Month: January 2011

Tilbake på skolebenken

Så havnet jeg på skolebenken igjen, gitt. Jeg har omsider kommet frem til at jeg ikke har vondt av å lære mer, og jeg har fått lov å følge forelesninger i arbeidstiden. Dermed skal jeg nå lære om Planlegging og drift av IT-systemer – som i grunnen er det jeg jobber med til daglig. Heldigvis for meg er ikke dette det jeg skal lære:

Hjelp, dette er nok ikke noe for meg...

.. men dette:

Læreboka – det er bare å lære det som står i den

Det hjelper å ha kjennskap til stoffet i praksis, og det hjelper veldig at Kolla også tar dette faget sammen med meg.

En trøst å ikke være alene

Jeg tror det skal bli både morsomt og greit å følge med fremover. Skoledager er hver tirsdag og fredag frem til påske. Om jeg tar eksamen i mai gjenstår å se…!

Takras og verandatest

Takraset kom på hytta nå i mildværet. Jeg har holdt et øye med webkameraet de siste dagene, og vært litt spent på om (og når) raset skulle komme. Det er ganske tydelig forskjell på snømengden før og etter…

Mildvær og snøsmelting og nesten vårstemning på verandaen

... en time senere, etter at takraset gikk, så det slik ut

Foreløpig må vi se det som en bra test av verandaen – ettersom den vitterlig fortsatt står, så er den vel godt nok dimensjonert for slike uunngåelige fenomener. Så må vi også bestemme tid for en tur snart så vi kan prøve å kvitte oss med litt av snøen.

Lukas og Ludde

En av tingene jeg klarte å glemme på forrige Ikea-tur var en gave til Lukas. Derfor måtte jeg selvfølgelig dit igjen så snart jeg kunne. Jeg klinte til og kjøpte et Ludde-skinn til ham (tro det eller ei, det var det aller siste de hadde!). Sånne har alle ungene fått av meg, så det er vel bare rett og rimelig at minsten også får ett? Og for en glede… eller…?

Hva er dette da? Noe jeg kan slåss med kanskje? Artig!
Joda mamma, fint skinn det der. Finfint!

Er det greit om jeg ligger her litt, eller? Fin pose, mamma!

Nå har det faktisk gått seg litt til, altså. Posen dro Lukas med seg opp på skinnet, deretter kunne han ligge oppå begge deler. Etter at jeg fjernet posen så omsider Ludde ut til å ha blitt godkjent.

Helseundersøkelse

Norges veterinærhøgskole (NVH) tilbyr web-baserte helseundersøkelser for hund i samarbeid med Norsk Kennel Klub. Målet er å bidra til en best mulig helse, atferd og velferd for våre hunder.

... kikke i ørene skal de visst også – hrmf ...

Jeg synes det er vel verdt innsatsen å svare på en sånn undersøkelse, for alle ønsker vel å ha verdens sunneste og gladeste hund? Bruk denne linken for å svare på undersøkelsen for Cairn Terrier eller se på hovedsiden for å finne undersøkelse for din rase.

Blåhålke

Det er nesten en ny opplevelse med mildvær. Både november og desember har vært beinkalde. Starten på januar har også vært forholdsvis kald, selv om det ikke har vært så bitende som før nyttår.  Fredag kjørte jeg hjem fra jobb i 11 minusgrader, så her svinger det fort. Søndag kom temperaturen opp i hele 7°C og med regn attpå. Da er det ikke så rart at det blir is her og der. Jeg klarte ikke en gang å krysse gangveien på tur med Lukas – runden vår ble til en  stripe, langs snøkanten.

Best å holde seg på kanten der det er litt snø fortsatt...

Nå er det heldigvis strødd, det hjalp litt. Men fortsatt bør man stabbe avgårde med pingvinskritt for å være sikker. Ikke elegant, men heller det enn beinbrudd!

Forsinket middag

Jula ble så stappfull av folk, hendelser og ikke minst av mat at vi fikk rett og slett ikke plass til vår tradisjonelle femtedagslaks. I dag ble dagen for å ta igjen det forsømte. I dobbel forstand faktisk – farmor (som måtte holde seg hjemme i jula etter et fall) kom til middag og fikk dermed et snev av julefeiring sammen oss. Lukas fikk sin andel han også, selvfølgelig. Hans var ukrydret og kokt i stedet for ovnsbakt, men det kom ingen klager!

