En dag her forleden var jeg skikkelig oppesen og erklærte at jeg var ferdig med alle mine pågående strikkeprosjekter. Sannelig var jeg tøff da altså! Etter den dagen teller jeg pr. nå 7-8 godt påbegynte arbeider, og det står stadig flere på ønskelista. Jammen fikk jeg den inspirasjonen jeg etterlyste. Og hva skjedde med å gjøre ferdig én og én ting, liksom?
Jeg har en del saker som må bli ferdig. Og så har jeg noen jeg veldig gjerne skulle hatt tid til. Det er noe med den der jula som plutselig dukker opp; jeg mister antagelig noen dager eller uker når jeg skal skifte ut kneet mitt, så i år blir det virkelig julekvelden på kjerringa-syndrom for min del … Men jeg fryder meg over hver strikketime jeg, så egentlig er det ikke noe synd på meg 🙂
Month: October 2015
Nytt kne
Dato for kneskifte er satt til 16. november. Det skal bli godt å kvitte seg med det vonde, så får jeg krysse fingre for at det nye blir både holdbart og smertefritt i lang-lang tid! Og sånn ser altså delene ut:
… og så håper jeg selvfølgelig at rekonvalesens=strikketid 😀
Endelig Sherlock!
Første juledag blir nærmest en merkedag i år, da kommer omsider den lenge etterlengtede nye sesongen av Sherlock på TV. Bildene så langt viser at den ihvertfall delvis vil være satt til Victoriatiden. I 2016 kommer det så tre nye episoder. Vi må altså vente litt på resten av episodene, men vi settes i alle fall i stemning så snart julemiddagen på det nærmeste er fordøyd.
De eminente skuespillerne Benedict Cumberbatch, Martin Freeman og Rupert Graves blir å se også denne gangen.
Jeg gleder meg 🙂
Frøkenskjærgårdsgenser
Veslejenta må vel også få seg skjærgårdsgenser, tenkte jeg. Med litt restegarn i hylla som utgangspunkt ble fargekombinasjonen denne gangen rosa-lilla og mye tynnere garn enn det vi store jentene har. Gleder meg til å overrekke den også jeg 🙂
Visittkort
Jeg fikk en gang et fantastisk kunstverk av Ida Sofie, og etter å ha tenkt på det en stund har jeg nå brukt dette på mine splitter nye visittkort. Disse skal jeg hekte på saker og ting som jeg gir bort, sånn at gleden kan spres til flere 🙂
Ser man riktig godt etter, så vises det at selve tegningen er glossy lakkert. Og for de med ekstra godt syn er også teksten på baksiden leselig: Forsidebildet er tegnet av Ida Sofie (3 år) med tittelen “Bestemor strikker”. Det fortjente å bli nærmest udødeliggjort dette!
#rettogvrangpartysjø
Hvordan ser et typisk bord ut på strikketreff? Jo – omtrent som dette! Lekkert garn kommer frem, noe godt i glasset og masse kos omkring; det er oppskriften på en helg som huskes.
Frokosten startes naturligvis med bobler i glasset, hvem bruker ikke å ha det liksom …
Et hjemme-hos-party krever sin vert(inne) og Gry Hege har sannelig stått på og fortjener all heder og ros for kost & losji & underholdning – upåklagelig luksus, vil jeg si.
Til og med shopping var tilgjengelig med besøk av herlige Våppi og hennes kjoler, skjørt og smykker.
Et utvalg av de fargerike jentene på det nye hobbyloftet; der det er hjerterom er det trangt, var vi enige om. 
Og Tone bestemte at vi tok oss best ut i sort-hvitt! Disse jentene er herlig reisefølge både på tur og i de daglige strikke-rundreisene 🙂 Vi sees når pinnene krysses igjen!
