Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍
Category: hobby
Skaptrønder
Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.
Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.
Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍
Silkefine, tynne pulsvanter
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Mer musikk i huset
De superdyktige musikerne i heimen har snakket en stund om at det hadde vært artig å lære seg å spille piano. Og med internett fullt av annonser for pianoer som gis bort startet vi jakten på et brukandes instrument.
Sist helg hadde vi hellet med oss, og et flott instrument er nå på plass. Jeg gleder meg til å høre (og prøve) – jeg digger heimelaga musikk 🎶
Tusen takk til sterke og snille gutter som transporterte og bar (!) det i hus!
Morsom sokkestrikk
Den spede begynnelsen
En travel vår, snø som har ligget lenge og planer som går i vasken – det er årets unnskyldninger for veldig sen oppstart på drivhussesongen.
Men nå har det hvertfall kommet noen frø i jorda, riktignok i potter inne fortsatt. Jeg stoler ikke på nok varme ute ennå. Det skal bli spennende å se om vi får noen avling av disse; paprika, salatpersille, basilikum og chili er hvertfall håpet.
Typisk april
Denne vinteren har vi jammen hatt mye snø. Selv midt i april så det sånn ut i hagen, Olav måtte tråkke sti med truger for at vi skulle komme oss inn i drivhuset.
Etter påske og frem til midt i sist uke fikk vi en smak av sommer, dagevis med deilig sol. Snøen har smeltet i rekordfart selv om vi en stund trodde den skulle bli liggende til sankthans.
Men så kom april og pekte nese til oss igjen i helga – regn og vind og kaldt som fy. Typisk april. Vi får satse på mai ☀️
Sydd meg bukse!
Et ørlite skippertak var alt som skulle til, det går jo ganske fort å sy når man bare har gjort forarbeidet. Så snart det ble grisevær igjen fikk jeg gjort ferdig ei – trommevirvel – bukse!
Jeg er faktisk så fornøyd med denne at jeg tror jeg skal sy litt mer så snart jeg kommer meg til symaskinene igjen 🙂
Sukkertøysokker
Jeg fikk en nødgarnpakke i den søteste hjemmesydde garnveska ️ fra Margot ♥ Hun hadde virkelig skjønt at jeg både hadde strikketørke og stadige kriser der strikketøy ikke var med på bilturer eller på venterom.
Det fine været krevde øyeblikkelig nødstrikk, og det morsomme garnet ble til disse sukkertøysokkene – fordi de er så søte. Litt korte, passe tynne og veldig deilige til å legge beina på bordet i.
Den superfine veska er herved blitt fast følgesvenn så fort jeg forlater heimen. Jeg fyller den med pinner og nytt nødgarn. Og jeg må vel supplere med sjokolade også, for den som fulgte med er oppspist!
Helsvart
Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.
Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.
Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.