… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi hadde en nydelig helg på hytta, men fortsatt er det litt tid å bruke opp før vi tar ferie. Selv om sommerværet er ganske opp og ned, så blir det ikke brukt like mye tid innendørs, med pc og med bilder. Jeg vil ønske alle en riktig god sommer, enten den tilbringes borte eller hjemme, om været er tørt eller vått. Husk at det alltids går an å gjøre noe annet en stund!
Sondre fylte en feriedag med vask og polering av sykkelen sin, han var veldig fornøyd med resultatet etterpå.
Mens han snublet frem og tilbake for å finne polish og kluter og alt han trengte, humret jeg litt for meg selv. Sondre har nemlig en egen evne til å gjøre som han som ler tre ganger av en vits; når den blir fortalt, når han får den forklart og når han forstår den. Følgende samtale fant sted på en biltur for ikke lenge siden:
Olav: Vet du hvordan du kan se på en bil at den er fra Polen?
Sondre: Neei…
Olav: Du ser det po’lakken
Sondre: Å, hahahaStille – ganske lenge
Sondre: Ååååh! På lakken, ja!
Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.
En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.
Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:
Den lille Ole med paraplyen
Tekst: Peter Lemche, 1873
Melodi: Ole Jacobsen, 1873Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.
Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?
Plutselig dukket sola opp igjen, da vi omsider hadde bestemt oss for å ta en badetur i Pirbadet. Bilen ble stappet full av unger, badetøy, håndklær og hund. Og så dro vi. Men den sola var innmari iherdig, og jeg syntes det var aldeles uforsvarlig å etterlate hunden i bilen for å svale meg selv i basseng. Dermed ble det en nesten-badetur på meg, og en lang spasertur på piren og havna for Lukas. Vi hadde med oss vann, fant både gress og skygge, og hadde i grunnen et par trivelige timer med Munkholmen som kulisse.
Gutta var svært så fornøyd med badeturen, og det var jo bra. Kveldsturen gikk Lukas og jeg i Estenstadmarka, der vi nå har blinket ut en ganske passe liten times-løype. Der er det en fin kulp som Lukas kan drikke av også, veldig kjekt på en sånn tur. Men bare vent – til helgen skal vi nok finne sjøen og plaske litt vi også.
Da vi flyttet måtte jeg selvfølgelig også tømme fryseren. Og det kan jo ofte by på overraskelser. Jeg hadde boks etter boks fulle av tyttebær – jeg har trolig vært overivrig til å plukke ett eller annet år. Ikke husker jeg når det var, men når det gjelder holdbarheten til tyttebær er jeg ikke så veldig bekymret. Jeg leste en gang at tyttebær inneholder utrolig store mengder naturlig konserveringsmiddel. Hadde samme mengde vært tilsatt kunstig, så ville det vært forbudt å selge som menneskemat.
Men altså – jeg hadde mye tyttebær. Og jeg tror ikke tyttebærsyltetøy er særlig lett omsettelig her i familien. Så jeg bestemte meg for å lage likør av dem. Ikke at det går så mye likør heller blant husets beboere.
Oppskriften er veldig enkel:
Jeg kjøpte 60% sprit på Polet, men det går helt fint å bruke mindre sterk eller annen sprit også, eventuelt noe med en smak du vil ha sammen det sukker- og bærsøte. Vodka eller rom kanskje? Du må bruke glass eller flasker som er helt tette, for én gang i døgnet skal det snues på hodet. Det er en form for sakte risting, og for å få med alt sukkeret. Glasset kan gjerne stå i minst en måned, det har ingenting å si om det står i tre måneder. Men deretter bør du tenke på å sile innholdet over i flasker. Bruk en gasklut eller lignende, pass bare på at det ikke er smak eller lukt i tøyet du siler gjennom. Kaffefilter er litt for tett, og jeg synes det blir papirsmak av det, så se om du finner egnet tekstil.
Nå når sommeren er her er det kjekt å tenke på om man vil plukke bær til likør. For ikke å glemme plommer – både lyse og mørke plommer kan bli til delikat og god likør, oppskriften er den samme. Er du i det eksperimentelle hjørnet, så kan du lage likør av en hel masse morsomt. Frukt, for eksempel epler, fersken eller appelsin gir gode resultat. Husk da bare å dele frukten i biter hvis det er store enheter. Kaffebønner går også an å bruke, da bør du prøve å knuse noen av bønnene og la gjerne glassene få omtrent 6 uker på seg. Det er mange som tilsetter en vaniljestang i glasset med kaffebønner. Kaffelikør er jo faktisk ganske godt!
