… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… og vil ha smokk!
Lukas ville ikke gi seg med de smokkegreiene. Ida var innimellom ganske spandabel og delte ut smokker til hunden. Han plasserte dem merkelig nok riktig vei i munnen, og så ut til å kose seg sånn som unger gjør. Han gjemte seg litt unna, og til slutt hadde han klart å tygge i stykker en av dem. Lille raringen vår. Jeg tror du må slutte med smokk, altså!
Det ble en fantastisk fin, varm, innholdsrik langfredag, gitt. Vi var bittelitt skuffet da vi våknet og det ikke var helt det lovede solskinnet. Bestefar tok oss med på en etterlengtet sjøtur etter frokost. Det var ikke noen særlig fiskelykke, men en flott liten tur likevel. Til og med Lukas fant seg til rette ombord.
Vel tilbake på land fikk vi besøk av Ida sine oldeforeldre fra Moelv, og hennes tante Marie fra Skogn. Sola var på plass for fullt, og det var skikkelig varmt i solveggen på verandaen. Ida fikk masse gaver og ikke mindre oppmerksomhet. Det var rene paparazzi-tilstander mens alle skulle ha sine bilder under kaffeslabberaset.
Tobias tok saken i egne hender til lunsj – han tente seg bål i fjæra og grillet pølser mens vi andre var bare trege og pratet med besøket.
Mens vi ventet på middag ble det tid til en kosestund for Ida og onkel Sondre. Det er morsomt med masse ståhei, men ganske godt å slappe av litt også.
Jeg har fortsatt et ganske stort prosjekt med å brenne opp den digre rota nede i fjæresteinene. I dag var det veldig passende å fortsette på det, så en stor del av kvelden tilbrakte jeg ved bålet. Nesten som en sommerkveld – varmt, stille og lyst til etter klokka halv ti!
I dag er forhåpentligvis siste dag i påskeferien med gråvær, om vi skal tro værmeldingen. Og det er forhåpentligvis også siste dag med omgangssyke, magesjau, farrang, eller hva det nå er som har ridd oss de siste fire dagene. Vi har holdt mest innendørs, selv om det både har blitt trilletur og skog og fjære-tur med Ida og Lukas. En liten bollefest hadde vi også, og det var særdeles populært hos de to minste.
I hele fjor viste Lukas svært få tegn til å trives ved og i sjø og vann. Han liker riktignok å løpe i fjæra, men å bevege seg på flytebrygge og båt eller bade var han ikke spesielt interessert i. Telle folk, derimot – det er viktig. Så når mange går til og fra brygga, ut og inn av båten, da må han bare. I dag greide han ikke å holde seg lenger, og hoppet ombord helt på egen labb. Bestefar hadde en omgang med mekking av ledninger i nye SanMar, og Lukas var interessert tilskuer.
Kanskje en barriere er brutt, og kanskje det blir litt lettere for Lukas å ferdes på brygga nå når han har prøvd det selv? Vi håper på mange fine dager i påska og kanskje en skikkelig sjøtur. Satser på at redningsvesten fortsatt passer.
Ja, jeg synes litt synd på hunden altså. To stive timer med lugging, og deretter ser man ut som en nyklipt sau eller en avart av nakenhundrasene fra fjerne Østen… Vi får kalle det årets sommerpuss, og bestille litt mindre total nednapping neste gang.
Det kom frem veldig mye rødfarge, så i stedet for Lukas med løvemanke har vi nå en liten tigergutt. Jeg håper det gror til like fort som før og at vi har litt pels å rufse i om et par uker.
Jeg er litt tom for tiden. Det er ikke det at det skjer lite, tvert imot. Våren er her, det blir en etterlengtet tur til hytta, flytte- og pusse opp-planer går sin gang. Men mest av alt bruker jeg nå tiden på å bli bra i halen min. Lukas er flink til å holde meg med selskap og da har jeg egentlig ingenting å klage på. Men jeg ville bare si det, i tilfelle noen lurer – jeg er her altså. Jeg har bare litt bloggtørke eller bloggvegring for tiden. I’ll be back!
PS – bildet er tatt med den nye linsa mi, Canon EF 50mm f/1.4 USM, den gleder jeg meg til å utforske litt mer. En herlig portrettskarphet, ikke sant? Det vises dessuten godt at Lukas trenger en aldri så liten tur til nappedama!
Våren er her, helt klart! Om den skulle finne på å stikke av igjen, så har den i alle fall vært her i rikt monn denne helgen. I går var det hele 14° og med heftig regn utpå kvelden og natta. Sånt blir det snøfritt av. Når sola attpåtil stråler fra skyfri, blå himmel er det ingenting som frister mer enn en tur på stranda. Lukas viste ingen tegn på vannskrekk, han lekte og løp i sand og vann. Deilig!
Ikke spesielt originalt blogginlegg dette – jeg gjetter på en ganske stor mengde “Våren er her”-poster i løpet av disse dagene.
… skal jeg være med! Lukas var ganske så snar til å legge seg oppi kofferten min da jeg begynte å pakke i går kveld. Jeg lurer på om han skjønner at jeg skal være borte hele uka? Jeg skulle så gjerne hatt deg med, lille kompis!
Når vi kommer ut av skogen nedenfor boligfeltet ser vi sjøen. Og hver gang vi går tur der, så stopper Lukas opp litt, værer utover og ser ut som han sukker litt. “Jeg vil til sjøen” ser det ut som han sier. Og jeg sier til ham: “Nå blir det snart hyttetur med vår og masse leik i fjæra”. Og det er helt sant – snart skal vi på hytta!
