… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå er det tomt for ved! Her hjemme altså, det holder sikkert noen år på hytta ennå. Men ettersom vinteren valgte å klore seg fast enda en stund og ettersom vi fortsatt har påskeferie, ja så fyrer jeg i peisen mens det ennå er noen kubber igjen. Det skal holde akkurat til det blir hverdag…
I går morges våknet jeg til denne utsikten:
I dag var bildet litt annerledes:
Tenk, så er vi hjemme igjen. Plutselig er en uke ferie bare en bunke nye minner. Vi reiste fra Playa del Ingles i 24 varme, deilige og solfylte grader i morges. Og så landet vi i et lass med nysnø. Jeg må innrømme at det var utrolig godt å komme hjem, snø eller ikke. Nå venter vi på sjela, som mamma bruker å si. Og dette er litt av det vi reiste fra:
Nå blir det hjemmelørdagskveldskos. Flere ferieminner kommer sikkert i morgen. God påske til alle!
Aldeles håpløst å laste opp bilder på denne internettkafeen i Sydenland, og alle “free wi-fi” rundt omkring er ikke så veldig tilgjengelige – derfor blir det bare en tekstlig oppdatering i full fart herfra.
Vi har det veldig fint, i dag er det i meste laget med både sol og varme, så vi har tatt en gatelangs spise- og shoppetur. Vi er solbrent både her og der, har gnagsår både her og der og har såvidt vent oss til å drikke nok!
Opplevelsen med trådløst nett på flyet var morsom, det skal prøves på hjemturen igjen – stay tuned, da kommer de første bildene 🙂
Nedturen med å reise bort er å etterlate hunden her hjemme. Tro om noen husker å gi ham vann fra glass innimellom? Han får det som plommen i egget sammen bestemor og bestefar, det er jeg ikke i tvil om. Men jeg lurer nå litt på om han kommer til å savne meg. Om han legger merke til at jeg er lenger borte enn en dag på jobb, liksom. Jeg kommer i alle fall til å savne ham, godt å ha med seg bilder å kikke på!
Nå drar vi om bare noen timer. God ferie lille venn, vi sees om en uke!
Vi har innsett at Sondre ikke kan være på ferie uten gitar. Han spiller faktisk hele tiden. Kanskje han kunne holdt ut flyturen. Eller i verste fall en dag eller to (det hender en sjelden gang at han reiser på hytta uten gitar, men der finnes det jo kassegitarer å leke med). Så noko måtte gjerast. En tur på 4Sound og innkjøp av en Gitalele ble løsningen. En tenkelig krise er avverget. Nå prøvespilles håndbagasjen jevnt og trutt, og så får vi vel bare se hvor populært det blir med minigitarspilling ombord i flyet.
Om mindre enn en uke skal vi klatre ombord i flyet til Gran Canaria og en etterlengtet ferie til varmere strøk. Klart vi gleder oss, det skulle bare mangle når det er vår første familieflytur. Jeg må innrømme at jeg gleder meg minst like mye til sommer og varme her hjemme også, og mange, lange dager på hytta. Men det blir senere. Nå pakker vi etter alle kunstens regler og håper vi ikke glemmer noe.
Værmelding er så mangt – forskjellen på våre hjemlige yr.no og storm.no er ganske stor. Jeg velger å tro at det blir godt og varmt uansett!
Jeg har også funnet ut at det hersker stor uenighet om hvor hotellet vårt egentlig ligger – ulike turoperatører viser de samme bildene av komplekset, den samme utsikten og det samme navnet. Men kartene viser fullstendig ulik beliggenhet. Hvem skal man tro på her da? Vårt servicekontor bekrefter at vi skal bo nede ved stranden, vi får satse på at det stemmer da.
Et kjapt søk på hotellnavnet gir derimot flere treff på denne beliggenheten. Ta en titt på linkene til Booking.com og TripAdvisor.com og døm selv – dette er da virkelig bilder av det samme hotellet?
Ida hadde mye moro med å bygge klossetårn i vinterferien. Det var like morsomt å rive ned som å bygge, selvfølgelig. Se som hun fryder seg!
Vi ankom Solfang i går, endelig! Det har ikke vært mye hytteliv i det siste, så det kjennes utrolig deilig å skulle være her helt til helgen – en liten vinterferie. Og så mye snø som det er her! Det har aldri vært mer snø på verandaen i alle fall. Det meste skyldes nok ras fra taket, og når vi ikke har vært her for å ta unna etter hvert, så blir det vel sånn…
… til vi reiser på vår aller første tur til Syden. Det er ikke fritt for at gutta gleder seg. De sier at de aldri har vært i Syden, selv om vi hardnakket prøver å påstå at de har vært i Syden. I 2006 kjørte vi nemlig bil helt til Venezia, det var litt av en ferie (som jeg kanskje burde lage et mimre-innlegg om en dag). Men neida, i Syden har de aldri vært, en sånn tur skal nemlig foregå med fly, på rettelig chartervis. Så dermed blir det vår aller første når vi 31. mars klatrer ombord i et fly med en eller annen ukjent logo. Joda, vi gleder oss vi voksne også 🙂
Men jeg mener fortsatt at Venezia kvalifiserer til Syden like godt som noe annet sted. Som bildet viser; været (og varmen) var upåklagelig da vi var der. Dagen før ankomst og dagen etter avreise hadde vi så voldsomt regnvær at det var vanskelig å kjøre bil! Litt flaks skal man ha, og vi får håpe Gran Canaria viser seg fra sin beste side når vi kommer oss dit.