Du vil bli imponert over de vakre og klare fargene de ulike likørene får! Let etter fine flasker, lag din egen fantasi-etikett, og voilà – du er likørprodusent!
I dag fyller Jorunn 80 år. Min svigermor, Olav sin mamma, gutta sin farmor. Det må jo kalles en skikkelig runddag, et skikkelig jubileum og en skikkelig milepæl. På lørdag inviterte Jorunn til bursdagsfest, der en hel masse gjester fra fjern og nær kom for å gjøre stas på jubilanten.
Nesten litt rart at det ble tid til selskap, for Jorunn er alltid på farten. Enten på turer og utflukter, på dans, på møter eller messer, sprek som få og med et smittende smil og humør. Det stemmer egentlig ikke med teorien om en 80-åring.
Det kom overraskelsesbesøk på bursdagsfesten – seniordanserne dukket opp med musikk, roser og en livat forestilling på parkeringsplassen. Og Jorunn svingte med i dansen.
Jeg vil også danse på min åttiårsdag! Hjertelig til lykke med dagen, Jorunn!
Glem Clas Ohlson, glem Jula, glem Biltema. For gutter i familien min er det bare én butikk som teller, nemlig Teknikmagasinet. Skal det shoppes, så skal det være dingser. Nemlig.
Det mest brukte leketøyet Tobias noen gang har hatt er en magnetkulekube. Denne gangen investerte han i en enda større MagnetiCube. Ikke så dumt å ha noe å pusle med når det er iskald sommerferie.
Det skal ikke være enkelt! Jeg har innimellom hatt mine kommerser med ICE om nettet på hytta. Stort sett har det fungert som det bør. Men her om dagen ble jeg nokså overrasket over å oppdage at forbruket for juni måned hadde oversteget 12,6 GB. Det kunne da ikke være mulig, ettersom vi knapt har vært innom hytta den måneden. Det er rett og slett ikke noe som bruker – eller kan bruke – nett der når vi ikke er til stede. En nettside hos Telenor viser omtrent hva du kan gjøre på nett innenfor de kapasitetsgrensene som finnes. Her er et eksempel:
12 Gigabyte er cirka:
Og hvordan skulle vi liksom hatt mulighet til å bruke denne mengden nett? Jeg regnet derfor med at en kjapp telefon til ICE sin kundeservice ville resultere i en “oj, beklager, her har det skjedd noe feil” eller tilsvarende unnskyldning. Og at jeg ville få tilbake den kapasiteten jeg betaler for.
Den gang ei, gitt!
Ei (sikkert søt og trivelig) jente kunne fortelle meg at de ikke tar feil. De hadde målt mitt forbruk, og de hadde rett. Jeg fikk beskjed om å lese av ESN-nummeret på modemet. Jeg måtte da fortelle at dette ikke lot seg gjøre, ettersom det befinner seg på hytta, 20 mil unna. Men jeg kunne forsikre om at jeg ikke hadde byttet modem eller nummer, og hvis ingenting var endret i deres registre, så har det modemet fortsatt samme nummer som det de har skrevet ned. Dersom ESN-nummeret på mitt modem stemte med deres registre, så var det ingenting de kunne gjøre, sa jenta. Bortsett fra å blokkere nettet, da. Det syntes jeg var en god idé – steng nettet, så vil det i alle fall ikke påløpe noen ekstra tellerskritt når vi ikke er på hytta.
Jeg ventet et lite døgn før jeg ringte dem igjen. Nettet var jo aldeles ikke stengt, så jeg syntes nå det var åpenbart at det forelå en teknisk feil hos dem. De registrerte rett og slett forbuk for noen andre på mitt abonnement. Dette ville de sikkert bli glad for å bli gjort oppmerksom på, og nå ville jeg nok få en unnskyldning, tenkte jeg.
Men igjen – den gang ei!