Lukas nyter en porsjon nykokt laks

For mange år siden arvet Olav et servise etter sin bestemor, og en del av tradisjonen har vært å ta frem dette når vi har mange middagsgjester. Serviset er komplett til 12 med alle mulige tallerkener, serveringsfat, skåler, mugger og sånn. Jeg synes det er veldig fint, et koselig servise som vi ikke bruker til hverdags men som fortjener å komme frem fra skapet jevnlig. Serviset har gullkant, og det passer dermed ganske godt sammen med dekketallerknene vi fikk til bryllupet vårt. De er i kraftig keramikk med en mørk gullfarge, nesten bronse. Koselig å dekke litt fint bord noen ganger når ikke hverdagsstresset henger tungt i kroppen.

Det gamle serviset oppå de noe nyere dekketallerknene

Maten smakte forøvrig kjempegodt, nå kommer desserten! God søndag 🙂

På flytte- og shoppefot

Søster har fått seg nytt bosted, og vi har vært sjauere i dag. Noen av oss, i alle fall – det blir fort litt “den halte leder den blinde” når vi stiller alle mann med dårlige armer, rygger, haler og bein. Men til sammen ble det et hiva lag av arbeidslyst. Mange små gjør monn til sammen. Gratulerer med flott leilighet!

Årets første tulipaner – Ikea, 39,- for 15 stk – billig og kjempekos!

En svipptur innom Ikea (der jeg egentlig glemte alt jeg skulle ha) blir straks morsommere når Tobias er med. Ikea er nemlig en plass godt egnet til å leke gjemsel, visste du det?

Tobias finner mange gjemmesteder på Ikea

Lørdagskvelden venter med pizza i ovnen – god lørdag til alle!

Ut å trimme folkene

Lukas ser ut til å tro at vi har tørna helt. De siste dagene har vi jo oppholdt oss i yttergangen mer enn på stua. Og han synes nok vi foretar oss mye rart. Det smaker ekstra godt med litt ekstra lang tur når folkene er litt sprø, virker det som. Se her, jeg skal vise dere litt av verden utenfor, ser det ut som han prøver å si. Og han har jo veldig rett i at det er mye bedre å være ute enn inne.

Sondre har lurt Lukas ut i djupsnøen

Jeg har noen sykmeldingstimer et par uker, mens jeg prøver å bli bra i rygg og hale. Det betyr et par timer ekstra med rester av dagslys hver dag, og det vet vi å utnytte. Det kjennes bra å både følge  legens formaninger om trening og Lukas sine ordløse (men ikke lydløse) hint om at det passer med enda en tur.

Mye snø som klumper seg i pelsen når det er litt mildt i været

Vi har omsider basket oss hele veien rundt Stavsjøen i vinterskog. Det var ikke noe særlig til sti hele veien, tydelig at folk har startet i en ende og gått et stykke for så å snu. Men nå er det tråkk hele runden. Tipper vi tar turen i løpet av helga igjen.  Lukas visste utmerket godt at vi skulle innom boka, i alle fall.

Her er'n, mamma. Skriv navnet mitt!

Litt nedtur at det ikke var noen bok i kassen, men det er vel en sommergreie å skrive navnet sitt der. Vi har fotobevis i stedet vi.

Lukas nyter utsikten omtrent halvveis rundt sjøen
Det vises vel at vi koser oss på tur? God temperatur og glad Lukas som får masse godbiter

Godt begynt

Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!

Innredningen er stort sett på plass

Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂

Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen

Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.

En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset

Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…

Lukas kan snakke

Lukas er overlykkelig hver gang vi kommer inn døra. Da logrer han med hele kroppen – bokstavelig talt. Eller hver gang han får løpe ute – han er aldri langt unna oss, sjekker stadig at vi kommer etter.  Og hvis vi sitter i ro for lenge, ja da vet han å si fra. Mest til meg da – han har forlengst konkludert med at det er bare jeg som virker. Han bestiller tur, eller han bestiller mat. Jeg tror ikke det er så lenge før han sier “mamma” 😀

(beklager mørk video – sånn blir det på kveldstid i lampelys med min lille Ixus – noen som har en enkel metode for å lysjustere den opp litt kanskje, jeg er blank på videoredigering…)