Hundehus

I dag begynte vi på bygging av hundehus til Lukas. Han liker å ligge litt i fred innimellom, så kanskje kan et lite hus være passende til å ta en pause i når han er utendørs.

Dette ser lovende ut, synes Lukas

Jeg synes Olav har vært kjempeflink å snekre – det ble akkurat sånn som jeg tenkte. Til neste hyttetur må vi skaffe litt takpapp og et liggeunderlag til å ha inne i huset. Så håper jeg det blir vær til å male det. Lukas har vært på visning – jeg tror han synes det er et bra lite hus.

Her blir det fint å være sjef!

Ellers fikk jeg tatt en skikkelig omgang med riva og jevnet utover mye av jord og leire etter gravemaskinjobben. Og jeg har plantet en del stauder rundt omkring – nå håper jeg det grønnes raskt hos oss. Jeg er ikke så sikker på at vi skal så gress, jeg gikk en tur i skogen og plukket noen flak med mose og lyng som jeg håper kan slå rot rundt hytta – det er jo sånn det var der før.

Jeg har raket plenen – eller under den verandaen vi håper å få bygge

Det kan bli mange turer for å fylle hele området, men forsøket verdt

Møkkavær og luksusliv

Etter at hyttetomta ble fylt opp med jord, leire og grus forrige uke er det ganske så skittent utenfor hos oss. Så snart all massen setter seg og vi får sådd gress og blomster vil det bli ganske bra, tror jeg. Men nå er det mest bare gjørmete, det klabber under skoene…

Lukas synes det er helt herlig. I dag ville han ikke inn i det hele tatt. Han løp rundt, rullet rundt, gravde og krafset. Det har stort sett regnet i hele dag, så griseriet har ikke akkurat blitt redusert. Det så sannelig ut som hunden likte å gjørmebade. Det er vel omtrent som på spa det, vel? Etter at han hadde holdt det gående i nesten åtte timer var det likevel på tide å få ham inn – direkte på badet. Det ble en grundig dusj med tilhørende frottering (mer som massasje!) før han fikk slippe inn i stua. Jeg tror han likte det.  Han protesterte forsåvidt på å bli plassert i dusjen, men bare et øyeblikk.  Etterpå var han storfornøyd og fant seg godt til rette på soveplassen til en velfortjent hvil. Og all den luksusen helt gratis, da gitt.

Nydusjet etter spa med gjørmebad, dusj og massasje

Når det først er pinse og møkkavær får man ta med de goder som byr seg. Det er ikke helt usannsynlig at morgendagen bringer med seg en reprise 🙂

Tannløst trøbbel

Stakkars Lukas. Nå har han snart ikke tenner igjen i kjeften, både hjørnetenner og små jeksler har ramlet ut de siste dagene. Og så lyst som han har på griseøre! I ettermiddag satt han delvis og så frustrert på øret og delvis lekte han med det omtrent som en kattunge leker med et garnnøste. Nå smaker han litt, bærer det rundt, funderer på om det er like greit å grave det ned… Trøsten må være at de nye tennene kommer snart, lille venn!

Hmm, hvordan skal man få has på et griseøre uten tenner til å bite med, da?

En fisk, tre fiskere og fire sjøbein

Nå er vi klar for en sommersesong på og ved sjøen, med Lukas trygt oppdresset for ethvert bølgeskvulp. Er han ikke fin, vel?

Klar for sjølivet med ny redningsvest

Selv med litt yr og skyer var det deilig å være ute i kveld. Sondre fant frem fiskestanga og jammen fikk han en torsk! Her er gutta i ferd med å gjøre opp fisken før den kokes og puttes i koseposer til Lukas.

Tobias, Sondre og Olav gjør opp fisken

Dyreidentifikasjon

Vi har chip-merket Lukas. Det betyr at han er registrert hos Dyreidentitet og kan identifiseres hos de som har en leser (bipper) for slikt, for eksempel Viking redningstjeneste (som har døgnvakt) og de fleste dyrlegekontorer. I tillegg til denne chip’en (som sitter ved venstre skulder) har han et gravert metallskilt på halsbåndet sitt. Dette kan selvsagt komme bort, men chip’en vil alltid være der.

