Category: hjemme

Saken henlagt og dagen feiret

Lommeboka mi har vært borte i fire dager. Jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på at jeg hadde flyttet den fra veska mi. Men som det surrehuet jeg er så tenkte jeg at det var en viss sannsynlighet for at jeg hadde glemt den på jobb. Eller i en jakkelomme. Eller i bilen. Men etter å ha innsett at den var veldig borte ble letingen mer intens. Ingen lommer, vesker, skuffer ble oversett. Jeg lettet på sofaputer og sjekket til og med skittentøyet og plastpose-posen. Og hvor var den? Jo du – under senga. Midt under senga. Blant hybelkaniner og bortstuet treningsapparat.

Lommeboka mi

Jeg tror nok ikke den har falt dit, for å si det sånn. Og det er vel bare én i familien som kan komme til å legge fra seg noe akkurat der. Banditten tok hele aksjonen med knusende ro. Jeg tror ikke han følte seg spesielt skyldig. Ettersom han ikke har brukt opp pengene, eller misbrukt kortene – og dette er vel hans første forseelse – slipper han unna med påtaleunnlatelse denne gangen. Jeg er bare kjempelettet for at alle kort og sånt er kommet til rette!

En fin bursdagstur i skogen

Lukas koste seg på tur i skogen og brydde seg ikke stort om oppstusset med leting. Han satte pris på en løpetur uten bånd og en fiskekake som bursdagsfeiring. Men hvordan i all verden får jeg lært ham å løfte halen når han står sånn? Den kommer i været så snart han løper, men på kommandoen “stå” blir den liksom litt trist.

Bedre sent…

I dag har jeg gjort to ting som strengt tatt skulle vært gjort for en stund siden. Jeg har malt taket over inngangspartiet vårt. Huset ble bygd på i 1999 etter at tvillingene ble født, og takpanelet der ute har stått ubehandlet etter det. Ikke helt uventet har dette mørknet ganske så mye. Nå har det fått ett strøk med panellakk, og neste strøk kommer så snart jeg har en ledig ettermiddagstime igjen.

Ganske stor forskjell før og etter lakkering...?

Det skal males mer her – både det røde og sorte skal friskes opp. Hvitt ble malt i fjor, så det får klare seg en stund til. Rart hvor inspirerende det er når man først er i gang!

For en stund siden fant jeg masse blomsterfrø innerst inne i et skap (jeg har nok hatt ambisjoner en gang) og mesteparten av disse har jeg slengt utover rundt hytta i håp om at det skal bli noen blomster der i løpet av sommeren. Men sukkererter og solsikke fant jeg ut var best egnet til litt mer kontrollert utplanting, så de skulle i potter. Folk flest sår kanskje sånt innendørs i mars eller deromkring. Jeg sådde dem i dag.

Krysser fingre for spirer i løpet av noen uker!

Det hører med til historien at alle disse frøene gikk ut på dato i 2006, så det er kanskje ikke aldeles sikkert det blir noe av dem. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Søndagsrapport

Hjem fra hytta i dag – som alltid med et lite søkk i brystet; jeg skulle så gjerne vært der lenger. Det var likevel et lite høydepunkt å få hilse på Ida igjen, hun er bare til å spise opp!

Lille, skjønne Ida i vugga

Her ligger hun i vugga som vi fikk til tvillingene, og på puta som Fredrik en gang brukte. Er hun ikke bare aldeles nydelig?

Vel hjemme bestilte Tobias boller, og da var det bare å hive seg rundt. Og egentlig var det ikke så dumt med nystekte boller og kaffe til fotball på TV og en rolig start på kvelden/avslutning på helgen.

Mmm, boller i ovnen!

Den første skikkelige prøvekjøringen av varmepumpa fikk vi også gjort nå. Det er bare 7-8° ute, og det er vel ganske optimal driftstemperatur. Varmekablene i gulvet er slått av og romtemperaturen kom raskt og behagelig opp til ønsket nivå. Lovende.

Og så må jeg ikke glemme en annen liten gladnyhet; Lukas mistet den siste (melke)hjørnetanna i går, dermed er i alle fall smilet hans klart til neste ukes utstilling.

Dagens reklame

Vi har kjøpt varmepumpe. Jada, vi er sikkert snart de siste i landet uten. Men det skal sies at det gikk rasende fort å bestemme seg når vi først fikk besøk av selgere. Hyggelige var de, og vi ble overbevist, gitt. Jeg husker ikke navnet på varmepumpa en gang. Derfor er det like greit å lage en link til den, tenker jeg. Jeg er igrunnen litt spent på om vi virkelig vil spare så mye strøm som selgeren sa. Vi merker vel ikke så mye før til vinteren, nå er det jo tiden for å skru av alle varmekabler likevel.

Chofu Sereno varmepumpe på vei inn i huset vårt

Tre deler glede og én del lykke

Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.

Glede: Markjordbær i hagen – selve smaken av sommer
Glede: Liljekonvall er nydelig i buketter på bordet, og med himmelsk lukt!

I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.

Lykke: Lukas med det mest grisete griseøre man kan forestille seg

Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.

Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!

