I helga ramlet den siste kjempen i hagen vår. Nå er selja borte – det vil si; fryktelig mye ved skal lages … Stubben som står igjen viser at den hadde noen år på baken. Nøyaktig hvor mange klarer jeg ikke å telle, men mange er det i alle fall, mellom 50 og 70 tipper jeg.
Mathias møtte opp med én brukket arm, en arbeidsvillig bror, to motorsager, en firhjulstrekker og en svær tilhenger!
Det ble mye klatring, og det trengtes mye krefter. Gipset arm er visst ingen hindring.
Skikkelige lastestropper ble festet høyt oppe og treet kunne dras i riktig retning med bilen.
Den siste stubben var svært motvillig, men den måtte også gi tapt for overmakten til slutt.
Noen var høyt oppe …
… mens andre passet på nede på bakken.
Tag: hage
Humlebol – første forsøk
Jeg har en stund tenkt litt på å lage humlekasse. Humler er noe av det triveligste jeg vet om når det er sommer. Jeg har funnet oppskrifter flere steder på nettet – for eksempel på La Humla Suse – og pappa har snekret kasser. Jeg har tørket gress og funnet litt ull. Første kasse er nå plassert på hytta og den neste skal ut i hagen hjemme. 
Hvis man ikke akkurat har et musebol liggende – hvordan skaffer man muselukt? Jeg krysser fingre for at det kommer beboere i kassene mine. Det er allerede masse blomster i emning i så-kassene mine, så mat skal humlene få.
Seks av humleartene i Norge er rødlistet, det betyr at de er i fare for å bli utryddet. 84 % av våre plantearter er avhengig av insektbestøvning, dør humlene ut så er det mange mange planter som også kommer til å dø ut.
Mange humlearter har gått tilbake de siste årene, både i USA, Europa og her i landet. Omfattende omlegginger i landbruket er en viktig grunn for det.
I Norge er det 34 humlearter. Av disse er 27 arter sosiale humler, det vil si at de lever i samfunn, mens sju arter er gjøkhumler som overtar bolet til sosiale humler. Seks av Norges 34 arter er nå sjeldne.
Humlene er avhengig av å finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Om våren er seljeblomstringen særlig viktig, da det ikke er så mange andre blomster der humledronninga kan finne mat nok til å bli i stand til å bygge bol. Mange viktige planter for humlene vokser på det en kan kalle ”roteområder” og restarealer som bekkekanter, bakker og vegkanter. Det er derfor viktig å ta vare på slike områder og ikke bekjempe uønsket ugress med insektdrepende plantevernmidler.
Spirene
Det er kanskje litt rart å bli så opprømt og glad for noen små grønne prikker, men jeg blir faktisk det – like vilter hver vår når jeg endelig kan begynne å så, plante og dyrke selv.
Jeg er imponert over hvor raskt det spirer i år, nå blir kunsten å holde igjen plantene innendørs lenge nok så de ikke fryser ute i drivhuset. Øverste bilde viser basilikum etter bare noen få dager. Neste spennende urteprosjekt er timian:
Og så er tomatene også på vei, alltid spennende å se om jeg får avling på sommerstid eller om det drøyer til langt på høsten …
Sol – sol – sol!
Inngangen til helga ble en herlig gatelangs-tur med Lukas i tindrende solskinn. I småsko. Bare fire dager etter at vi vasset i nysnø! (Jeg har forresten arvet to stk. nordlandsgensere som jeg strikket til gutta i fjor, de har vokst ut av dem allerede! Syns de er fine jeg.)
Jeg tror aldri vi har dratt ut utemøbler så tidlig på året før, fantastisk deilig altså. Lukas er snar til å okkupere beste sitteplassen! Og sol & varme er en skikkelig inspirasjon til å få drivhuset klargjort til årets koseligste aktiviteter. Allerede nå spirer det i potter og krukker inne på stua.
Det nydelige været utløste selvsagt tradisjonen med Jägermeister på trammen, denne gangen kombinert med vaffelservering. Vi må kanskje presisere at en slik seanse helst forekommer som pause-belønning når vi har jobbet hardt og gjort oss fortjent til litt kos!
Skål! For nå er all ved fra første lass med felte trær stablet pent ute på paller, mens gammelveden er inne i garasjen. Fortsatt er det mye igjen av selja, men den lar seg ikke felle sånn på et blunk.
Dette er så langt jeg klarer å ta rundt stammen på gammeltreet. Litt av en tree-hugger, sant? Jeg må si det er en grusom følelse å skulle velte denne kjempen … 
All kvisten må vi kjøre vekk, store deler av dagen i dag har gått med til å komprimere dette lasset litt så det får plass på tilhengeren.
