… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Sånt kan gjøres på mange måter. I år valgte vi en superduper tur i nærmarka. Det må vel kunne kalles feiring av den norske friheten – å bruke muligheten til å gå hvor vi vil, når vi vil og gjøre det vi vil!
Med fiskeutstyr, nistepakke og norske flagg ruslet vi opp til Tømmerholtdammen, hele balletten. Sola dukket oppskriftsmessig opp etter hvert, det ble en deilig dag ved vannet.
DET hadde jeg aldri trodd, at jeg skulle levere fra meg noe som er heklet og få betaling for det attpåtil. Utfordringene har stått i kø med alle oppdragene fra Birte og DSA. Jeg har lært mye nytt og våget meg utpå ting jeg aldri trodde jeg ville tørre å prøve. Nok en gang var det et morsomt oppdrag jeg fikk – fargerikt og mangfoldig med mye strikking også, heldigvis.
Det er bare å glede seg til neste oppskriftsbok fra Du Store Alpakka 🙂 Nå blir det et opphold i modellaktivitetene en stund, jeg trenger litt tid til å gjøre ferdig en masse hemmeligheter. Så får jeg vente spent på nye modeller mot høsten tenker jeg.
Dette oppslaget er fra en fordums utgave av Alle kvinners strikkebok og gir oss strikkere – sikkert både gode og velmente – råd om hvordan vi bør sitte og hvordan teknikken skal utøves.
Jeg jakter på slike gode gamle magasiner og blader – skulle du finne et så kjøper jeg gjerne!
Nå har jeg ryddet i garnlageret her hjemme. Den nye strategien er sortering i omtrentelig fargeskala i stedet for garntype. Så får vi se da, om jeg klarer å bruke unna litt – snart …
Jeg venter spent på inspirasjon til å bruke opp (mesteparten) av dette garnet. Først når det virkelig vises at det er oppbrukt får jeg tillatelse (fra meg selv) til å kjøpe nytt garn til nye prosjekter. Sukk – det kan bli lenge til, ser jeg …
Jeg må si at jeg er ekstremt fornøyd med siste jakkeprosjekt, min rød/grå sinnasaujakke. Så tynn-tynt ullgarn er jo både utrolig lett og varmer samtidig akkurat passe. Dermed har jeg en jakke for de litt lysere årstider som ikke alltid er så varme som vi tror.
Jeg var ikke kjempehappy med de røde hjerteknappene, men jeg måtte bare kjøpe dem av noen vektige grunner; 1) jeg elsker hjerter, 2) butikkene jeg var innom hadde ikke noe bedre og 3) jeg klarte ikke å vente lenger med å få tatt jakka i bruk.
Nå har jeg byttet til metall-hjerteknapper i stedet, de ble kjempesøte på jakka – som fikk omtrent dobbel vekt etterpå, haha!
Jeg har ikke strikket det større området med ensfarget nederst på jakka og ermene, det ble jevne striper hele veien. For meg funker det utmerket. Mulig jeg fortsatt angrer på at jeg ikke lot sauene få rød bakgrunn… men det kan jo alltids bli en jakke til!
Jeg ser at bildene mine spriker i alle retninger fargemessig, jeg må nok skjerpe meg litt og ta flere bilder i dagslys og gjerne utendørs, i alle fall når målet er å vise frem friske farger. Nå blir det innspurt til konfirmasjonen til tvillingene på lørdag, så veldig mange flere strikkeprosjekter blir neppe ferdig før den tid 🙂
Jeg har vel nevnt tidligere at jeg har nådd en slags metning når det gjelder Marius-strikk, ikke minst fordi det brukes så alt for mye på alt mulig (mobildeksler, kopper, potteskjulere og til og med rundt trestammer og sykler) som ikke har noe med strikking av nyttige plagg å gjøre (etter min mening, da). Strikk til dyr har jeg også vært litt tilbakeholden med å bejuble, mest fordi det som oftest er unødvendig. Hederlige unntak er selvsagt dekken til hunder som ikke har pels for forholdene her i nord, eller til pingvinene som utsettes for våre forferdelige oljesøl og forurensing. Men så er det altså noen som strikker aldeles bedårende små gensere og setter på de mest nusselige av vårens skapninger – lammene. Jeg ble litt sjarmert, må jeg tilstå. Selv om lam strengt tatt kanskje ikke trenger ullgenser. Halloo? Lam? Ull?