Her er all nødvendig kontaktinformasjon for Lukas

Det er en viss trygghet i dette, synes jeg. Ikke at vi med overlegg slipper hunden av syne noen gang, men man vet aldri!

Skogdag med Lukas

Lukas har oppdaget skogen vi har rett utenfor døra. Det er nesten like herlig å løpe rundt her som på hytta! Vi har kjøpt en ny langline til ham som både er lenger og glattere enn den forrige – det betyr at den ikke hekter seg så lett fast, og han løper dermed så fritt at han ikke merker båndet i det hele tatt.

En liten rast på toppen – utsikt helt til flyplassen og omtrent to minutter hjemmefra

Det er mye spennende å se på i skogen, men bekjentskap med maurtua var ikke særlig morsomt. Det vil si – først var det veldig interessant, men da maurene beit var det ikke noen stas lenger…

Spennende med maur en liten stund...

Det var nydelig vær i dag, selv om temperaturen ikke var mye å skryte av. Jeg synes det var utrolig gledelig å endelig se små grønne skudd på kvistene – endelig! Da er det håp for våren, tross alt.

Endelig løvsprett!
Lukas med langsnor

Middagstilberedelsene venter, så nå løper vi hjem. God søndag til alle!

En glad valp galopperer hjemover

Morgenstundhund

Lukas er nok en slags murmelhund. Om morgenen er han utrolig kosete og vil helst ligge i nærheten av oss, i senga, på fanget eller i sofaen. Og da er han en veldig rund hund – krøller seg sammen som en ball. Det er ganske skattede øyeblikk når han er sånn. Mesteparten av døgnet ellers er han mer speedy og alltid klar for å leke, løpe eller gå tur. I dag var ikke noe unntak. Ettersom hele familien sto opp, så slo han seg til ro i sofaen denne gangen.

Lukas er en rund hund – i alle fall om morgenen

Eksamen

Siste kveld på hundekurs. Da vi startet i vinter så jeg for meg stadig varmere vær uke for uke. Kanskje kunne vi stille i shorts til avslutningskvelden, tenkte jeg.  Så feil kan man ta. I dag var det litt sportrening i tillegg til dei faste postanesitt, ligg, stå, fot. Mens alle var ute på plenen og hundene knasket godbiter fra gresset, kom den våteste, kaldeste og mest gjennomtrengende sluddbygen man kan tenke seg. Super start – vi rakk å bli våte og kalde til resten av kveldens mer stillesittende trening.

Lukas søker etter godsaker i gresset mens kursdeltakere følger med

Alt i alt ble dette omtrent den kaldeste skolekvelden, men til tross for vær og temperatur har det vært et supert kurs. Vi har lært masse, Lukas har lært masse og vi har blitt kjent med seks andre hunder og deres familier. Det har vært en herlig gjeng med masse humør. Og ikke minst har vi hatt en strålende lærer i John Ketil. Vi skal fortsette å trene vi, og jeg ser ikke bort fra at vi melder oss på flere kurs!

Mandag med snø

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet at jeg lengter etter vår, lys og varme. Det blir liksom en del gjentakelse når været er sånn som nå. At det skulle snø digre filler 3. mai, bli hvitt på bil og veranda – det hadde jeg ikke trodd, gitt!

Lukas snuser på alt!

Lukas og jeg har tuslet litt på tur i dag også. Det ser omsider ut som han setter mye mer pris på bar bakke han også, og det er innmari travelt å snuse på alt mulig. Jeg er spent på avslutningen på kurs i morgen kveld. Det er ikke måte på hvor flink han er til alt mulig både hjemme og når vi er i kjente omgivelser. Det blir rene eksamenen i morgen, og jeg håper i alle fall at jeg ikke ødelegger for en flink hund.

I dag var det veie-dag, og nå er Lukas akkurat 7 kilo. Kanskje har vekta hans flatet ut litt og ikke fortsetter å øke like bratt? Jeg prøver å finne ut om han får nok og riktig mat, for noen ganger ser det ut som han nesten sulter ihjel selv om han akkurat har fått mat. Ellers er han i kjempeform, leker og løper som han skal. Den nye favorittplassen er i vinduskarmen i stua, der han kan sitte og følge med på folk som kommer og går.

Men nå er det trening! Volleyball, altså 🙂