… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Når noe kan være ufyselig, bør det ikke da også være noe som heter fyselig? Vi snakker også om uhumskheter – hva er da humskheter? Hvor ofte bruker vi ordet mulm uten at vi snakker om mulm og mørke? Det er sannelig mulmt i kveld etter at dagen kunne by på et skikkelig fyselig vær, kunne vi si. Og da jeg var ferdig å støvsuge under sofaputene var det bare humskheter igjen der. For eksempel.
Det sies ofte at hunder og eiere ligner hverandre. Bildet her er IKKE av min hund og IKKE min hunds eier. Det er bare et eksempel på en sånn lookalike-konkurranse som gjerne holdes i ny og ne. Men hunder har visst en del til felles med menn, skal vi tro den gjengse oppfatning…
For ordens skyld må jeg ile til og si at dette selvsagt ikke gjelder min mann. Eller min hund. Ingen av dem er sånn som beskrevet her. Håh-nei!
Da jeg var gravid ble jeg mer lesehest enn noen gang. Jeg ville vite alt om det som foregikk i kroppen min, om babyens utvikling og om det å ha barn. Det ble kjøpt mange bøker, og jeg fikk også låne en del. Et av disse mesterverkene er “Ethvert Hjems Huslæge. Kortfattet Vejledning til Forstaaelse af Menneskets Sygdomme, med Anvisninger til disses Helbredelse. – Populært fremstillet af N.P.Høierup, Kjøbenhavn 1892.” – en bok som pappa har i samlingen sin. Om svangerskapet er det flerfoldige kapitler med tips, råd og datidens vitenskap. Et lite eksempel; legg merke til at man rådes til å unngå veddeløp og trapeskunst:
Uheldige Paavirkninger
Ligesaa ønskeligt som det er, at vedkommende ved at være fornuftig, ved at beherske sig selv og bestræbe sig for at være taalmodig, bidrager til, at hun i sit Hjem kan have en saa rolig og heldbringende Svangerskabstid som muligt, ligesaa nødvendig er det, at hun og hendes Paarørende ogsaa udenfor Hjemmet søge at undgaa alle Forhold og Optrin der kunne gøre et heftigt Indtryk paa Sindet; alt, hvad der spænder og hidser Nervesystemet, Væddeløb, Beridderforestillinger, halsbrækkende Trapetzkunstner, stærkt gribende Skuespil, store Folkestimler, støjende Forsamlinger, sildige Aftenselskaber og lignende bør saavidt muligt undgaas, medens det derimod kan være ganske gavnligt at adsprede Sindet lidt ved jævn, og rolig Omgang med gode Venner, smaa Udflukter i en smuk Natur o.s.v.
Der gives talrige Eksempler paa, at de uheldige Paavirkninger, som vi ovenfor have fremhævet, virkelig have framkaldt meget betænkelige Følger baade for Moder og Barn, uagtet det er bekendt, at ikke enhver, der bærer sig uforsigtigt og letsindigt ad, kommer galt afsted, idet mindste ikke paa en saadan Maade, at de selv kunne mærke det; men hvem tør vel indestaa for, at ikke mange sygelige Tilstande hos Barnet skyldes uheldige Indvirkninger under Fostertiden, selv om dette ikke ligefrem kan bevises.
Det mangler heller ikke på gode råd for husmoren i en del av de bøkene som skulle kunne kalles moderne. Et eksempel er en bok som jeg har, kjøpt i 1988 men skrevet i 1978. Der er det utallige tips til rutiner for matlaging og rengjøring av huset. I tillegg er det faktisk tips om hvordan man kan jukse med stryking av sengetøy – tenk det! Det smarte trikset er å brette laknene pent og legge dem nederst i lintøyskapet. Slik vil de bli nesten helt glatte innen tiden kommer for at akkurat disse laknene skal brukes. Jeg humrer og ler…!
Selvfølgelig legger boken grundig opp til at man skal være hjemme så lenge man har barn. Om det skrives på aldri så mange måter, så skinner det tydelig gjennom at bare mødre uten skikkelig samvittighet forlater hjemmet og overlater ungene til barnehager eller dagmammaer.
Vanlig skikk og bruk endrer seg – heldigvis! Til slutt noen ord om hva som forventes av husmoren (den hjemmeværende selvsagt) når mannen er på vei hjem fra jobb:
Forbered barna
Bruk noen minutter på å vaske barnas hender og fjes (dersom de er små), kam håret deres og skift klærne dersom de er skitne. Barna er hans små skatter, og de bør se slik ut.