Den samme (!) jenta kunne nå fortelle meg at nettet var blokkert dagen i forveien. Hun satt faktisk og så på at det var blokkert! Jeg forsøkte å fortelle henne at jeg faktisk satt og så på at nettet var oppe, men det ble (ikke en gang høflig) avvist som umulig. Jeg fikk fortsatt anbefaling om å lese av nummeret på modemet, noe jeg igjen prøvde å forklare som både vanskelig og helt overflødig. Nettet mitt er oppe, dere har stengt noen andres nett, sa jeg. Det samme nettet som dere har målt den store kapasitetsbruken på. Nei, det er umulig, sa jenta. Snakk om å stange hodet i veggen. Jeg spurte om å få snakke med en tekniker. Umulig, sa jenta. Jeg spurte om å få snakke med hennes overordnede. Umulig, sa jenta.
Jeg gjorde oppmerksom på at jeg regnet med å ikke motta noen faktura for abonnementet så lenge nettet var blokkert. Men det viste seg at det også var umulig. For selv om jeg ikke kunne bruke nettet, så måtte jeg fortsette å betale. Hvis jeg ikke sa opp abonnementet, da. Og det syntes jeg etter denne behandlingen var dagens beste forslag. Si opp, steng, slett! sa jeg til jenta. Og dermed var samtalen over.
Nå kunne jo dette vært slutten på historien, men det var det nok ikke. Ganske snart fikk jeg en epost fra den samme frøken:
Jeg hørte med min sjef, og vi kan ikke avslutte ditt abonnement før vi har riktig esn nr.
Du vil da få månedlig faktura til du tar kontakt med oss med esn nr som står på modemet ditt.
Noen som forstår at jeg følte trang til å rive meg i håret? Men så har det seg slik da, at søster tilfeldigvis var på hytta. Og hun fikk det ærefulle oppdrag å skaffe jenta det nummeret hun så inderlig trengte. Og gjett hva? Det var det samme nummeret som de hadde i sine registre! Snedig, ikke sant? Abonnementet ble dermed stengt. Jeg får ikke flere fakturaer, og heller ingen flere påstander om overforbruk.
Men nett, det har jeg – i alle fall ennå, fire døgn etter at det ble stengt. Fortsatt tikker bildene fra webkameraet på hytta inn på hjemmemaskinen. Fortsatt har jeg ip-adresse og fortsatt kan jeg koble meg opp. Ædabæda, ICE! Denne gangen tok dere grundig feil!
traceroute to xx.xxx.xx.xxx (xx.xx.xx.xxx), 30 hops max, 60 byte packets
1 xxxx-gw.xxxx.no (xxx.xx.xx.1) 0.868 ms 0.840 ms 0.827 ms
2 xxxx-gw2.xxxx.no (xxx.xxx.xx.xx) 1.590 ms 1.604 ms 1.595 ms
3 xxx-gw1.xxxx.no (xxx.xx.xxx.xx) 94.132 ms 94.123 ms 94.108 ms
4 ge-0-0-0-20.cr1.td.no.catchbone.net (193.156.93.3) 0.650 ms 0.659 ms 0.650 ms
5 te0-0-0.oslo-oslos3da-pe6.as2116.net (195.0.240.74) 7.915 ms 7.922 ms 7.911 ms
6 xxx.xxx.xx.xx (xxx.xxx.xx.xx) 8.525 ms 8.320 ms 8.602 ms
7 * * *
8 ip-xxx-xx-xx-xxx.dialup.ice.net (xxx.xx.xx.xxx) 8.199 ms 8.238 ms 8.233 ms
9 ip-xxx-xx-xxx-xx.dialup.ice.net (xxx.xx.xxx.xx) 89.557 ms 91.908 ms 103.837 ms
grete@****:~$ date
Fri Jul 1Wed Jul 01 23:51:58 CEST 2011(jeg maskerer ut ip-adressene jeg, så ingen finner ut at de virkelig skal stenge nettet mitt!)
Noen ganger lurer jeg på hvordan steder får navnet sitt. Det er ganske åpenbart i blant – vik, eide, bukt, hammer og så videre, med litt fantasi attåt. Så når et vann får navnet Vatnevatnet, da er det ingen tvil om at det er vatn med i bildet! Tobias, Lukas og jeg ruslet en tur langs Vatnevatnet der slektstreffet foregikk forrige helg. Det er faktisk en tømmerstokk de sitter på, det må ha vært et voksent tre en gang.
