Category: fritid

En litt av hvert-hund

Lukas har vært på utstilling i helga. Fortsatt er han bare valp, så fortsatt teller ikke bedømmingen offisielt. Denne gangen fikk vi litt mer tilbakemeldinger, og ser at vi må gjøre et stykke arbeid hvis vi skal fortsette med utstillinger når han blir voksen. Begge dagene ble han tredje beste hannhund, og det er vel kanskje ikke så aller verst?

Kraftig hanne, en aning høy på bena, vakkert mask. hode, bra øyne, ører, hals, overlinje, ganske bra haleansetning, velkroppet. Kunne vært noe bedre vinkel, bra pelskvalitet, skulle ønske noe bedre bev. Bra gemytt.

Bedømmelse dag 1 – dommer Eeva Rautala

Nice head and expression. A little short in neck and upright in shoulders. Needs a lot more ring training. In heavy body condition and needs a better coat. Not moving good.

Bedømmelse dag 2 – dommer Harry O’Donoghue

For mitt fullstendig uvitende utstillingshode ser det ut som han har flott hode. At pelsen trenger tilsyn visste vi fra før. Trening i ring har vel verken han eller vi – det får vi nok ta en runde på. Jeg aner ikke hva bedre vinkel og høy på beina betyr – er han feil proporsjonert, liksom? Det kan vi jo ikke gjøre noe med uansett. Vi skal på siste valpeshow neste helg, så da får vi se. Men uansett hva hvilken som helst dommer sier – han er den aller skjønneste, koseste kompis! Og det var så godt å få ham hjem igjen.

Lukas soler seg på terrassen – ser litt molefonken ut – uenig med dommerne?

Bokskattejakt

Mamma har ryddet bokhyller, og jeg fikk fritt leide til ryddeområdet. Jeg har nemlig litt plass til overs i bokhyllene på hytta etter at guttene fikk hyller på rommene sine, alle Donald-permer og -bøker og alle barnebøker kan dermed flyttes dit.

Det var litt ymse å finne i mammas lager, både spenning, drama, lyrikk og dokumentar. Jeg plukket med noen etter morfar (som var en lesehest – det er kanskje derfra mamma (og jeg) har fått det?) som jeg tror det kunne være kjekt å få tid til å lese. Kanskje når jeg får meg hengekøye eller hammock på den fine verandaen?

Kasser og poser med bøker – bare å velge

Noe må man henge fingrene i når minsten er borte også – jeg savner Lukas noe aldeles grusomt! Men jeg har fått ferdig gulvet på hemsen, og jeg har pusset vinduer. Det er da noe.

Kompensasjon

Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.

Tanja hilser på Lukas, Lydia ser på

Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.

Halla på'rei, søta! Skal vi leke...?

Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!

Tante låner bort dåpslue til lille prinsesse Ida

Bunadskrymping

Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…

Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.

Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.

Martna i Namsos

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider
Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider
Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker

Bringebærparadiset

Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse.  Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig  syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.

Tobias ser på bringebærmengden

Her er det bare å plukke

Aldri så galt.. (eller – jo!)

Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.

Søte, modne bringebær!
Nam-nam! Bringebær er skikkelig godsaker

Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?

Kaprifol som lever sitt eget liv. Lukter himmelsk, ser ikke like bra ut
En gammel potterose har blitt til en busk, bringebær kommer bak rhododendronen

Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.