Min februargenser er allerede ferdig. Det var vel egentlig ikke planen å gjøre denne ferdig så raskt, men man blir som kjent veldig lett revet med når noe fenger …
Denne genseren heter Ingrid Pullover og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg kjøpte også originalgarnet fra USA (grisedyrt, dollarkursen kan jo ta pusten fra en …) – alt i alt er jeg svært fornøyd med både garnet og produktet. (Det gjenstår å kvitte seg med noen kilo i området midt på kroppen, for dette er en tynn og litt kroppsnær genser) Og så er det helt greit om det blir litt vårlig snart så man kan gå ut i bare genser!
Nå blir det lappe- og babystrikk en stund fremover 🙂
Her kommer litt mer reklame for Ishavsgenseren min. Den genseroppskriften som er lagt ut på Ravelry er basert på den første utgaven jeg designet og strikket, med mønster også oppe på bærestykket. Selv liker jeg best denne enklere varianten som bare går over i hvitt på toppen.
Det er ikke alltid så lett å få frem riktige farger på bildene, den lyseblå som jeg en gang kjøpte heter Blå Isvann. Bare navnet ga meg en skikkelig boost i inspirasjonen da jeg hamstret garn for strikking på 79º nord, sammen med den vidunderlige naturen der oppe på Svalbard.
Nå skal jeg snart tilbake dit hvor det hele startet. Spørs om jeg må gjenta meg selv og lage et nytt design der – kanskje det blå vinterlyset også har inspirasjon å by på?
Jeg har skrevet tidligere om da jeg falt for genseren som heter Ingrid, og at jeg bestilte garn fra Amerika for å strikke denne. Og det angrer jeg virkelig ikke på! Garnet er sååå nydelig å strikke med, og fargesjatteringene er skikkelig spennende i det håndfargede garnet. Nå er genseren på pinnene, og jeg kan omtrent ikke komme meg fort nok hjem fra jobb for å strikke. Hvis noen prøver å snakke fornuft til meg nå så må jeg nesten bare si “hysj, jeg er opptatt” 😍
Maria har regnet og kalkulert og testet og har nå omsider publisert oppskriften på Ishavsgenseren som jeg en gang startet på. Jeg må si jeg er litt fornøyd med å bli nevnt som opphav her, jeg tegnet det diagrammet som brukes og laget igrunnen design på både min Ishav #1 og #2 som jeg døpte Lagune. Artig. Håper riktig mange Ishavsgensere blir å se fremover!
Her er blogginnlegget mitt fra den gangen jeg mente jeg var i mål med prosjektet. Denne genseren bruker jeg fortsatt mye 🙂
Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen på et par vanter. Hun har virkelig satt ord på det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere så håpløse til å selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, så tenker jeg også at jeg nødig selger det jeg strikker. Dersom det skulle være betaling for arbeidet, så vil neppe jeg som mottar penger være særlig fornøyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man må betale. Og for å gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg håper selvfølgelig de som mottar noe fra meg setter pris på det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil også naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt så mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.
Vi koser oss sammen, vi toan
Men altså; hvis du spør meg om jeg vil strikke noe for deg og “hvor mye skal du ha” så vil sannsynligvis svaret være nei – “jeg har ikke tid”, eller en annen dårlig unnskyldning. For jeg har problemer med å forklare deg at du virkelig ikke ønsker å betale det dette koster. Den svenske damen har regnet ut prisen til et par votter til 15 000 kroner (17 010 hvis de strikkes av en mann!). Hva om jeg reduserer timeprisen til bare 100 kroner, ville du da betalt 2 000 (eks. mva) for vottene?
Det har hendt at jeg har fullført en genser på under en uke, da har jeg gjerne hatt strikketid en hel helg i den perioden. Jeg vil uansett anslå arbeidstiden for et sånt ræserprosjekt til å være minst 50 timer. Er det verdt 100 kroner timen? Litt mer? Hva er en genser verdt? Jeg håper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris på håndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, så kan jeg jo finne på å strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien på bestillinger.
