Month: May 2017

Dei vil alltid klaga og kyta

SÄnn heter det i diktet. Orda er Ivar Aasen sine, og diktet er frÄ 1855. Og her stopper nynorskskriblinga mi, hvertfall for denne gang.

Men jeg har liksom alltids behov for Ă„ klage litt. Over den konstante hodepinen, over den evigvarende tinnitusen, over sĂžvnmangel og alskens. Helt til jeg kommer pĂ„ at det er andre som har det verre enn meg. Alltid. Og sĂ„ mĂ„ jeg tenke at det gĂ„r sikkert over. Eller blir bedre hvertfall. De fleste bekymringer blir det ikke noe av, heter det. SĂ„ da fĂ„r jeg lĂžfte (det vonde) hodet og glede meg til alt blir som det skal vĂŠre. Og sĂ„ skal jeg ikke klage mer – pĂ„ en stund hvertfall. Lover.

Dei vil alltid klaga og kyta

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um ikkje so braatt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kan undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga,
berre eitt eg ynskjer og bed:
at me ikkje so hĂžgt maatte stiga,
at me glĂžyma vaar fedranesed.

Lat oss ikkje forfedrarne glĂžyma
under alt, som me venda og snu,
for dei gav oss ein arv til aa gĂžyma,
han er stĂžrre, enn mange vil tru.

Lat det merkast i meir enn i ordi,
at me halda den arven istand,
at, naar fedrarne sjaa att paa jordi,
dei kan kjenna sitt folk og sitt land.

Save

Alene hjemme

Lukas og jeg holder hverandre med selskap nĂ„r alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte pĂ„ jobb og tvillingene raser rundt pĂ„ diverse vennebesĂžk, trening og sĂ„nt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen sĂ„klart, hvertfall nĂ„r hunden en sjelden gang fĂ„r bestemme. Og det fĂ„r han jo – noen ganger 


Save

Save

Dakar plantene

Varmen lot vente pÄ seg denne vÄren (ogsÄ) sÄ det tok litt tid fÞr plantene mine fikk flytte fra stuevinduet og ut i drivhuset. De var skikkelig spretne og kraftige, sÄ jeg ventet til den fineste og varmeste dagen.

Mulig jeg ikke skulle gjort det, for det var faktisk i meste laget varmt og tþrt i drivhuset. Etter bare noen minutter hang alle plantene slapt og trist i hver sin potte 


Med litt ekstra godsnakking og stell har de hvertfall reist seg igjen, selv om de antagelig ble ganske medtatt. SĂ„ fĂ„r jeg hĂ„pe pĂ„ passe god sommer i Ă„r igjen. Jeg har forĂžvrig ogsĂ„ satt potet i pallekarmene ute, og sĂ„ venter jeg spent pĂ„ spiring av diverse blomster og andre urter etter hvert. Deilig tid dette đŸŒ±

Den fĂžrste sommersmaken


Det er jo ikke sÄ uvanlig Ä fÄ en forsmak pÄ sommer i mai. Med hvitveis sÄ langt Þyet kan se og deilige grÞnne skudd over alt. Men jammen har det vÊrt variabelt i Är, med snÞfall 9. mai som det siste.

Da var det deilig Ä se blÄ himmel bÄde pÄ nasjonaldagen og helga etterpÄ. Tur til Estenstadhytta ble det ogsÄ for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belÞnning pÄ toppen.

Og sÄ solbrent kan man altsÄ bli nÄr man bare er ute og ikke tenker seg om 


Litt flaks for meg sÄ var det sÄnn dagen etter:

Vi fÄr sikkert alle varianter dette Äret ogsÄ. SÄnn som vi pleier.

Save

Save

Save

17. mai 2017

Tradisjonen tro ble det en god tur i marka for Lukas og meg ogsÄ i Är. VÊrmelderne gjorde sitt ytterste for Ä forsikre oss om at det skulle vÊre knallfint vÊr, men Lukas var ikke helt enig i at regnet var sÄ fint 


Men oppe  pÄ toppen ble det likevel en tradisjonell hurra-selfie fÞr vi ruslet hjem til en godbit.

Deretter kom faktisk det lovede vĂŠret og selv om det ikke ble bunader pĂ„ oss i Ă„r, sĂ„ tok vi en kjapp bytur for Ă„ fĂ„ med oss russetoget – Tobias er jo russ i Ă„r og vi syns vi mĂ„tte se ham der.

Utrolig mye folk i byen og masse vakre motiver – en fotosjut pĂ„ Bybrua synes vi det passet Ă„ spandere.

Er ikke dette verdens vakreste by 
?

Russen kom – og gikk, og ungene fosset ut i gata for Ă„ plukke russekort 🙂
Det var veldig fÄ som brukte russelue, litt synd at den tradisjonen er i ferd med Ä forsvinne. Men lua er hvertfall et minne.

Save

Hvor skal jeg begynne 
?

Det tar liksom litt av noen ganger. Jeg lover og lover meg selv at jeg skal skjerpe meg, men sĂ„nn helt plutselig har garnlageret vokst ut av proporsjoner – igjen.

Jeg innfĂžrer selvpĂ„lagt kjĂžpestopp, starter pĂ„ restegarnsprosjekter, rydder og organiserer og gir bort 
 og likevel ser det sĂ„nn ut nĂ„r jeg leter etter roen og freden i Hjerterommet 😂

Dette ligger an til Ă„ bli barnehagemoro – ypperlig til fingerhekling?
Ufoer av ymse slag, her er det bĂ„de luksusgarn og saker i kategorien “hva i all verden tenkte jeg pĂ„?”

Nydelig garn, men fargene 
?

En tanke om noe som aldri har blitt realisert – ikke engang nþstet opp 


Kjempeartig nostalgigarn. Her mÄ det tenkes litt.

Vevgarn og heklegarn i skjþnn forening. Men jeg verken vever eller hekler 


Hummer og kanari, men er noe av det nok til Ă„ bli til noe?

Passe til sokker og babystrikk – ikke akkurat Ăžverst pĂ„ min liste. Men mye fint garn her ogsĂ„.  Det er hĂžyst pĂ„krevd med en gjennomfĂžring av alle gode forsetter. Mon tro om det hjelper Ă„ skaffe flere kasser eller hyller 
?

Burmadalen rundt

En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. NÄr vÄren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt Ä gÄ tur.

Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med bĂ„de skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der.  Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vĂŠrt pĂ„ villmarksutflukt đŸŸ

Save