Min nye (gamle) dokke
Jeg har kjøpt meg ei ny Tjorven-dokke! Dagens moderne variant er litt mer lubben, men med det samme festlige fjeset som jeg husker fra mer enn 40 år siden. Og denne gangen er Tjorven lyshåret 🙂
Jeg oppdaget nemlig at det går an å få kjøpt Tjorven fortsatt! Så nå har jeg en ny-gammel dokke i helt passe størrelse. Jeg har klekket ut en hel masse strikkeoppskrifter og jeg akter å forsyne Tjorven med en passe garderobe etter hvert. Kanskje jeg til og med klarer å sy det som ikke kan strikkes. Så har Ida Sofie noe nytt og spennende å stelle med når hun kommer på besøk til bestemor!
Historien om dokka mi
I riktig gamle dager hadde jeg ei dokke som jeg virkelig elsket å pusle og leke med. Alle hadde Tjorven, men min var en litt annerledes variant i samme størrels og hun var
negersort. Hun var praktfull! Jeg strikket og sydde klær i massevis til henne. Til og med sokker med skikkelig hæl fikk hun. Jeg ønsket meg utstyr til bursdager og jul, og husker særlig at jeg en gang fikk en bunad til dokka mi. Hun skiftet nok navn til stadighet, men jeg tror innerst inne hun het Mirabell – er ikke det vakkert, så vet ikke jeg! Det er i alle fall navnet jeg sirlig har skrevet inn i fotoalbumet der det eneste bildet av dokka befinner seg.
Alle klærne hadde jeg i en liten blå plastkoffert som jeg en gang fikk fra et flyselskap (lurer på om det var Braathens SAFE?) og alt ble brettet og lagt pent på plass når dagens omkledninger var gjort.
På omtrent samme tid hadde jeg hamster. Vesle Nusse, som var født med bare tre bein og derfor var litt billigere å kjøpe på dyrebutikken. Hun var også en skjønnhet, og til stadighet slapp jeg henne ut av buret sitt så hun kunne løpe rundt på rommet mitt. En morgen fant jeg Nusse inni kofferten med dokkeklærne. Hun hadde gnaget seg en finfin gang gjennom plagg etter plagg, tygd istykker det som kunne deles opp og laget seg et deilig lite reir midt inne i alle ull- og stoffibrene. Nei og nei!
Jeg tror Mirabelle etter hvert ble delvis amputert av en hund, og jeg begynte å bli så stor at jeg ikke lenger lekte med dokker. Helt til nå …
Høstantrekk
Det ble enda et sikksakkskjørt. Og støvelkanter. Grått er ikke akkurat en gjenganger eller en favoritt i garderoben, men du verden så anvendelig. Restegarn etter fjorårets islender til en femtiåring (Drops Karisma) holdt akkurat til dette settet.
Noen knæsje strømper kan kanskje lyse opp antrekket litt?
Må vise frem det brune også, med støvelkantene på de fiiiiiine nye støvlettene mine 🙂 (Ikke se på beina, se på skjørtet – og føttene!)
Også jeg …
… kaster meg på bølgen og strikker sikksakkskjørt. Jeg kan ikke noe for det, synes det er grisefint! Jeg hadde litt rester av Drops Karisma i lys brunt liggende, og det kan i alle fall bli take #1 av dette skjørtet. Strikkebagen har jeg kjøpt av Ann – Pinneguri, kjempefin og passe til et sånt prosjekt.
Den nakne sannhet
Helt fra glidelåsen (den sammenskrudde ryggen) og ned til fotsålen er det fortsatt mine bein hele veien. Men nå er jeg i gang med løpet for operasjon og utskifting av kneleddet.
Jeg er ekstremt spent på denne operasjonen, men kan ikke annet enn håpe på et smertefritt kne om en stund. Det er liksom målet; at det blir stivere og at jeg ikke blir noen idrettsstjerne får heller bare stå sin prøve.
Første omgang er en drøss med prøver og Pasientskole. Deretter får jeg dato for selve operasjonen. Jeg ønsker meg lykke til!