… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!
Lukas ble glad for saueskinnene i stolene på trappa, faktisk en helt utmerket plass å ligge med full oversikt over både gårdsplass og ytterdør. Og under tak – svært greit i høstregn. Vaktbikkje med sans for det bekvemmelige, kan man si.
… er den klare lufta, den som gjør at alt blir så tydelig. Selv om været er lunefullt, så er det noe utrolig fullkomment med denne årstiden. Kanskje at alt er så ferdig, men ennå ikke i forfall? Jeg har kjøpt noen lyngplanter, de er så fine og står ganske så lenge. Når himmelen er så blå, da er det verdt å ta et øyeblikk ekstra og bare se på den, ikke sant?
Vi koser oss med skogen i disse dager, både hjemme og på hytta. Været har vært skikkelig jojo, alt fra tropevarme til høststormlignende tilstander. Mer enn noen gang stemmer det at det finnes ikke dårlig vær, for det er nemlig deilig å komme seg ut uansett!
Hverdagene er her for fullt. Eller sånn halvfullt, i alle fall. Jeg jobber stort sett hver dag, men er avhengig av å ha tid og mulighet til både hvile og trening. Og så må Lukas ha turene sine hver dag. Dem er det godt å ha tid og overskudd til, det blir mest den treningen jeg får. Ennå er det grønt og frodig, men lufta begynner å bære preg av høst. Lukas blir aldri ferdig å utforske og snuse, og det er uendelig mange stier igjen å gå.
I morgen er det MR, omsider. Det blir spennende å se om det fører til fortgang i ting.
… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.
Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.
Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…
Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!
Lukas er bortimot verdensmester til å slappe av. Når han først skal hvile og sløve, så er det ikke mye som forstyrrer ham. Og om snuten da havner inni en sko mens han vrir seg til beste hvileposisjon, så har ikke det noe å si.
På den lille, faste runden vår i marka bruker Lukas å stoppe for å drikke i kulpen foran bekken. Det er kjekt å hente nye krefter etter å ha løpt sikksakk opp og ned alle bakkene – rene ungdomskilden. På de varmeste dagene i sommer har det vært nesten tørt der, bare litt sildring. Denne uka var det rene fossen, og det bassenget! Det var nesten for mye av det gode, han ville jo ikke akkurat bade heller.
Jeg kan liksom ikke dy meg – disse tre kompisene er så skjønne sammen, så jeg må bare vise dem frem. I nattemørket (mens de egentlig ikke helt skjønte hvorfor ikke folkene gikk til sengs) vanket det godbiter også på hundene innimellom. Og det er jammen ikke noe å utsette på konsentrasjon og oppmerksomhet!
Vi har vært på besøk til elskerinna og hennes bedårende lillesøster. Soffi har nemlig fått Skygge i hus, en skjønn liten frøken på tre måneder. Og ettersom det er Vikanfestival i dag tenkte vi det var greit at hundene får snuse litt på hverandre før de skal tilbringe et døgn sammen.
Lukas var mest interessert i sin gamle venninne, spørs om han må tåle litt tilsnakk før han forstår å oppføre seg skikkelig. Soffi har storarbeid med å holde styr på en baby og en ungdom, men hun er så myndig og klok så det ser ut til å gå veldig fint.
Det er litt morsomt å se hvordan de små sjarmerer seg frem til det de vil ha – enten de er to- eller firbeinte 🙂