Minimer all lyd
Tenk på om mannen din må kjøre i rushtrafikken. Når han kommer hjem, eliminer all lyd fra vaskemaskinen (selvsagt dersom denne står på). Oppfordre barna til å være stille når han kommer. La dem bråke litt på forhånd, slik at de får det ut av systemet sitt.
Verden går fremover, den har ikke noe annet sted å gå – sa Flettfrid Andresen. Det er ganske rart å tenke på hvor opplyst og oppdatert vi følte oss for 10-20-30 år siden og hvor hjelpeløst bakstreversk mye av dette fremstår i dag. At til og med bøker om livets gang, svangerskap og fødsel kan fremstå så fullstendig utdaterte etter bare én generasjon.
PS – natt til i dag brukte jeg til å stå opp annenhver time for å spy. Skulle ønske jeg var liten og hadde en husmormamma som kunne trøste og tørke tårer når jeg er syk. I alle fall når det skjer midt på natta…
Jeg leste en artikkel i Dagbladet her en dag. Og jeg tenkte “no shit, Sherlock” – selvfølgelig påvirker foreldrestress ungene i heimen. Det er mange stadier i barnefamiliens liv, ofte fremheves småbarnstiden som en eneste lang kamp. Stress, fart, slit og strev. Jovisst husker jeg at det var strevsomt, mest av alt fordi det meste var nytt på det stadiet. Jeg kan likevel ikke huske at det var så sønderrivende som det gjerne fremstilles i medienes beskrivelser av tidsklemme og stress. Kanskje jeg også den gangen levde min egen filosofi? Det som er helt sikkert er at gjøremålene er tallrike i alle årene man har barn i huset. Så prioritering må til.
Det er vel ikke så fryktelig vanskelig å gjøre bare én ting i gangen? Bruke den tiden vi har, i stedet for å gå rundt å ønske at vi hadde mer tid? Jeg tror fast og bestemt på å skynde seg langsomt, på å overkomme hindringer steg for steg. På den måten blir ingenting uoverkommelig. Og ingen får tildelt mer tid per døgn enn andre, sånn er det bare. Så derfor er mitt enkle råd; bruk tiden godt, ikke fyll den med alt som er tungt og strevsomt, bruk den på det du må, vil og kan. Ta deg tid. Fremfor alt: Bruk tiden sammen med de du er glad i!
… dere som lufter hund uten å plukke opp dritten etter den! Alle sier de alltid plukker opp, så hvem er disse snikskiterne som forurenser alt av gater, stier, fortau og lekeplasser? Er folk virkelig så teite at de lar det ligge når ingen ser dem? Eller gir de bare blaffen? Syns ikke de det er vemmelig å gå slalåm mellom rusene? Det er bra at avisene skriver om dette, men jeg er redd det hjelper lite. For det er jo ingen som innrømmer at de tilhører denne gjengen som det skrives om. Bøtelegging hadde vært suverent, men hvordan skal det gjennomføres – spanere i buskene kanskje? Jeg sier i alle fall skam dere! Grisete, er det.
Jeg har skrevet om dette tidligere også. Det har dessverre absolutt ikke blitt bedre etter den gangen. Fysj og fysj han være!
Jeg så filmen Desert flower i dag. En fantastisk gripende film. Jeg har også kjøpt bøkene Desert Flower, Desert Dawn og Desert Children som Waris Dirie har skrevet. Det er så hjerteskjærende at kjønnslemlesting av små jenter fortsatt forekommer. Dette omtales oftest som FGM (Female Genital Mutilation). Uskikken holdes hardnakket i hevd og har også spredd seg til Europa med flyktninger og innvandrere. Så mange som 500.000 jenter trues av dette bare i Europa, i afrikanske land er ufattelige 150 millioner jenter i fare for å bli eller allerede kvestet for livet.
Omskjæring av jenter har ingen bakgrunn i religion. Verken Bibelen eller Koranen pålegger noen å gjennomføre dette ritualet. Det er ene og alene tradisjon og en oppfatning av hvordan jenter skal holdes “rene” for sin mann. Heldigvis er det i ferd med å komme lover mot FGM, flere land har eksplisitt forbud mot dette selv om håndhevingen kan være noe mindre aktiv enn ønsket, med svært få domfellelser.
Waris har dannet organisasjonen Desert Flower Foundation. Hun har gjort og gjør en enestående innsats for å få slutt på dette forferdelige. Jeg håper flere kan få opp øynene for dette arbeidet og at det lar seg gjøre å få slutt på det. Hvis du funderer på å gi et bidrag til en god sak, så anbefaler jeg denne!
