Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær
Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.
Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.
Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!
Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.
Ive underholder Lukas… hvor ble det av den?Testing av River’nBestefar er tunnel, stor stas!Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer påIve viser vei, Oa må bare følge etter… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang
Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.
Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌
Å, så mye vi skulle få gjort med resten av ferien hjemme! Men så kom tropevarmen … Vi har kosa oss max! Gutta har farta litt rundt på badeturer, og også jobbet noen dager. Olav og jeg har søkt skygge og aircondition, vannet i hagen og egentlig for det meste øvd oss på pensjonistlivet 😂
Vi har vært på én badetur, da. Det ble helt nødvendig å få plaska i vann med Lukas. Og han lot seg ikke be to ganger, svømte som bare det og så ut til å sette pris på en dukkert.
Turene måtte vi begrense til kveldene, det var aldeles for varmt med 32-33 grader og stekende sol.
Men altså; vi har vært på byggsjappa da. Og kjøpt litt materialer til gjerde. Kanskje det blir arbeidstemperatur etter hvert …
Sommer’n altså. Siste halvdel av første hytteuke ble knallfin, med både fjelltur, bading og verandakos. Det vil si; verandakosen ble mest verandamaling, endelig har vi fått malt rekkverket som har stått i mange år og ropt på førstehjelp!
Her må noko gjerast!
Kosten i egne hender
… og vips; nymalt!
Vi brukte også en dag på Rørvik der Fredrik og Ingrid flyttet inn i sitt nye hus. Masse å gjøre, og nydelig vær! Ive så ut til å storkose seg i den flotte hagen med lekeapparater i fleng.
Lukas var med som sklievakt… og Tobias fikk trampolinetjeneste
Den varmeste dagen (så langt) valgte vi til å gå tur på Pålhaugen. Det ble pesing på både to- og firbeinte, men en superfin tur.
På Utsikten er det daglig fest for både fugler og ekorn. Se så søte de er!
Gutta var som vanlig (i varmt vær) snare med å finne sjøen, det ble både bading og båtkjøring.
Sondre stuper fra kaiaTobias tester ut ny motor og styrekonsoll på River’n
Alt i alt var det ei deilig languke på hytta. Synlig resultat med nymalt rekkverk, ryddet blomstedbed og ikke minst den nye utsikten etter trefelling – det skal bli fint å komme tilbake om ikke så lenge!
Fra deilig sol og varme satte vi snuten nordover til hytta – og gråværet. Men vi henger ikke med verken nebb eller snute vi. Det var jo litt å ta tak i etter så langt fravær. Første post på programmet var å få vekk litt gress.
Høyonn på Solfang
Noe særlig malevær har det ikke vært hittil, så det går mest i småpusling. For eksempel å male rustne lykter …
Denne så ut til å være ganske beyond rescue, men den fikk faktisk nytt liv:
Vi benyttet muligheten til rekeaften når vi var tosomme; vi som er mest glad i reker. Det smakte aldeles utmerket.
Olav er glad i å fiske, men det har dessverre ikke blitt den helt store fangsten. Koselig å slenge litt med stang og snøre likevel.
Da er vi hvertfall ekstra glade for overskudd fra bestefars fangst, her har det vært luksuslunsj for oss alle tre i flere dager
Lukas venter spent
Deilig blankfisk i panna
Og endelig lunsj!
Mer oppryddingsarbeid venter, det er mye kvist etter høstens trefelling og enklest å brenne det i fjæra. Været er veldig passende til slikt akkurat nå.
….grått hav så lang du ser 🎶
Og dagen(e)s antrekk har i stor grad inneholdt ull – dette er den varmeste genseren jeg har. Velbrukt i juli!
Etter noen iskalde dager kom sommervarmen tilbake til nasjonaldagen og dagene som fulgte. Det har bare eksplodert med grønt og blomster, temperaturer godt oppe på tjuetallet og t-skjorteføre til langt på kveld. Lukas elsker å gå i skogen, rulle seg i jord og granbar, snuse på alt og hoppe litt fritt omkring.
Skikkelig langhåra, skikkelig bustete og skikkelig nyrulla i skogbunn.
For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.
Blomsterkrukke på hjerteromstrammen
Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.
Nye tomatplanter fra pappa
Paprika og chili som har overvintret
Nye paprikaplanter fra pappa
I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.
Drivhuset har fått sittegruppe, nå kan jeg sitte der og se blomstene gro!
Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.
Stor stas å leke kaste-pinne på stranda!
Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!
Skogen er teppelagt med vakre hvitveis
Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.
Ja, hvor skal man starte …? Dette har vel vært tidenes nydeligste sånn værmessig. Varmerekord etter varmerekord, sol fra skyfri himmel, tørt, vindstille og i det hele tatt 😎
Tenk å kunne nøste opp garn til feriestrikketøyet ute på verandaen med denne utsikten:
Det ble mange soltimer og mye kos.
Vi startet rolig med hjemmeliv palmehelga. Mandag kveld kjørte vi til Solfang, der ventet masse vedarbeid etter at vi felte de store grantrærne i høst. Ikke hadde jeg trua på at vi skulle komme i mål, men jammen gjorde vi det – alt er kappet, kløyvd og stabla (aka bretta) og et tilhengerlass ble med hjem.
Vi har fått på plass ny tønne også, så nå kan vi brenne papir og gress og sånt på en litt tryggere måte. Olav gjorde kort prosess med lokket, og tønna er innviet.
Det nydelige været lokket oss ut på mange spaserturer, Lukas satte selvfølgelig ekstra pris på det.
Vi fikk storfint besøk på Solfang på torsdag, Fredrik, Ive og Ida kom med både smil, tulipaner og veldig trivelig selskap. Vafler på verandaen er alltid stas, og i år foregikk dette til og med helt uten å fryse.
Ida hadde med tulipaner til bestemor, det var skikkelig stas!
Det blomstrer rundt oss, plutselig eksploderte naturen i all sin vårprakt. Blåveisen bruker vi å få øye på sånn omtrent på denne tida, men at hvitveisen blomstret midt i april var en gledelig overraskelse.
Etter hvert tuslet vi oss hjem til litt sysler der også. Men denne påska glemmer vi nok ikke med det første, det skal noe til å toppe dette.
… er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. På min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) å treffe på noen eksemplarer av arten. Første treff var skjønne Lily. Hun må være verdens heldigste lille hund. Sju måneder gammel ble hun plukket opp på gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare på henne og nå sørger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet på samme hotell som oss, og jeg var så heldig å få passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.
Her vanket det altså både kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god følelse. ❤️
Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen må visst jobbe for tilværelsen der han synger med mens matfar spiller sine sørgelige jazztoner på saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er så glad 🐶
Det har vært mest hjemmetilværelse denne vinteren og våren. Med litt hink & halt på flere områder har vi tilpasset aktivitetene til nærområdet og huset – mating av fugler og turer med hunden har vært hovedgjøremålene.
I den impulsive ferieuka vår fikk vi tid til å pusse litt både på soveromstak i kjelleren og på gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig å få flikket på ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nålefilt dukket opp før vi la det nye gulvet:
Snø og uvær har stoppet det meste av utejobbing, men nå smelter snøen heldigvis kjempefort og det er tid for å tenke på hage og drivhus, pallekarmer og utemøbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilværelsen!
Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.
