… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Endelig – endelig! – kom Alfred på besøk til Lukas igjen. Etter en grundig snuse og bli kjent-runde var de to gutta svært så vel forlikte og storkoste seg på en fin tur i skogen. Litt konkurranse må man selvsagt regne med – det skulle helst være samme pinne eller samme kongle, og begge var svært så raskt på pletten når godbitene var innen rekkevidde. To nydelige hunder, ikke sant? Håper vi ser dere snart igjen; Karin, Jon og Alfred!
Jeg tror det må være omtrent tretti år siden jeg sist var på Estenstadhytta. Men det blir sikkert mange flere turer dit, nå som jeg igjen bor like i nærheten. Det var en fin sommerettermiddagstur, artig å gjenoppdage terreng, stier og snarveier fra den gang da. Det er herlig å ha marka rett utenfor døra, ingen tvil om det! Hytta er sommerstengt i hele juli, men vi kommer tilbake for å kjøpe deilige, digre boller og en kaffesup senere.
Båtlivet er noe av det guttene liker best med å være på hytta. Nå er Lille Grå kommet på sjøen igjen. Den er både spretten med motor og lett å ro. Tobias koste seg lenge og vel på en nydelig sommerkveld mens Lukas holdt vakt fra land.
Lukas ved drikkekilden sin oppi marka – her er det fast stopp på hver eneste tur. Bakken er ganske bratt opp hit, så jeg setter som regel pris på en liten pust i bakken jeg også (selv om jeg ikke drikker av samme vann).
Plutselig dukket sola opp igjen, da vi omsider hadde bestemt oss for å ta en badetur i Pirbadet. Bilen ble stappet full av unger, badetøy, håndklær og hund. Og så dro vi. Men den sola var innmari iherdig, og jeg syntes det var aldeles uforsvarlig å etterlate hunden i bilen for å svale meg selv i basseng. Dermed ble det en nesten-badetur på meg, og en lang spasertur på piren og havna for Lukas. Vi hadde med oss vann, fant både gress og skygge, og hadde i grunnen et par trivelige timer med Munkholmen som kulisse.
Gutta var svært så fornøyd med badeturen, og det var jo bra. Kveldsturen gikk Lukas og jeg i Estenstadmarka, der vi nå har blinket ut en ganske passe liten times-løype. Der er det en fin kulp som Lukas kan drikke av også, veldig kjekt på en sånn tur. Men bare vent – til helgen skal vi nok finne sjøen og plaske litt vi også.
Noen ganger lurer jeg på hvordan steder får navnet sitt. Det er ganske åpenbart i blant – vik, eide, bukt, hammer og så videre, med litt fantasi attåt. Så når et vann får navnet Vatnevatnet, da er det ingen tvil om at det er vatn med i bildet! Tobias, Lukas og jeg ruslet en tur langs Vatnevatnet der slektstreffet foregikk forrige helg. Det er faktisk en tømmerstokk de sitter på, det må ha vært et voksent tre en gang.
Lukas har debutert på fast food-sjappe. Vi hadde en stopp på Burger King i Molde på hjemtur fra Møre. De hadde uteplass, men jeg tror Lukas syntes det var litt snaut med servering.
Vi har øvd oss på bilde av oss selv igjen. Én av oss syntes det var mest kjedelig å posere. Men det var en fin tur.
Her kommer litt gratis reklame. Lukas har hele livet fått Vom og hundemat som hovedfôr. Hos oppdretteren sin fikk han valpefôret derfra, og etter en litt glidende overgang har vi endt opp med å gi ham Kylling-varianten av dette fôret. (Vi har prøvd andre varianter også, men han liker best kylling)
Noen ganger ser han ut til å elske maten sin, andre ganger vil han slett ikke spise noen ting. Men dette ville nok være det samme om han fikk noe annet også – han blir sikkert litt lei noen ganger. Men han er sunn og frisk, glad og lykkelig, fin og sterk i pelsen og ser ut til å like livet som hund hos oss.
Fôret er bra for ham, og enkelt for oss. Han får de næringsstoffene han trenger, vi kan lage ferdig dagsporsjoner og ta dem frem fra fryseren når han skal ha mat. En dagsporsjon for Lukas er 1/3 av en pølse på 500 gram (regn ut sjæl) og den tåler et par dager i kjøleskap etter tining. Ettersom hunden er alene på dagtid mens vi er på jobb og skole, så får han en liten igangsettingsporsjon med tørrfôr om morgenen. Også denne blir noen ganger stående urørt, men er han sulten så spiser han. Vi lar ikke mat stå fremme tilgjengelig utenfor måltidene. En siste fordel med Vom og hundemat: Det er billig. Fem kilo koster vanligvis 150,- og da har vi mat for en hel måned.