Endelig var helgen kommet. Og plutselig var den over. Her er et knippe gode minner fra en fantastisk treffhelg i Narvik der vi både fikk oppleve midnattsol, gnistrende varme, kurs, workshops, skravling, strikking, pynting av brud og ikke minst de aller, aller beste gjensynene ♥
Dette må være den mykeste harde kjernen jeg vet om! Fantastiske jenter alle sammen.
Turistattraksjon både i øvre og nedre del av bildet!
Margot og jeg var ute for å bidra på verdens Knit in Public-dag – i 27 graders varme. Hot, ja!
Mange, mange strikkeglade jenter på ett brett, det var nærmere 120 deltakere på treffet.
Dette var utsikten fra flyvinduet, fantastisk vær og Stetind i all sin prakt.
Ved bordene var det både strikk, skravvel og snavvel 🙂
Noen vet å spise ostepop med stil, man kan jo ikke risikere å få sånt på fingrene eller i strikketøyet!
Og så fikk vi endelig brukt sjalene våre og klemt litt ekstra på hverandre
Vi laget en bukett til den vordende bruden, og hemmeligheter i fleng ble planlagt mens vi skålte i smug på rommet.
Og endelig kunne vi overrekke teppet som vår felles gave til Renate – hun ble virkelig overrasket ♥ Nå gleder vi oss jammen til å se bilder fra bryllupet om en liten måned.
Vi hadde en fantastisk tur med gondolen til fjelltoppen. Her manglet ingenting, både midnattsol, varme, gode venner, smil og underholdning. Vi ser deg, Margot! 🙂
Festen fortsatte i fjellrestauranten, med både strikk & drikk.
Og det ble knipset utallige bilder av vakre mennesker og vakker natur. Og vakre strikkerier!
Mange har forelsket seg i Leah-genseren, dette er nok min genser på sitt aller flotteste med Renate som modell. Dette er virkelig en genser strikket av luft og kjærlighet ♥
Shopping hører med. Anita har sikret seg godsaker 😍
Og så fikk jeg trengt inn noen timer med kurs i spinning med håndtein. Utrolig artig, men veldig vanskelig!
Save
Save
Jeg fikk en nødgarnpakke i den søteste hjemmesydde garnveska ️ fra Margot ♥ Hun hadde virkelig skjønt at jeg både hadde strikketørke og stadige kriser der strikketøy ikke var med på bilturer eller på venterom.
Det fine været krevde øyeblikkelig nødstrikk, og det morsomme garnet ble til disse sukkertøysokkene – fordi de er så søte. Litt korte, passe tynne og veldig deilige til å legge beina på bordet i.
Den superfine veska er herved blitt fast følgesvenn så fort jeg forlater heimen. Jeg fyller den med pinner og nytt nødgarn. Og jeg må vel supplere med sjokolade også, for den som fulgte med er oppspist!