Når jeg faller for noe så er det ikke håp for meg. Sånn er det bare. Og jeg falt for garnet som heter All American Sport Weight Rambouillet, 100% ren ull, spunnet og håndfarget i Maine, USA. Dette måtte jeg bare ha!
Håndfargingen gjør hvert enkelt parti helt unikt, se bare på den herlige orange Poppy her! Fargespillet i garnet fant jeg ikke maken til hos noen andre i nære nettbutikker, så jeg endte med å bestille garnet fra Swans Island Company – et lite foretak som setter kvaliteten i høysetet for sine organiske produkter. Med personlig og rask service fra andre siden av dammen er jeg lett å få som lojal kunde! Nå skal jeg strikke en ny genser med dette garnet, en genser jeg håper skal bli en fin vår-favoritt. Venter veldig på pakke, kjenner jeg!
Treets år – fra boken Islandsk Strikk – ble den aller siste genseren jeg laget i fjor (med siste finish i dag). Garnet er kjempetjukt og jeg måtte helt opp i pinne 8 for å få riktig strikkefasthet. Dermed gikk det ganske raskt unna og jeg kan ta genseren i bruk. I alle fall er planen å bruke den når jeg skal besøke Svalbard igjen! Jeg har aldri produsert mer strikketøy enn i 2015, så jeg tror jeg like godt kan kalle det strikkingens år. Jeg startet med den første skjærgårdsgenseren i januar og har nå strikket ti stykker av den. Foruten modellstrikking har jeg blant annet strikket:
Loppa (til Janicke)
Molly (til meg selv)
Fana (til søster)
Vikingjakke (til Olav)
Marygenser (til meg selv)
Vikingjakke (til Torbjørn)
Ungdomsgenser (til Mari)
Retrogenser (til pappa)
Retrogenser (til Fredrik)
Islender (til Mathias)
Fanajakke (til Margrete)
Bøvertun (til meg selv)
I tillegg har det blitt ganske mange luer, sjal, votter, kluter, dokkeklær og sokker. Det meste er å finne på Ravelry. Alt i alt må jeg vel si at det har vært ganske grei bruk av fritid og en brukbar fordeling til venner og familie – selv om noen gjenstår og ikke har fått noe særlig ennå. Nytt år – nye sjanser! Godt nyttår til alle mine kjente og kjære ♥
Jeg hadde så mye naturhvit Ask liggende, og noen nøster rød merinoull. Dermed tenkte jeg at det var på tide å få en Bøvertun på pinnene. Som tenkt, så gjort. Men det ble selvsagt for lite hvitt garn, og jeg måtte vente en lang og smertefull uke før nytt garn var i hus (hvordan var det nå med dette å bruke opp restegarn …?) For å bruke litt ekstra av det røde laget jeg en tilleggsbord nederst på bol og ermer, det ble ikke så verst det?
Jeg synes knappene er SÅÅÅ fine, og ble jammen ganske fornøyd med jakka også! Og det ble faktisk ikke så mye restegarn – bare litt til nye dokkeklær til Tjorven 😉
Nå er ikke Tjorven like naken lenger, det har blitt både bukse, genser, skjerf og lue i tidsriktige nissefarger. I tillegg har hun fått en lue med gullmønster og en islandsgenser. Riktig så fjong, ikke sant?
Nå er jeg ferdig med alle julegaver som skal strikkes, og tenkte derfor det var ganske velfortjent å starte på noe til meg selv. Valget falt på den vakre islandsgenseren Ár Trésins – Treets år, fra boka Islandsk strikk. Jeg bestilte garn av riktig sort, må vite: Àlafoss Lopi, som er 3-tråds delvis tvunnet garn av ren, ubehandlet ull. Jeg har valgt å spreke opp genseren med å ha en deilig rødfarge i mønsteret i stedet for grått/beige. Rødfargen heter Skumringsrød – bare navnet er jo en drøm! Ferdigmelding kommer 🙂
