Årsmøterapport

Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑

Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!

Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.

Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.

Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.

Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!

Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.

Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.

Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.

På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)


Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍

Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.

Lakokkaratsja altså!

Møtet er satt, tiaraen er på – skål og velkommen!

Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.

Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!

Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.

Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!
Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.

Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:

Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæring
Gry Hege briljerte ved symaskinen
Margot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!
Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinen
Det ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.
En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃

Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂

Sjalet som forsvant

Go’jentene med de fineste sjalene i varmeste Narvik

Før strikketreffet i midnattsolens Narvik laget gjengen like sjal – Horseshoe Bay – som vi spradet rundt med i junivarmen. Og varmt var det! Så varmt at det liksom ikke var påkrevd med sjal. Kanskje det er derfor jeg klarte det kunststykke å miste mitt …

I midnattsolens rike, på toppen av fjellheisen i Narvik med Gry Hege

Jeg vet jeg hadde det rett før avreise fra hotellet da vi dro hjem, så det forsvant enten i resepsjonen, på flybussen, på flyplassen eller på flyet hjem. Ingen etterlysninger har gitt resultat – flyselskapet har ikke engang svart på henvendelsene mine – så jeg ser ingen annen utvei enn å strikke et nytt.

Se denne herlige gjengen da! Klart jeg må gjenskape sjalet!

Skulle noen plutselig finne ut at de har et sjal for mye, så hadde det vært artig å høre om det.

Ministrikketreff


Samlingen av de fineste jentene på minitreff i Oslo gjorde denne novemberhelga til årets lyseste! Og så veldig mini var det heller ikke, vi var hele 19 stykker samlet, så det var ingenting å utsette på aktivitets- og lydnivå.  Den skjønneste gjengen!

Det var ikke mangel på underholdning heller 😉

Noe strikking foregikk faktisk også. Og Bente var fabelaktig vertinne med både kost & losji, husrom & hjerterom. Du store min som vi har kosa oss! Som alltid startet vi planlegging av neste treff straks vi møttes, og jeg gleder meg allerede 😍

Strikk i midnattsol

Endelig var helgen kommet. Og plutselig var den over. Her er et knippe gode minner fra en fantastisk treffhelg i Narvik der vi både fikk oppleve midnattsol, gnistrende varme, kurs, workshops, skravling, strikking, pynting av brud og ikke minst de aller, aller beste gjensynene ♥

Dette må være den mykeste harde kjernen jeg vet om! Fantastiske jenter alle sammen.

Turistattraksjon både i øvre og nedre del av bildet!

Margot og jeg var ute for å bidra på verdens Knit in Public-dag – i 27 graders varme. Hot, ja!

Mange, mange strikkeglade jenter på ett brett, det var nærmere 120 deltakere på treffet.

Dette var utsikten fra flyvinduet, fantastisk vær og Stetind i all sin prakt.

Ved bordene var det både strikk, skravvel og snavvel 🙂

Noen vet å spise ostepop med stil, man kan jo ikke risikere å få sånt på fingrene eller i strikketøyet!

Og så fikk vi endelig brukt sjalene våre og klemt litt ekstra på hverandre

Vi laget en bukett til den vordende bruden, og hemmeligheter i fleng ble planlagt mens vi skålte i smug på rommet.

Og endelig kunne vi overrekke teppet som vår felles gave til Renate – hun ble virkelig overrasket ♥ Nå gleder vi oss jammen til å se bilder fra bryllupet om en liten måned.

Vi hadde en fantastisk tur med gondolen til fjelltoppen. Her manglet ingenting, både midnattsol, varme, gode venner, smil og underholdning. Vi ser deg, Margot! 🙂

Festen fortsatte i fjellrestauranten, med både strikk & drikk.

Og det ble knipset utallige bilder av vakre mennesker og vakker natur. Og vakre strikkerier!

Mange har forelsket seg i Leah-genseren, dette er nok min genser på sitt aller flotteste med Renate som modell. Dette er virkelig en genser strikket av luft og kjærlighet ♥

Shopping hører med. Anita har sikret seg godsaker 😍

Og så fikk jeg trengt inn noen timer med kurs i spinning med håndtein. Utrolig artig, men veldig vanskelig!

Save

Save

Surprise!

Denne buketten med hemmelighetsfulle jenter inntok Trondheim på lørdag formiddag. Der holdt vi oss i skjul mens vi lekte turister, gikk på shopping og spiste lunsj.
tiara-nidarosdomen
I dag er det nemlig bursdagen til skjønneste Tone, og jeg var så heldig å få lov å være med på tidenes overraskelsesfest i helgen.
tone50
For å hedre jubilanten på den beste måten vi kunne komme på ble Tiaralosjen innstiftet, nærmere bestemt Tones Tiaralosje sjøh. Med ordensbånd og pynt, tiara og champagne, ble vi foreviget og behørig innrammet. Bildet ble overrakt på festen, som Tone visste absolutt null & niks om på forhånd.
tiaralosjen
Det var fabelaktig artig å få lov å være med på dette, disse herlige jentene er de beste av de beste, mine likesinnede når det gjelder strikking og håndarbeid og jammen når det gjelder humor & humør også. Jeg føler meg så privilegert som får henge med dere!

