… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Hvordan skal man rekke alt …? Både Olav og jeg har ferie til gode og nå begynner det å bli lite tid igjen av året til å bruke den opp. Nitid gransking av kalendere og to do-lister, slalåm-manøvrering mellom ungdommenes planer og utforsking av spådommer om været (les: føret) de nærmeste ukene.
Jeg drømmer om noen gratis dager i stillheten på hytta, i ro og fred og tosomhet med kjæresten min. Ja, og så hunden da, såklart.
Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂
Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.
I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!
Det er niser på besøk omtrent daglig her inne i vågen, de puffer og blåser og viser oss ryggfinnen i korte glimt. Det er aldri helt enkelt å vite hvor de dukker opp for neste pust, og jammen ikke så lett å få bilde av. Men Olav klarte å fange to stykker på bilde før de rullet ned i sjøen igjen. Artig å se litt mer av dem enn de kort-korte glimtene vi får nedenfor hytta.
I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.
Olav har fått seg kamera og har (igjen) blitt superivrig med fotografering. Det synes jeg er skikkelig moro, plutselig blir det litt andre bilder enn de jeg vanligvis produserer.
Nærbilde av strikketøyet mitt med favorittmaskemarkøren ❤️ Det hadde jeg igrunnen ikke kommet på selv. 
Også en stilstudie av kveldens aktivitet som kombineres med tv-titting. Strikketøyet er en Riddari, forresten.
Tenk at vi fikk så deilig og varmt vær på lørdagskvelden! Da dro vi møbler ut på plena og fyrte opp i bålpanna. Lukas var førstemann til å ønske velkommen.
Mathias og Margrete sikrer seg kveldssol 
Bålpanna ble brukt til grill før det ble til bål etterpå. Ypperlig egnet til begge deler.
Utpå kvelden kom også søster, og mamma og pappa kom med Jägermeister. Det ble en veldig trivelig familiefest og start på ferien for Olav og meg.
En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur.
Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt.
Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre …
Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også!
Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.
Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀
Endelig har Olav kommet seg ut fra sykehuset og vi kan starte på ferien vår! Første gjøremål var å ta med Lukas på badetur, gradestokken passerte 31°C og det trengtes litt avkjøling.
Turen gikk til Stavsjøen, og det var godt for både hund og mor med litt plasking i deilig badevann.
Etterpå feiret vi feriestart med middag på Havfruen. Det var fantastisk god mat! Gutta spiste kveite og vågehval, mens jeg storkoste meg gjennom en anselig mengde blåskjell.
Lukas og jeg har tatt oss en liten miniferie. Med ny bil og ny sikkerhetssele dro vi i tospann til hytta i midtsommerplaskregn.
Lukas fant seg overraskende godt til rette i setet med sele, i stedet for i bur. Kjekt også for meg med selskap og samtalepartner i bilen 😀
Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.
Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.
Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.