Hagemøbler

Vi har vært kjempetradisjonelle i valg av hagemøbler her hjemme i alle år. Trebord, trestoler, trebenk, løse puter og putekasse på terrassen. Enkelt og greit. Og så har vi oljet, beiset, lakkert og malt etter behov og i håp om å få dem til å vare enda ett år. Men nå er det nok ikke lenger liv laga for de gamle tremøblene vi har brukt de siste fem-seks årene. Så – hva kjøper man? Det er ikke måte på valgmuligheter for tiden!

En søt og enkel tregruppe, nydelig til en sommerfrokost

Det virker som man skal flytte stua ut i hagen, med sofagrupper og lave bord – gjerne med glassplate – og med en egen spiseavdeling der bordet og stolene er mer tradisjonelt høye. Du verden, tenker jeg. Så diger terrasse har vi da ikke. Og ikke nok med det; grillen skal være på størrelse med et middels kjøkken – gass selvsagt – med en overflate som langt overgår den komfyren jeg bruker til daglig. Hva skal vi med alt dette?

Fint til en vinkveld på terrassen
Her kan man ha gjester

Samtidig som vi trenger nye møbler hjemme står også uteområdet på hytta for tur. Det blir riktignok en stund ennå før vi må ha møbler, det er mye bygging å pusle med fremover. Men hva vil vi ha der? Sofa? Spisebord? Liggestoler? Hammock? De gamle (arvede) plastmøblene gjør nok nytten enda en sesong mens vi griller på den lille ufoen vår, tror jeg. Det er mye fint å velge i, men vi kan ikke ha alt over alt. Så jeg får begynne å tenke. Og ønske.

Skogdag med Lukas

Lukas har oppdaget skogen vi har rett utenfor døra. Det er nesten like herlig å løpe rundt her som på hytta! Vi har kjøpt en ny langline til ham som både er lenger og glattere enn den forrige – det betyr at den ikke hekter seg så lett fast, og han løper dermed så fritt at han ikke merker båndet i det hele tatt.

En liten rast på toppen – utsikt helt til flyplassen og omtrent to minutter hjemmefra

Det er mye spennende å se på i skogen, men bekjentskap med maurtua var ikke særlig morsomt. Det vil si – først var det veldig interessant, men da maurene beit var det ikke noen stas lenger…

Spennende med maur en liten stund...

Det var nydelig vær i dag, selv om temperaturen ikke var mye å skryte av. Jeg synes det var utrolig gledelig å endelig se små grønne skudd på kvistene – endelig! Da er det håp for våren, tross alt.

Endelig løvsprett!
Lukas med langsnor

Middagstilberedelsene venter, så nå løper vi hjem. God søndag til alle!

En glad valp galopperer hjemover

For en deilig dag

Nå er virkelig småskofølelsen her! Opptil flere plussgrader, ganske så vindstille og sol i lange baner gjorde dette til en höjdare så langt i år. (Nå må jeg innrømme at jeg bruker småsko innimellom om vinteren også, ettersom jeg kjører omtrent fra dør til dør på jobb)  Vi gjorde unna noen småærend i byen, en visitt på haugen og en tur i Solbakken. Og det ble masse løping i hager både her og der. Lukas har vært kjempefin i dag, vi har ikke sett noe halting i det hele tatt!

I hagen her hjemme har Lukas lekt med ballen sin, ligget langflat i sola på gresset, bjeffet litt på et sommerdekk som han ikke ville ha i hagen og han prøvde å spise noen flere blomster. Innimellom fikk han løpe uten bånd, han sjekket krinkelkroker av bod, dokkestue og blomsterbed, krafset og gravde der han kom til, holdt øye med passerende naboer og katter – i det hele tatt en ganske travel dag for en liten pasient som egentlig skulle ta ting helt med ro.

Tigersprang etter den lefsete volleyballen

Jeg er så uendelig mye mindre redd nå. Det ser ut som han har en eller annen skade eller smerte som er på vei bort, og så lenge han ikke faller, snubler eller slår seg så bruker han benet normalt. Måtte det gå like fint i morgen!

I dag blomstret den første blåveisen i hagen også. I år får vi TO, den andre står i knopp. Blåveisen er reddet ut fra hyttetomta før vi bygde, så det er gledelig at den overlevde og kommer tilbake år etter år.

Årets blåveis anno 2010

Don’t try this…

Kakao på termos er kjekt på tur, og på kalde kvelder med hundetrening. Vi hadde med oss både te og kakao på et par av treningskveldene med Lukas. I går fant jeg til to av disse termosene i turkurven vår, de hadde rett og slett blitt glemt etter siste gangs bruk. Det var antagelig greit å vaske termosene da, tenkte jeg. Den ene fikk jeg greit opp, det var ikke så mye i den. Men det luktet skikkelig pyton, så det ble en real skrubbing. Den andre fikk jeg ikke rikket toppen på i det hele tatt. Olav måtte frem med supermannkreftene og jeg skal love at han fikk den opp. Det kom et kjempeSMELL etterfulgt av en real dusj med gammel, sur kakao! Å herregud, som det smalt. Og herregud for en lukt! Det ble skuring av mer enn termoser – kjøkkenet ble i alle fall rent.

Note to self; sjekk turkurven med én gang etter bruk. Og åpne potensielle eksplosjonsfarlige termoser utendørs…