Vi kom oss på hytta seint i går kveld, etter et par dager med strålende fint (men kaldt) vær hjemme. Og den deilige påskesola har strålt og glitret i hele dag også. Det er SÅ godt å kunne sitte i solveggen med strikketøy, litt godt å drikke, en radio med lett underholdning og ellers bare kjenne at man har fri!
Jobber med brunfargen
Mens jeg strevde meg gjennom masketelling og nynning til kjente og ukjente schlagere på radio, så tok Olav ansvar og kakket ivei på restene av snø fra vinterens takras på verandaen
Dyktig arbeidskar!Stort bedre blir det ikke
Dette er min absolutte all time high-favorittutsikt! Satser på å se den ofte fremover.
Mens jeg har vært inne i strikketørke/strikkevakuum/inspirasjonsblanko så har det blitt laget litt småtteri, eller litt innimellomstrikk. Bamse har nå fått seg ny mariusgenser, han fikk sin før jeg fikk en selv hvertfall. Veldig greit å ha noe å pusle med selv om jeg har vært helt på bærtur sånn strikkemessig. Og så kan jeg tenke på om han trenger noe mer, der han sitter og ser på meg med det godslige bamsefjeset sitt.
Når en friskus og god venn fyller 60, så må det skikkelig strikkevarer til. Siden bursdagen er på sommeren, fant jeg ut at overrekkelsen like gjerne kunne skje mens det er snev av vinter. Kanskje den kan brukes til påske? Snakk om flaks – den ser jo ut til å passe aldeles perfekt 👍
Jeg strikket Riddari i Ístex Léttlopi allerede i fjor sommer, og det har holdt hardt å lagre denne såpass lenge.
Men nå er den overbrakt, og jeg håper inderlig den faller i smak og brukes til det bare er lodotter igjen av den.
Årets første kulturelle begivenhet; Trondheim symfoniorkester sin oppsetning av operaen La traviata. Også i år fikk vi billetter, så nå begynner dette å ligne en tradisjon. Forestillingen var fantastisk, det er virkelig noe med opera altså!
Bilde fra programmet
Handlingen er ganske kompakt, den beskriver luksusprostituerte Violettas kompliserte vei ut av jetsetlivet og inn i kjærlighetslivet – som etter hvert blir både innviklet og til slutt umulig. Alle ingredienser for en operahistorie er med – intriger, kjærlighet, sjalusi, sykdom og selvfølgelig dramatisk død.
Bilde fra TSO sin nettside
Fortellingen bygger på Alexandre Dumas’ roman Kameliadamen. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris’ selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas’ egen livshistorie gjemt. Selv om La traviata ble skrevet i 1853 provoserer historien om Violetta fortsatt den dag i dag. Giuseppe Verdis musikk og historien har gjort denne operaen til en av de mest kjente. Historien har blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman og Moulin Rouge og i utallige oppsetninger av Verdis opera.
Det er viktig å være enig om hva man snakker om. For eksempel når det gjelder garn.
Terminologi er betegnelsen på et forråd av ord, uttrykk og termer som er spesifikke for et bestemt fagområde. Terminologiens formål er å lette kommunikasjonen mellom personer som arbeider innenfor det samme fagfelt. Terminologier oppstår vanligvis spontant når behovet foreligger.
Nomenklatur betegner et regelverk for bruk av navn eller fagord (av latin nomenclatio, «benevnelse»). Begrepet brukes i ulike sammenhenger.
Ida ønsket seg reflekslue, helst rosa. Jeg fant ikke rosa refleksgarn i første omgang, men en sprek rødfarge fikk gjøre nytten. Nå håper jeg Ida blir ekstra godt synlig når hun leker ute i mørket!
Siste skudd på familiestammen er den vesle hunden Ludo. Margrete og Mathias har fått den lille røveren i hus, og planen er vel at han skal bli en grepa jakthund. Foreløpig er han bare skjønn og leken og liten ♥
Ganske nøyaktig halvparten så stor som Lukas. Men det forandrer seg nok fort. Velkommen lille vakkerklump
Jeg startet så optimistisk på en nydelig jakke i Tynn Line, men jaggu var det trøblete mønster. For en gangs skyld ga jeg rett og slett opp. Men det fine garnet fortjente en bedre skjebne enn å bli lagervare, så jeg tok frem diagrammet til Surry Hills Cardigan som jeg tidligere har strikket en genser med. Og så juksa me litt og det ble til en lett og tynn sommergenser. I sommersola i fjor. Greia var bare at erme #2 var så innmari kjedelig å strikke. Så ble det en UFO istedet – helt til nå.
Nå er sommergenseren ferdig og det er midt på svarte vinteren. Ikke har jeg sommerfarge og langt i fra sommerkropp, så den ferdige genseren får henge til inspirasjon på Petra prøvedokke litt. Men den ble fin da.
Det er fortsatt stor stas å strikke til noen som ønsker seg strikkaplagg. Victoria ønsket seg Tirilgenser til bursdagen sin, og det syntes jeg hun skulle få.
Strikket i originalgarnet Børstet Alpakka fra Sandnesgarn, i den pudderrosa fargen som brukes i reklamen.
Dette er min absolutte all time high-favorittutsikt! Satser på å se den ofte fremover.
