Month: August 2010

Pingle eller GoreTex®

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Fancy greier

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser

Summetone

I fjor høst, omtrent på denne tiden, hadde jeg en liten tur til hytta helt alene. Ennå hadde vi ikke fått strøm, og innredningen var det så som så med. Men jeg puslet med mitt om dagen, og overnattet i hytta likevel. Oppe på hemsen. Det regnet utrolig mye, og det var kjempekoselig å ligge der i mørket og høre på været. Ingen andre var der den uka, så det var ikke mye annet å høre eller se.

Jeg våknet litt utpå natta av en irriterende lyd. Det hørtes omtrent ut som lyden av et kjøleskap. Men noe kjøleskap hadde vi jo ikke. Ikke noe annet som laget kjøleskapmotorlyd heller, for den del. Jeg ble liggende og lytte – hva var dette for noe? Lyden kom ikke bort, og den ble selvfølgelig mer og mer irriterende. Jeg sovnet vel omsider, når jeg klarte å kose meg med lyden av regn i stedet.

En liten trompetist inni øret?

Dette var den første gangen jeg reagerte på denne lyden. Men den var nok dessverre kommet for å bli. Jeg har tinnitus. Fortsatt er det sånn at det er til å leve med, og som regel er det nok “motlyd” i omgivelsene til at jeg slipper å bli gal. Men noen ganger – spesielt om natten – klarer jeg ikke å koble ut lyden, den blir sterkere og sterkere jo mer jeg hører etter. De fleste har kanskje opplevd (forbigående) summetone inni hodet, i øret. Det er en lignende lyd jeg hører, men den er veldig høyfrekvent – høyere i tonen enn jeg tror jeg er i stand til å oppfatte som reell lyd.

Jeg har så vidt snakket med legen om det. En vakker dag må jeg nok ta en ny prat. Kanskje kan det gjøres noe med det, kanskje ikke. Det spørs om mp3-spilleren min er skyld i hele greia. Jeg kan ikke komme på noe annet, i alle fall.

En litt av hvert-hund

Lukas har vært på utstilling i helga. Fortsatt er han bare valp, så fortsatt teller ikke bedømmingen offisielt. Denne gangen fikk vi litt mer tilbakemeldinger, og ser at vi må gjøre et stykke arbeid hvis vi skal fortsette med utstillinger når han blir voksen. Begge dagene ble han tredje beste hannhund, og det er vel kanskje ikke så aller verst?

Kraftig hanne, en aning høy på bena, vakkert mask. hode, bra øyne, ører, hals, overlinje, ganske bra haleansetning, velkroppet. Kunne vært noe bedre vinkel, bra pelskvalitet, skulle ønske noe bedre bev. Bra gemytt.

Bedømmelse dag 1 – dommer Eeva Rautala

Nice head and expression. A little short in neck and upright in shoulders. Needs a lot more ring training. In heavy body condition and needs a better coat. Not moving good.

Bedømmelse dag 2 – dommer Harry O’Donoghue

For mitt fullstendig uvitende utstillingshode ser det ut som han har flott hode. At pelsen trenger tilsyn visste vi fra før. Trening i ring har vel verken han eller vi – det får vi nok ta en runde på. Jeg aner ikke hva bedre vinkel og høy på beina betyr – er han feil proporsjonert, liksom? Det kan vi jo ikke gjøre noe med uansett. Vi skal på siste valpeshow neste helg, så da får vi se. Men uansett hva hvilken som helst dommer sier – han er den aller skjønneste, koseste kompis! Og det var så godt å få ham hjem igjen.

Lukas soler seg på terrassen – ser litt molefonken ut – uenig med dommerne?

Den store barnedåpen

I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var

Nydøpt Ida og oldemor i kirka

Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:

Nydelig Ida-portrett på kjempegod marsipankake

Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.

Bokskattejakt

Mamma har ryddet bokhyller, og jeg fikk fritt leide til ryddeområdet. Jeg har nemlig litt plass til overs i bokhyllene på hytta etter at guttene fikk hyller på rommene sine, alle Donald-permer og -bøker og alle barnebøker kan dermed flyttes dit.

Det var litt ymse å finne i mammas lager, både spenning, drama, lyrikk og dokumentar. Jeg plukket med noen etter morfar (som var en lesehest – det er kanskje derfra mamma (og jeg) har fått det?) som jeg tror det kunne være kjekt å få tid til å lese. Kanskje når jeg får meg hengekøye eller hammock på den fine verandaen?

Kasser og poser med bøker – bare å velge

Noe må man henge fingrene i når minsten er borte også – jeg savner Lukas noe aldeles grusomt! Men jeg har fått ferdig gulvet på hemsen, og jeg har pusset vinduer. Det er da noe.

Kompensasjon

Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.

Tanja hilser på Lukas, Lydia ser på

Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.

Halla på'rei, søta! Skal vi leke...?

Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!

Tante låner bort dåpslue til lille prinsesse Ida

Stikkekompis

Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!

Pinnsvinet og Sondre