Klementiner er en selvfølge i tiden rundt jul. De er søte og saftige – og sunne! Og så pynter de opp litt. Fortsatt er det mange som kaller dem mandariner, men jeg synes det kommer seg. Det er klementiner vi kjøper og spiser her i landet 🙂 God tredje søndag i advent!
Det sier svenskene om ett eller annet, som jeg ikke husker hva er. Altså en reklame der slagordet har festet seg, men ikke produktet. Typisk meg.
Men poenget er altså – det er bra mycket godare med hjemmelaget mat enn kjøpamat (les: ferdigmat). Det får ikke hjelpe at man sparer masse tid på ferdig pizzabunn (som jeg har bukt ofte) når den selvlagde er så mye bedre. Det får ikke hjelpe at man også får ferdiglagde (og -stekte) kjøttkaker – mors er så uendelig mye bedre. Og alle sauser, supper, pastaretter, hermetikk – hurtig; javel. Godt? Næh, bare sånn passe. Hjemmelaget tomatsuppe er fantastisk godt (for oss som liker tomatsuppe, da) og det lager jeg relativt ofte. Enda bedre (og veldig populær i heimen) er den tomatsausen som blir til før suppa. Det som er så supert med den er at man kan putte i det man liker best, og dermed ha god saus til både pasta, pizza og den nevnte suppa.
Hjemmelaget Béarnaisesaus er helt umulig å sammenligne med posevarianten. Det er rett og slett to forskjellige ting. Det finnes mange oppskrifter der ute, noen med vin, andre med estragoneddik. Det går helt fint uten vin, med vanlig (vin)eddik og en liten vannskvett som brukes til å kontrollere temperatur og tykkelse på sausen. Det som er vesentlig er estragon (tørket eller frisk) og litt persille (synes jeg). Og temperaturen, selvsagt. Jeg var i det tøffe hjørnet i dag og satte kjelen rett på plata, men vannbad funker greit for mange. Uansett – sammenlignet med posesaus er denne bra mycket godare, ja!
Oppskrift:
- 1 dl vann
- 0,5 dl estragoneddik
- 1 stk sjalottløk, finhakket
- 2 stk persillestilk
- 2 stk laurbærblad
- grovkvernet pepper
- 3 stk eggeplomme
- 150 g klaret smør
- salt
- kaldt vann
Fremgangsmåte:
Kok opp vann, vineddik, løk, pepper og halvparten av estragonen i en kjele, trekk i fem minutter. Sil av væsken i en bolle og tilsett eggeplommene. Dette skal piskes over vannbad ved ca 60-65 grader. Sausen skal nå bli luftig og tykne, omtrent som eggedosis. Spe med klarnet smør. Vær forsiktig med varmen, ellers blir det eggerøre! Juster tykkelsen med litt vann hvis nødvendig. Smak til med salt og pepper, og juster smaken med evt. litt mer estragon og en skvis sitron, hvis sausen trenger mer syre. (Sannsynligvis trenger den ikke det, vær forsiktig med eddiken også!)
Hvis jeg fikk bestemme (det har jeg noen ganger ønsket) er det en del småtteri som skulle være annerledes. Det betyr at jeg i tillegg til å bestemme måtte få en god porsjon makt også da. Men jeg ville love at det skulle bli bra for alle. Litt sånn Kardemommelovaktig.
Min lov skulle vært nesten like enkel. I tillegg til denne lovteksten ville jeg gjerne hatt med et punkt om dette med sommer- og vintertid; hvorfor ikke stille klokka en time tilbake hver søndag? Hvis vi trekker fra ti minutter hver dag (det merker vi knapt) så kunne vi hatt én time ekstra helg hver eneste helg. Det hadde vært noe det! (Her måtte jeg nok klekket ut noe genialt for de som jobber i helgene, sånn at de ikke måtte jobbe en time ekstra hver helg, altså)
Og så skulle jeg hatt flo hele tiden. Eller fast på dagtid i alle fall, i dagslys liksom. Så kunne naturen tatt seg igjen om natta, eller mens været ellers er så guffent at man ikke legger merke til om det er flo eller fjære. Og så kunne vi hatt fullmåne litt oftere, gjerne fast de kveldene og nettene det er klart vær. Utover dette skulle jeg ikke tuklet så mye med været – jeg liker både sol og regn og synes det er ganske passe dosert gjennom året. Jeg ville kanskje avbestilt noe vind, for den fører ikke så mye trivsel med seg etter min mening.
Det spørs om jeg måtte jobbet litt mer med programmet om jeg skulle bli den Store Sjefen, men i grove trekk synes jeg det hadde vært veldig okei om alle kunne være greie. Med hverandre, med naturen og med ting rundt seg.
Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.
