Hva man lĂŠrer âŠ! Jeg har igrunnen aldri sett sĂŠrlig forskjell pĂ„ fugler. Spurv er spurv, liksom. Og sĂ„ var jeg brennsikker pĂ„ at fuglebrettene var fulle av grĂ„spurv, den vesle, svĂŠrt vanlige fuglen som er over alt. Og sĂ„ viser det seg da, alle disse grĂ„spurvene er slett ikke grĂ„spurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn grĂ„spurven mangler. For eksempel den svarte flekken pĂ„ kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altsĂ„ observert to ulike finker pĂ„ verandaen, grĂžnnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjĂžttmeis fra fĂžr.
Det er alvor nĂ„r hunden blir amorĂžs! SĂ„ alvorlig at vi fikk bekymringsmelding fra naboene, som trodde det var noe storgĂŠli pĂ„ gang. Med uling og skriking, lĂžping og klynking var det bare Ă„ ta turen hjem midt i arbeidstida og sjekke hva som sto pĂ„. Og sĂ„ viser det seg altsĂ„ (nok en gang) at dette skyldes lĂžpetid hos ei nabotispe. Greit Ă„ komme seg ut pĂ„ en litt lang tur bort fra all godlukta, sĂ„ vi ikke risikerer at hunden dĂ„ner sĂ„nn som en annen nabohannhundâŠ
Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, sĂ„ har det virkelig kommet ganske tullete masse snĂž den siste mĂ„neden. Joa, jeg kan huske at det har vĂŠrt mer. Men kanskje ikke like mye pĂ„ sĂ„ kort tid. I januar snĂždde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt sĂ„ all snĂžen ble liggende. Og nĂ„ har det altsĂ„ snĂždd noen dager igjen. Jeg mĂ„ skynde meg Ă„ dokumentere det nĂ„, for nĂ„ har det begynt Ă„ regne âïž
Skikkelig kÞ pÄ alle matstasjonene, sÄ artig Ä se!
Juhu, endelig et minitreff for losjesĂžstrene igjen đ Margot og jeg flĂžy inn fra hver vĂ„r kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting pĂ„ buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sÄnn sett er det kjapt og enkelt Ä komme pÄ besÞk.
UpĂ„klagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling đ
SkĂ„l i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste fĂžrst, altsĂ„ – velkomstskĂ„l og sĂžtsaker. Ikke rart vi er lettbedt nĂ„r det vanker sĂ„ mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se sÄ skjÞnne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilvĂŠrelsen, sĂ„ nydelig hund og sĂ„ tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle sĂ„ gjerne fĂ„tt leke litt âŠ
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fÄtt bygget er virkelig lekker. NÄ var det ikke akkurat sommerfÞre mens vi var der, men en kort fotosjut mÄtte vi jo ha, og Kie poserer selvfÞlgelig her ogsÄ.
Ettersom vĂŠret var klissvĂ„tt sĂ„ hadde vi god unnskyldning til Ă„ bare holde oss innendĂžrs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjĂžr. Men vi har hvertfall fĂ„tt lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig Ă„ treffes! MĂ„tte det bli kort tid til neste gang â€ïž
Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten pĂ„ det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn pĂ„ lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede pĂ„ mandag – det kaller jeg kjapp service! đ
En nydelig bukett garn i ull, alpakka og mohair-silke
Garnet kom i hesper, sÄ det var en ganske utÄlmodig strikker (altsÄ jeg) som trippa rundt nÞstemaskinen den fÞrste ettermiddagen.
Etter det voldsomme snÞfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frÞsorter ble det sannelig trafikk pÄ verandaen ogsÄ.
Denne skjÞnnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig Ä se. Mulig den skremte smÄfuglene litt, for flaggspetten er ganske sÄ mye stÞrre enn spurv og meis. Men det deles selvsagt pÄ godene, sÄ kÞen var ganske konstant pÄ alle matstasjonene.
Her er den kanskje hyppigste gjesten – grĂžnnfink – som konkurrerer med kjĂžttmeis, blĂ„meis og toppmeis.
⊠har gÄtt siden jeg trampet inn dÞrene pÄ Uninett for fÞrste arbeidsdag. I lÞpet av den tiden har jeg hatt mange oppgaver, mange stillinger og mange titler. Mest av alt har jeg trivdes i den avdelingen og med den jobben jeg har hatt de siste 10 Ärene. NÄ er det endringer pÄ gang ogsÄ her, og i skrivende stund vet jeg faktisk ikke helt hvem-hva-hvor for kommende aktiviteter.
TĂžffeste Jack Bauer i tv-serien 24
Alder er bare et tall, sier de. Jeg fÄr klore meg fast frem til pensjonstilvÊrelsen overtar og klappe meg selv litt pÄ skuldra for de fÞrste 24 Ärene her hvertfall! Takk sÄ langt, jobben!
Hva man lĂŠrer âŠ! Jeg har igrunnen aldri sett sĂŠrlig forskjell pĂ„ fugler. Spurv er spurv, liksom. Og sĂ„ var jeg brennsikker pĂ„ at fuglebrettene var fulle av grĂ„spurv, den vesle, svĂŠrt vanlige fuglen som er over alt. Og sĂ„ viser det seg da, alle disse grĂ„spurvene er slett ikke grĂ„spurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn grĂ„spurven mangler. For eksempel den svarte flekken pĂ„ kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altsĂ„ observert to ulike finker pĂ„ verandaen, grĂžnnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjĂžttmeis fra fĂžr.