Nå er jeg i gang med ny modellstrikking for DSA, og dermed litt i limbo på egne prosjekter. Jeg må likevel pusle litt innimellom, og valget denne gangen falt på clothilde – igjen. Jeg har fortsatt en del igjen av det nydelige røde New Zealand-garnet Filcolana lammeull, og tenkte at et sjal med favorittmønsteret i favorittfargen sikkert kan være kjekt.
Jeg har strikket ferdig sinnasaujakken min i dette garnet, men mangler fortsatt knapper til den – må tenke ut hvilke som passer før den blir behørig fotografert og presentert. Også denne gangen klippet jeg uten maskinsøm. Litt spent på om det går bra med det ganske så glatte grå mohair-TuLLiBaLL-garnet, men må bare ta sjansen, tror jeg. Det ser lovende ut så langt.
I tillegg til sjalet blir det trolig et par pulsvarmere, får se hvor mye jeg klarer å bruke opp av dette flotte ullgarnet!
Om påska var aldri så grå og våt, så klarte jeg i løpet av én dag å anskaffe rød hud. En hjemmedag med knallsol fra morgen til kveld, strikketrøy og tekopp i solveggen – se det var alt som skulle til 🙂
Vi har vendt hjemover for å få et par dager akklimatisering før påskeferien er slutt for i år. Aldri har vi vel opplevd maken til gjenstridig regnvær. Bare på langfredag fikk vi et kjærkomment avbrekk, godt utnyttet med vaffelsteking på verandaen. Ellers var det vått-vått-vått!
Vi har kosa oss altså, bevares! Vi har spist lammelår, reker, kalkun og jeg vet ikke hva… Opptil flere omganger med vafler, søtsaker og alskens godt å drikke har det også vært. Trivelig selskap med både søster og mamma & pappa i hyttegrenda. Det ble turer med hund og besøk av gode venner. Så kom altså sola på lynvisitt og vi tok imot uten sure miner 🙂
Jeg har lyst å dele ut litt gratisreklame for alpakka. Altså, garn av alpakka. Som jeg tidligere har nevnt, så strikker jeg modeller for Du Store Alpakka, og det er ikke helt uten grunn at jeg tilbyr mine tjenester nettopp til dem. Siden jeg strikket min første DSA-maske har jeg hatt oppdrag fra dem hele tiden, så tiden til egostrikk blir litt redusert – men desto mer verdsatt.
Garnet er gjennomgående helt fabelaktig å strikke med, og finnes i mange supre kvaliteter, tykkelser og farger. De plaggene jeg har selv som er strikket med alpakkagarn er deilige, holdbare og fine!
Alpakka er en av verdens mest eksklusive fibre og ble tidligere kun brukt av inkakongene i Peru, det sies at hvert plagg kun ble brukt én gang. Hvis man hadde utført en gjerning som var av stor betydning for landet, kunne man være så heldig å få et slikt kongelig plagg i gave – ellers var dette kun for de utvalgte. Tenk på det, neste gang du får et strikkeplagg i alpakka; du er like viktig som en inkakonge!
Alpakkahåret kommer fra alpakkaen som lever høyt oppe i Andesfjellene i Søramerika og tilhører den søramerikanske kamelfamilien. Dyrene er forholdsvis sjeldne og prisen på råvaren blir derfor ganske høy. Sammenlignet med vanlig ull er alpakkaull omtrent tre ganger varmere. Fiberen er hul, dette er hår, og den puster slik at den føles varm når det er kaldt og sval når det er varmt. Alpakka nupper ikke og klør heller ikke på de fleste mennesker. Alpakka inneholder ikke lanolin – godt å vite hvis du er allergisk! Alpakka har en flott glans og inneholder mye svovel som er bakteriedrepende. Det er derfor lurt å henge alpakkaplagg til lufting, da vil de rense seg selv. Hvis du må vaske plagget, bruk Milo, Woollight eller en god hårsjampo, vask for hånd med rikelig lunkent vann. Kryst plagget og sentrifuger det lett. Legg plagget flatt til tørk, i riktig fasong, gjerne på et håndkle. Da vil det holde seg fint i mange år framover. Ingen ren alpakka kan vaskes i maskin. Noen sier at de kan, men produsenten har aldri turt å påstå dette og mener at vridningen i selv den snilleste maskinen kan ødelegge fibrene.