… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Gratulerer så masse med dagen, Trine! Jeg håper jakka faller i smak, og at vi snart treffes for ny hygge, moro og trivsel ♥
Jeg har strikket denne i Rauma Finullgarn, ovenfra og ned. Oppskriften var gratis (!) adventstrikk fra Vanja Blix Langsrud til jula 2015.
I Dublin sporet jeg opp garnbutikken This is Knit, og der klarte jeg på forunderlig vis å ikke kjøpe meg til fant.
Men jeg kjøpte likevel med meg et par hesper nydelig, håndfarget garn. Det er nylonforsterket merino med 10% kashmir og det var bare én hespe av hver, så her må det tenkes nøye gjennom hva jeg skal bruke dem til.
Fargene heter Oíche og Mustard Seeds, som altså betyr henholdsvis Natt (på irsk(gælisk)) og Sennepsfrø. De er nydelige hver for seg og sammen. Så nå er jeg i tenkeboksen – syns liksom det er for gæli å bare strikke sokker av dem. Forslag?
Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.
Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.
I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.
Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!
Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.
Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.
Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.
Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂
Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.
Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.
The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.
Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.
The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.
Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍
I sort/hvitt vær har jeg gjort ferdig en sort/hvit genser. Det vil si; den er egentlig grå og hvit, og det er den fargen Victoria ønsket seg på en Mariusgenser. Det passer fint at hun får den i dag, når hun og Sondre feirer sitt første anniversary ♥
Når genseren blir tatt i bruk av vakre Victoria blir den jo automatisk fargerik. Dessuten er våren på vei – jeg har sett det med mine egne øyne. 👍
Akkurat sånn er det. ♥
Jeg fant ut at jeg ville ha en litt romsligere utgave av Svalbardgenseren jeg. Ettersom jeg hadde rikelig med garn etter forrige forsøk var det ikke så mye supplering som skulle til. Med fire nøster ekstra i rødt ble det nok til enda en. Nå har den riktignok ligget ferdigstrikket og umontert i mer enn ni måneder, så det er en skikkelig #ufo2017 som ferdigstilles i dag!
Denne gangen har jeg økt masketallet i bolen til 200 og strikket den en smule lengre. I tillegg har jeg rundet halsen litt lenger ned og fått en videre høyhals. Ermene har også fått øking og ekstra lengde. Jeg har strikket vrangbordene med en omgang rettmasker ved fargeskifte, altså som broken rib. Det syns jeg ble penere. Nå blir jeg fornøyd 👍
Den første utgaven selger jeg, i min egen nettbutikk på Grete’s Tictail Shop – ta en titt da vel!
Jeg har fått en fantastisk julegave på forskudd – pappa har nettauksjonshoppa!
Arbeidere avbildet foran Namsos Ullvarefabrikk. Jeg husker ikke fabrikken selv, den var i drift fra 1913 til tidlig på 80-tallet. I dag huser lokalene butikker og Ullvaren Kafé som har utstilt blant annet koner med ull og mange artige gamle bilder. Det er slike koner i tillegg til lange spoler som ligger i eska jeg har fått. Til sammen er det mer enn sju kilo garn!
Alt dette er overskuddsull fra det som en gang var i produksjon på Ullvaren, Namsos Ullvarefabrikk.
Et kosteskaft ble brukt som hespetre og nøstemaskina var god å ha for jobben med å dele opp godsakene. Jeg har nøstet opp én spole så langt, der var det 750 gram ren, tynn og herlig rød ull.
Nå er det bare å tenke ut hva jeg skal lage. Ei ny kofte kanskje?
Bildene er lånt fra Digitalt Museum og er fra Ullvarens produksjonslokaler på 50-tallet.
Jeg har erklært lappeteppet for ferdig. Det kunne sikkert blitt større, men nå er jeg faktisk relativt lei av å strikke lapper.
Ble ganske okei da, og Lukas elsker det – vi må nok dele 🙂
Det har vært bikkjekaldt i lang tid, en ørliten antydning til snø og litt mer enn en antydning glatt. Nå har vi fått regn, og rar som jeg er så synes jeg det er helt ålreit. Jeg har også bestemt meg for å kaste de utslitte gammelstøvlene, og har investert i nye:
Og mens jeg var i gang så kjøpte jeg også regnjakken fra Ilse Jacobsen som jeg har hatt lyst på kjempelenge. Hvilken farge? Gjett da! 😀
I den minst strikkeproduktive perioden jeg kan huske å ha hatt noen gang har jeg faktisk funnet frem lappene og restegarnet som skal bli til slumreteppet mitt. Veksling mellom å strikke en lapp og å sy den sammen med resten passer godt nå som fritiden er litt oppstykket.
I tillegg har det vært skikkelig kaldt en god stund, så motivasjonen for å skaffe et deilig teppe er stor. Også skrivemessig er det ganske bom stopp, skulle nesten tro jeg har produsert dette stykket poesi selv …
