… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?
Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera [1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.
Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!
Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.
Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.
Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ;)”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.
86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:
- Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil
- Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid
- Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!
For å se Live Video på webkameraet:
brukernavn: Gjest
passord: gjest
(Virker ikke alltid, dessverre…)
I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!
Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?
Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…
Pigg eller pinn?
Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.
En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.
Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.
Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.
Jeg har begynt å høste fra hagen på hytta 😉 Eplene får henge litt til, men sukkerertene har jeg spist! Ingen andre vil ha, så…
Neste prosjekt: Bringebær. Namnamnam 🙂
Dalton Ghetti er snekker. De siste 25 årene har han hatt en hobby; han skjærer ut miniatyrskulpturer av blyanter. Ikke treet – nei, det ville vært for lettvint, sikkert. Han skjærer i grafitten – blyet, som vi ville sagt. Han har nok gjort seg bemerket rundt omkring, men har visstnok aldri tjent noe på dette, aldri solgt et eneste lite blyantstykke. Men han har gitt bort noen til venner og kjente innimellom.
Et av arbeidene holdt han på med i 2 1/2 år, de fleste tar flere måneder. Det må være utrolig engasjerende arbeid når han kan utvise en sånn tålmodighet.
Jeg er i alle fall mektig imponert, enn du? Flere av utskjæringene kan du se her.
I sommer har jeg endelig fått tid til å lese litt igjen. Som så ofte før har jeg endt opp med krim, fordi det er lett å lese og fordi det er passe spennende. Nå begynner jeg å bli tom for nytt lesestoff, så jeg har lett frem noen sikkerstikk:
John Grisham; fordi jeg stort sett leser alt jeg kommer over av ham. Lettlest, ofte med overraskende løsninger og avslutninger
Linwood Barclay; har jeg aldri hørt om, men disse to bøkene har fått gode kritikker – og fordi de dukket opp da jeg søkte på krim
Anne Holt; etter min mening den beste norske krimforfatteren (uten at jeg har lest alle) – kanskje hennes politibakgrunn hjelper?
Siri Lill Mannes; kjent for noe helt annet, jeg ble litt overrasket over at hun har skrevet bøker, denne har fått bra kritikk og jeg er nysgjerrig nok til å ønske meg den
Det er ikke så ille å jobbe når man kan benytte seg av fleksibel arbeidstid, kombinert med værmeldingen som sier at det skal bli sol på ettermiddagen. Det er utrolig stille på jobb sånn litt etter sju om morgenen – da får jeg unna masse rydding i epost, arbeidskø og rotet på pulten. Og så kan jeg være effektiv frem til godt etter lunsj (når de andre begynner å våkne) før jeg rusler ut døra med jakken over armen fordi sola har begynt å varme. Yay! for flexitid!
Tilbake til striskjorta og havrelefsa etter ferien – det var full fart fra første stund. Da var det deilig å starte tidlig, og slutte tilsvarende tidlig. Ettermiddagen ble riktig så sommerlig, så vi tok med oss Lukas på tur rundt tjønna (Kinnsettjønna). Han var enda et hakk tøffere i vannkanten i dag, hentet pinne til og med.
Etter hjemkomsten ble det en tur i dusjen. Denne gangen med shampo og balsam igjen, ettersom det er veldig lenge siden forrige helvask. Så nok en gang dufter hunden akasie-honning og har skikkelig masse, fluffy pels!
Den siste dagen i ferien brukte vi til å male huset. I dag har det vært nydelig varmt vær, så det passet fint å pusle ute. Huset har ropt etter maling lenge. Olav malte sørveggen i fjor, men så stoppet det liksom opp. I dag har resten av veggene fått et strøk og alle karmene på vinduene og dørene i første etasje er malt. Sånt pirkearbeid får jeg gjøre, mens Olav tar seg av klatring i stige.
Jeg fikk også beiset trappa – jeg skal aldri mer bruke treolje; beis er både mer varig, enklere å jobbe med, penere å se på og attpåtil lukter det godt! Det vil vel ikke være riktig å si at trappa ble som ny, men den ble liksom ferdig – etablert på en måte.
Det ble ingen tid til hagearbeid, men nå er vi så godt i siget at det blir vel ei økt nå og da i løpet av uka.