Og siden det ikke er så mye som blomstrer ennå, så setter i alle fall jeg pris på nusselig leirfivel rundt omkring 🙂
Årets første vedauk
Vi er godt i gang med å fylle lageret med ved igjen, hjemme denne gangen. Det har stått flere paller ute i vinter (og i fjorvinter?) som nå flyttes inn i garasjen, så blir fersk ved fra nyfelte trær stablet ute.
Pappa har tatt jobben som sagfører, mens Olav og jeg er stable- og bæremannskap. Tungt, men artig arbeid. Og litt trist, ettersom det er heggen og selja som nå blir ny ved … Hagen blir aldri den samme igjen.
Innevår og utevær
Nå klarer jeg ikke å vente lenger. Plantesesongen innendørs har startet, jeg har puttet de første frøene i jorda og håper på trivelige grønne prikker i pottene om ikke så alt for lenge. Bildet over her viser en krukke med minibasilikum fra i fjor sommer og først ut i år er også selvfølgelig urtene; basilikum, timian, og oregano.
Så får tomater, chili, diverse blomster og grønnsaker komme litt etter hvert. Jeg skal jo ha sommer leeeeenge!
Selv om vi har sett snø også denne uka, så begynner jeg så smått å tenke VÅR … inni meg i alle fall. Og det er så utrolig fint i skogen; unntatt på de stiene som fortsatt har dekke av blankis da.
Lukas finner i alle fall masse godlukt og sola markerer terreng!
Den siste rosa
… den som fant ut at den skulle blomstre sist i oktober, den har nå fått komme inn. I natt kom frosten. Men inne på stua har jeg fått beholde en bitteliten smak av sommer.
Snipp, snapp, snute
… så var hagesesongen ute!
Lukas hjelper villig til med hagearbeid, i alle fall så lenge noen gidder å slenge en kjepp bortover plena en gang i blant. Vi fikk raket sammen litt løv fra trapper og gårdsplass, men mesteparten av løvet på gresset får ligge. 
Nå er alle potter og krukker tømt og drivhuset står forlatt og tomt nederst i hagen. Bare vindrueranken er igjen – det var forøvrig ingen druer i år, så husets vin må hentes fra annet hold!
Drivhussesongen har vært ganske okei og ganske lang i år, så jeg skal ikke klage. Neste år tror jeg tomatene må startes opp enda tidligere, jeg plukket de siste i dag og den siste måneden måtte de få stå på stua for å slippe unna litt for kalde forhold. Takk for i år, jeg ser frem til oppstart i 2015!
Det var den helgen …!
Vips! så var helgen over. Noen ganger går det i ræserfart når man liksom skal ha fri og masse tid til å slappe av…
Litt snedig at rosene mine har bestemt seg for å sprette frem siste helg i oktober. Og så fikk vi besøk av en annen liten rose; Ida Sofie har vært hos oss på haugen sammen med Fredrik. Litt underholdning må selvfølgelig til når frøkna er her.
Lørdag besøkte vi tante Margrete i det nusselige huset på Solhaug, der fikk vi vafler! Og hundene fikk herje litt sammen både inne og ute.
Lukas viser tegn til å sjefe litt vel mye over Bjørn etter hvert, her må det nok passes litt på. Vesletassen måtte bæres et stykke på turen – men han veier jo ingenting …
Kvelden vår ble innledet med et besøk i Tyholttårnet og middag for hele bønsjen. Det var spennende saker for Ida; tenk å spise middag så høyt oppe og det snurret rundt i tillegg!
Utsikten var spennende, her ser vi rett ned på min gamle skole (som har blitt ny).
Fredrik ser utover fjorden. Det er faktisk ganske fint å se Trondheim på denne måten.
Det obligatoriske badet ble selvsagt også gjennomført, med plask og sprut.
Søndagen kom med både vind og regn som like plutselig var over. Og så dro besøket og det ble veldig stille her igjen. Da er det vel bare å se frem til en ny arbeidsuke!
Årets høstgleder
Selv om det bare er august, så begynner høsten – i alle fall høstens gleder – å melde seg. Tomatene mine har vært med på sommerferie i år, og det ser lovende ut!
Det er mange store, frodige tomater på én av plantene. Nå venter jeg bare på at de skal begynne å rødme. 
Også på de to andre plantene er det håp, selv om det ser noe smått ut foreløpig. Nuskat ja?
Epletreet (ikke eplekjeppen) hadde masse epler tidlig i sommer, men varmen tok knekken på de fleste – jeg var rett og slett for sløv til å vanne. Nå er det TO epler der, og de ser så langt ut til å klare seg fint. Det blir spennende å se om de blir med på eplekake på et høstbesøk på hytta.
Sopphøsten har ikke vært til å juble over foreløpig, men på de faste plassene bak hytta fant jeg i alle fall litt kantareller
Kurven ble ikke nevneverdig tung å bære, da ….
En enslig rødskrubb ble garnityr på hamburgeren. Skulle gjerne funnet mange av slektningene dens 🙂