Category: helse

Rehab, strikking og rydding

Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.

Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.

Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.

Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege

Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år

Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.

Et Campside-sjal er lagt i gavekassen

Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge.  Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok

Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.

Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster

Og en rød Marius med rundfelling

Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt

Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut

Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;



Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!

Tilbake på jobb!

Jeg skal starte å jobbe (så smått) på mandag, og jeg gleder meg! 💃 Det får så være at hele juni har vært iskald og varmen nå kommer tilbake. Jeg får nyte ettermiddagene. Nå slipper jeg å stirre i veggen eller på evindelige tv-repriser. Jeg får riktignok ikke strikket like mye, men jeg gleder meg til å komme i gjenge igjen!

(I dag er det to måneder siden kneoperasjonen, og jeg sånn sådär fornøyd foreløpig. Litt om det siden …)

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Ut på tur – jippi!

Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍

Skaptrønder

Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.

Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.

Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍

Link til Ravelry

Rekonvalesens

Første dag hjemme alene med krykkene, hunden og øvelsene mine. Det humper og går, må jeg vel si. Fortsatt preges dagene av en drøss med piller og sprøyter, isomslag og forsøk på søvn.

Øvelsene er ikke akkurat av det mest spennende slaget, men øvrigheta har nok en formening om at de hjelper, så da er jeg lydig og gjør det jeg får beskjed om.
Jeg fikk så nydelige roser fra mamma og pappa som var her i helgen.

Også Tiaralosjen sendte meg en praktfull rosebukett, sammen med nydelig sjokolade.

Med både munngodt og vakkert å se på så kommer jeg langt 🙂

Hjemme med nytt kne!

I dag kom jeg hjem igjen fra sykehuset. Og det var jammen deilig. Mine to nye bestevenner er krykkene. Nå venter langsommelig og møysommelig opptrening.

Rehabiliteringsperioden blir trolig ganske lik som sist, men det skal visstnok foregå litt mer forsiktig i starten. Jeg gjør enkle øvelser hjemme, og skal til fysioterapeut om ikke lenge. Legen som opererte meg vil også ha en ekstra sjekk utpå høsten.

Det er lassevis med piller og sprøyter jeg skal ha i meg i løpet av en dag, må bare holde tunga beint i munnen for å holde orden i systemet- og se frem til avvenning etter hvert.

Jeg har ikke fått full epikrise fra legen ennå, men når den kommer skal jeg lage en bedre beskrivelse av det som er gjort.

Tar da aldri slutt …

… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.

Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.

Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