… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå har vi inntatt Solfang for årets deilige, lange påskeferie. Med fullt belegg i hele hyttegrenda ligger det an til mange store og små aktiviteter de neste ti dagene. Selv skal jeg antagelig for det meste strikke, gå tur med hunden og drikke vin. God påske 🙂
Lukas i fritt løp på søndagsturen – jeg ble litt imponert over villdyr-uttrykket da jeg begynte å se gjennom bildene 🙂 Han er veldig snill altså – ikke er han underbitt heller – det innbitte fjeset betyr bare at han sikter mot enda en godbit!
Jeg hadde nesten glemt hvor fint det kan være en vinterdag. Lukas og jeg tok en tur på jordene rundt Stokkhaugen og Dragvoll på lørdag, fantastisk nydelig vær (men veldig kaldt). Med godbiter i lomma var det ganske enkelt å lokke Lukas til å være flink, men for det meste fikk han løpe så mye han orket i den gnistrende snøen.
Jeg tror jeg bare skal slutte å snakke så mye om vår og sommer, for det er ganske okei med vinter også når det er sånn.
Lukas koser seg sammen med musa si …
Lukas er godt oppdratt. Når han har dusjet eller vært ute i snøen, så tørker han seg selv på håndduken sin. Eller hoinnduken, da.
Ikke før hadde jeg sagt det (det med vår og vær) så slo mars-stormen til for fullt. Og det ble nesten krise midt i tremila på nest siste dag av VM på ski, se bare her:
Det roet seg litt med vind etter hvert, men da kom snøen for fullt – til Lukas sin store fryd. Olav fikk kjørt snøfreser opptil flere ganger i helgen, og etter en tur på taket ble det tv på oss igjen også.
En liten statusrapport er på sin plass også ved dette månedsskiftet – ambisiøse mål krever oppfølging! Men ta det helt rolig, det kommer neppe til å bli noen trenings- og kostholdsblogg ut av dette 🙂
Langtidsprosjekt og vekt er nå så sin sak, der er jeg fortsatt inne i jule-etterslepet. Vinterferien gjorde ikke akkurat den saken bedre, for å si det sånn. Og neste måned er det påske å bryne seg på. Jeg tror dette får kalles vedlikeholdsfasen, for jeg har jo bestemt et nivå som jeg ikke trenger å gå under også. Nå ligger jeg og vaker i området warning og så får jeg jobbe litt målrettet mot bikinisesongen etter hvert. Og bare for å ha sagt det: Jeg har brukt seks måneder på å komme 11 kilo ned. Målet er ikke flere nedover, bare ingen oppover.
Det hyggeligste fremskrittet er formen min. I tillegg til de daglige turene med Lukas har jeg nemlig begynt å gå hjem fra jobb regelmessig. Så langt har det være én gang i uka, men jeg ser ikke bort fra at det kan bli både to og tre når snø, is og hålke slipper taket i fortauene. Tidsforbruket varierer litt, avhengig av mengde klær, fottøy og føre. Foreløpig pers er 1 time og 11 minutter, men da gikk jeg med isbrodder på støvlene. Nøyaktig gå-lengde har jeg ikke fått til å måle, det er nok litt kortere enn kjørelengden som er 8,2 km. Høydeforskjellen er 200 meter, så det er litt puls innimellom.
Andre forsetter og mål for året går omtrent som planlagt. Mye fritid gjør søtsakinntaket litt i høyeste laget og mye jobb gir svikt i husarbeid. Men oppsummert så er jeg ganske fornøyd fortsatt! Nå stormer vi inn i mars måned, den er jo løfterik sånn vårmessig, men som trønder vet jeg at det ikke er noe å stole på. Tenker vi må vente litt til på småsko-følelsen.
Det er jo ganske så fint når vinteren er hvit og ren og klar, selv om det er kaldt. De få dagene vi hadde på hytta fikk vi både snø og mildvær og skikkelig kulde og klarvær. Lukas strålte omkapp med sola, basket vilt i nysnø og så nesten ut som han smilte med hele kroppen, lykkelig for å være på hytta igjen. Pinne-finning er en yndlingsaktivitet 🙂
Nå er vi vel hjemme og skal feriere noen dager her også. Vi har allerede fått god fyr i peisen, vært på et par turer og laget oss pizza. Ferie er ganske okei!
Hva er vel mer naturlig enn å pakke piknik-kurven og samles til grilling i februar? Mamma og pappa satte opp dette fantastisk søte grillhuset i fjor sommer, og nå var det akkurat passe å teste vinterbruken av dette.
Det ble fantastisk trivelig inni huset med varme på grillen, en uhorvelig mengde god mat og veldig trivelig selskap. Med utetemperatur rett rundt nullpunktet ble temperaturen inne omtrent t-skjorte-passe.
Ferdig innflyttet på min kontorplass # 17. Det du ser på bildet utgjør alt mitt jordiske gods – på jobben, altså. Veldig fin og lys arbeidsplass og særdeles trivelige samboere inne i kroken vår.
