… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.
Her på Vikan går det kyr på beite. Det er frøknan te’n Per, det – han kaller dem det selv 🙂 Lukas syntes de var kjempeskumle, og jeg må innrømme at jeg syns de er uhorvelig digre jeg også…
Vi har gått en tur på fjellet, opp til Svanavatnet. Det var som alltid en trivelig tur, artig gjensyn med gamle minner.
For tvillingene var det første tur helt frem til vannet, og da måtte det selvsagt bades.
Lukas storkoste seg på turen, han var til og med uti et myrhull (ufrivillig, tror jeg) der han måtte svømme i land. Det ser ut til at han blir mer og mer badehund i godt vær. Nå er ikke værmeldingene fremover veldig lyse, så vi får ta med det vi får!
Lukas er så snedig – hvis noen ser ut til å lete etter noe, eller kikke på noe, så gjør han det samme. Her er han fanget i et øyeblikk på kaia. Tobias kikker over kanten, Lukas likeså. Mon tro om de så noe spennende?
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)
… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.
Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!
Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!
Det ble tidlig avreise til dyrlegen med en pjusk liten hund i dag. Lukas hadde feber, og en del andre symptomer som gjorde at doktor Thomas ville beholde ham en stund utover dagen.
Det ble tatt røntgenbilder, og svelget ble grundig undersøkt. Heldigvis fantes det ikke noe fremmedlegeme eller noen sår i spiserør eller i luftveiene. Mandlene var hovne, og han hadde også hovne lymfekjertler. Røntgenbildene viste at han har en betennelse i tynntarmen (gastritt) – trolig en betennelse som er på vei gjennom systemet og kanskje har startet med noe han har spist eller vært borti på et av sine små eventyr i skogen.
Etter narkosen var Lukas ganske søvnig og slapp, men han hadde også fått en god dose medisin mens han var på klinikken. Dermed tok det ikke så mange timer før vi begynte å kjenne igjen hunden vår. Dyrlegen anbefalte en lettfordøyelig diett en stund fremover, og Lukas er ikke den som takker nei til kylling. Han spiste ganske så godt med én gang vi kom hjem – fersk kyllingfilet og kokt basmatiris.
Han skal ha medisin tre ganger om dagen i en liten uke fremover. Det kan bli en utfordring å få i ham, for han var slett ikke begeistret for den miksturen jeg lurte i ham utpå kvelden. Fortsatt sover han mye mer enn vanlig, men det er utrolig kjekt å se at gnisten er tilbake!
Lukas er langt fra seg selv om dagen. Fra mandag kveld og hele tirsdag har han hanglet – vil bare sove, helst gjemme seg bort litt, tusler forsiktig frem noen ganger for å drikke litt eller bare finne seg en annen liggeplass. Jeg vet ikke hva som feiler ham, og er ganske bekymret. Det virker som kroppstemperaturen er ok, jeg finner ikke noe sted på kroppen hans som ser ut til å være smertefullt, og han spiser en og annen godbit fra hånden min. Dermed virker det veldig diffust og kan vel være omtrent hva som helst. Han svelger mye, ser ut til å ville gjespe, slikker seg mye. Men han er bare ikke seg selv – den glade, aktive, vakre hunden vår.
Nå i kveld synes jeg munnen hans lukter sånn som da ungene hadde streptokokkinfeksjon. Dog breath kan vel være så som så, men jeg tar ingen sjanser – i morgen tidlig blir det dyrlegebesøk!
Jeg har badet. I sjøen. Jeg tror det er første gang på tre år, og det er jo litt flaut å innrømme at man har blitt en skikkelig badepingle med årene. Men på søndag badet jeg, det var nesten 30 grader varmt og været så ut til å endre seg. Skyene samlet seg og vi var ganske sikre på at det skulle bli tordenvær. Men regnet uteble. Og jeg badet – deilig, var det! Sikkert over 20 grader i vannet, for ellers hadde jeg nok ikke gjort det likevel.
Ida Sofie bergtar meg lett når hun er på besøk, det var ikke noe unntak sist helg. Etter at hun har oppdaget gåkunsten er hun ganske så ustoppelig på farten. Og kommunikasjonen med Lukas ser ut til å være helt uproblematisk – de to forstår hverandre veldig godt og den ene følger like gjerne etter den andre over alt. Jeg gleder meg til mange kosestunder fremover!
