Vi har kjøpt varmepumpe. Jada, vi er sikkert snart de siste i landet uten. Men det skal sies at det gikk rasende fort å bestemme seg når vi først fikk besøk av selgere. Hyggelige var de, og vi ble overbevist, gitt. Jeg husker ikke navnet på varmepumpa en gang. Derfor er det like greit å lage en link til den, tenker jeg. Jeg er igrunnen litt spent på om vi virkelig vil spare så mye strøm som selgeren sa. Vi merker vel ikke så mye før til vinteren, nå er det jo tiden for å skru av alle varmekabler likevel.
…når vi syr anorakk. Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel med dette prosjektet, men jeg får ånden over meg innimellom. Denne gangen syr jeg to på én gang, jeg tror begge skal bli gaver. Så får jeg heller investere i stoff og tilbehør en gang til for meg selv.
Den eldste anorakken sprettet jeg opp i sine enkeltdeler og brukte som mal for å klippe til de nye. Den forrige jeg sydde ble litt større en originalen, så denne gangen har jeg vært litt mer knipen i målene. Det er godt med romslige plagg, men det får da være måte på også.
Å sette sammen delene igjen er litt av et puslespill – hva skal syes først og sist, hva skal innenfor og utenpå og hvordan i all verden skal dette og hint løses? Men det går da fremover på et vis. Jeg er ikke noen kløpper med syteknikker og symaskin, men med god tid, litt tålmodighet og forholdsvis riktig verktøy går alt bra. Nå får jeg litt hjelp innimellom, både med pedalen på symaskinen og med montering.
Hjelpsomme Lukas – eller hunden som liker å ligge på noe
I helga fikk jeg sikk-sakket alle delene, sydd ferdig to hetter, to ermer, montert i ermene i én anorakk og frustet litt over symaskinen som har sett bedre tider. Jeg mangler fortsatt de knappene jeg helst vil ha, i tillegg til at jeg gjerne vil finne andre glidelåser og maljer. Det blir en ny detektivrunde på potensielle butikker den kommende uka.
Vi gikk en tur på stien i dag. Stien langs Stavsjøen. Det var tørt og tilløp til sol, så turen ble kjempefin. Fiskekroken havnet i nærmeste furu på første kast, så fiskingen utgikk. Men vann, kaffe og saft til henholdsvis Lukas, meg, Olav og Sondre var godt nok. Lukas fikk trene masse på å finne oss igjen når vi gjemte oss etter tur. Han ble også temmelig frustrert hver gang noen gikk – det var tydelig at han ville ha telling og kontroll på flokken sin.
Sondre og Lukas koser seg ved Stavsjøen
Hunden er helt utslitt etter de to timene i skogen – han har sovet siden. Spørs om han skal våkne til kvelds og holde skikkelig leven?
I dag har det vært én regnskur. Hele dagen. Uten opphold. Dermed ble det også mest innedag, med unntak av en handletur og en bestemor- og farvisitt. Etter middag (lammekoteletter med fløtepoteter, sukkererter, squash og sjalottløk) var det fristende å synke sammen i sofaen. Men jeg visste at om jeg gjorde det kom jeg til å sovne. Og det er jo litt dumt på en lørdagskveld.
Jeg tok i stedet med meg Lukas ut. Vi startet i skogkanten i enden av gata og gikk helt nye veier. I mer enn en time gikk vi i nærområdet – mest i skogen, men også på veier vi ikke har gått før. Det regnet og regnet. Men det var en veldig trivelig tur, dessuten med veldig godt fottøy. Jeg liker å gå tur i regn jeg, og nå har jeg en kompis som blir med meg når som helst!
I dag kjøpte vi sjampo til Lukas. Det hadde jeg nesten ikke trodd ville skje. Jeg har tidligere bare brukt vann når han har blitt dusjet. Men med avleiringer fra diverse festlige møkkadunger i pelsen følte jeg behov for litt mer vaske-vask. Med på kjøpet fulgte også balsam, så det var litt av en luksusbehandling som ventet i dusjen etter turen. Nå sprader Lukas rundt og lukter akasie-honning – no less!
Familien har benket seg for Melodi Grand Prix, eller Eurovision Song Contest, og her er det vel bare å smile og kose seg gjennom den kvelden. Lykke til og måtte den beste vinne 🙂
Sondre kom med dette bildet i dag. Han knipset det på hytta i vår. Lukas finner gjerne en solstripe på gulvet. Der ligger han og varmer seg, gløtter ut og sukker litt; blir det snart sommer, eller?
Blå himmel, kosehund
Jeg tror vi alle lengter etter varmen – og ikke minst til hytta! Jeg synes også Sondre har tatt et knakende godt bilde!
Jeg er ikke så ofte hjemme alene. Men nå er Olav på jobbreise, og jeg er hjemme alene til i morgen. Hjemme alene er kanskje å ta i, jeg må legge til med to gutter og en hund. Egentlig betyr det ikke så mye annet enn én mindre å dele jobbene med – matpakker, gymbager, lekser, middag, klesvask og turer med Lukas. Nå blir det selvsagt også én mindre å dele all kosen med. Og det vet Lukas å utnytte. Gjett hvor han har slått seg til ro for kvelden?
Kan ikke jeg få sove her da…?
Neida, pappan… han skal ikke sove der 🙂 Men han andre luringen som skimtes i bakgrunnen tror jeg det blir vanskeligere å flytte på.
Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.
Glede: Markjordbær i hagen – selve smaken av sommerGlede: Liljekonvall er nydelig i buketter på bordet, og med himmelsk lukt!
I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.
Lykke: Lukas med det mest grisete griseøre man kan forestille seg
Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.
Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!
I all hemmelighet prøver jeg å gå ned i vekt. Ikke si det til noen, altså 🙂
Vel – jeg har innsett at de snikende ett kilo her og ett kilo der har blitt til ganske mange for mye. Jeg ruver ikke akkurat i terrenget, så et ti-talls kilo til overs har ikke mange centimeter å fordele seg på. Jeg synes jo det er kjempeenkelt å knipe inn på mengden inntak en dag, og det vises fort på vekta. Men så jevner det seg så alt for fort ut igjen. Så den saken er grei; å ta av er ikke gjort på et par-tre dager.
Jeg har endt opp med å telle. Ikke noe avansert opplegg, ingen veiing av mat og ingen ja-mat og nei-mat. Men jeg bruker en tabell, skriver opp alt jeg putter i meg og prøver å holde meg innenfor et anbefalt antall kalorier. Det går ganske greit, og det går faktisk smått om senn nedover – jeei!
Og så var det det med trening da. Nå er jo volleyballsesongen slutt og dermed blir jeg ikke tvunget til å trene. Men hunden må jo på tur og det får bli litt lengre turer enn nødvendig, tenker jeg. Det er litt kjipt at behovet for energi øker med treningsinnsatsen og “flinke” dager orker jeg nesten ikke å gjøre noe ekstra.
Målet mitt er trivsel innen sommeren er over. Jeg tror ikke jeg blir noen Barbie eller supermodell, gitt. Alt jeg greier i tillegg til det fornuftige får være bonus. Kanskje jeg kan bli brun på t-skjorteområdet i år?
Vi måtte selvsagt på snarvisitt innom lille Ida før vi reiste hjem i dag. Og hun er selvsagt like bedårende vakker som sist. Det er en del morsomme ansiktsuttrykk etter hvert – regner med det blir flere med tiden!