♥️ Gratulerer med runddagen, Tone! ♥️

Gul & kul

Det var Tone sin skyld at jeg falt for denne genseren, plutselig så det skikkelig kult ut med gult! Og da jeg trengte et feriestrikketøy som også kunne være OL-strikk falt valget på denne. Olav lurte på om jeg skulle strikke refleksvest …
gul-kul
Jeg har strikket enkel ribb i halsen, den er ikke så slapp som bildet kan antyde. Syns den ble ganske knallfin jeg. Den er strikket på pinne 3 og 3 ½ og er både myk og varm i Tumi – et deilig første møte med garnet for min del.

Tulliball-Ingrid

Vakre Gry Hege ønsket seg en Ingrid Pullover. Selv om hun muligens var i det fleipete hjørnet da hun sa at jeg kunne strikke den til henne, så syntes jeg det var både en aldeles glimrende idé og helt på sin plass å ta henne på ordet, raus som hun er på alle måter. Ikke minst har jeg gått til oppgaven med en viss ærefrykt – hvor mange feller kan man gå i når man strikker til en som er SÅ dyktig som henne, liksom?!
ingrid-tulliballPå #oslostrikk16 var det godterishopping så det holdt, og garnet som Gry Hege kjøpte ble med meg hjem, og til Svalbard. Jeg ble faktisk så godt som ferdig allerede før påske, men gikk tom for grått garn. Så da måtte jeg sitte og tvinne tommeltotter finne på noe annet å strikke på i ventetiden før ny forsyning av Kos & Tjukk i riktig farge var på plass.
ingrid-til-gry-hege
Her er et underveis-bilde – synd det ikke går an å vise frem hvor deilig garnet kjennes!
to-stk-ingrid
En liten sammenligning av min Swansea-Ingrid og den nye; ikke så helt enkelt å finne riktige farger, men jeg syns Tulliball-versjonen er vel så sprek!
ingrid-tradfestForrige helg kom Gry Hege på skravlevisitt til Tone, og garnet var medbragt. Dermed fikk jeg omsider fullført prosjektet.
ingrid-til-gry-hegeNå går pakken i posten og jeg biter negler mens jeg venter på dommen!

Jippi-Ingrid

ingrid-ny-hvitDette har jeg ventet på så lenge … Jeg kjøpte en hespe (bare én, har du hørt noe så tullete!) ufarget Jippi#oslostrikk16 og har igrunnen angret siden. Da sjansen dukket opp for å få supplert litt grep jeg den med begge hender! Nå har omsider håndbåret, deilig og mykt garn kommet hjem til meg, og jeg har startet på et favorittprosjekt som jeg håper å kose meg med lenge.
ingrid-bla-startDenne utgaven av Ingrid blir strikket med mye tynnere garn + pinner enn forrige, så jeg har brukt masketall til størrelse L. Fargene denne gang er veldig utypisk meg; den marineblå er et deilig Wollmeise-garn som Tone sendte meg da jeg var nyoperert (tusen takk igjen! ♥️) og det lyse blå er rester fra Ishavsgenseren. Jeg spekulerte lenge på hvilken tredje farge jeg skulle ha for å bryte opp litt, og endte opp med en mosegrønn (enda mer utypisk meg!) som jeg tror gjør seg bedre enn en tredje blåtone. Det kommer oppdateringer etter hvert!

Save

Save

Gjengjakken

Jeg har strikket en anselig mengde mariusmønstrede ting opp gjennom årene. Men jeg har aldri strikket marius til meg selv. Dette fant vi ut at vi skulle gjøre noe med, vi som reiste sammen fra #oslostrikk16. Både Tone og jeg har lyst på mariusjakke, mens Hanne vil ha genser. Og siden vi var en hel liten gjeng, så døpte vi prosjektet gjengjakken (alternativt gjenggenser for de som ikke vil ha åpning foran). Så gjenstår det å se da, om jeg blir en gjeng helt for meg selv eller om flere følger på.
gjengjakke-lukasJakken har vært både rask og morsom å strikke, hvertfall helt til jeg begynte på hetta – at det går an å bli så overrasket over hvor stor ei hette er og hvor mye frem-og-tilbake man må strikke på den …


Men nå er jakka ferdig, med glidelås og hette og det hele, og jeg er superfornøyd. Den er strikket i Rauma Finullgarn, hovedfargen er hvit (400) med mønster i oker (4197) og rust (419).  Langs stolpene til glidelåsen er det også brukt rust siden de henger sammen med hetta. Jeg brukte oppskrift på hettejakke fra Marius Strikkebok, men har tilpasset litt til min egen størrelse underveis. Nå gjenstår det bare å tilpasse størrelsen til jakken 😉