Godt begynt

Jeg gikk bananas på Ikea på mandag, og nå nærmer gangen seg ferdig. Skohylla hadde jeg fra før, men den høye støvelhylla er ny, sammen med bilder, knagger og en ekte plastblomst. Det ble en svipptur innom Europris der jeg kjøpte gummi-dørmatter. Dem har jeg klipt opp og lagt inni hylla sånn at den bedre skal tåle våte støvler og vintersko. Til sommeren kan jeg kanskje pynte inni hylla i stedet? Jeg synes det ble riktig så fint, og håper at det skal holde seg sånn lenge. Gjett om jeg ser frem til å få malt furudørene også!

Innredningen er stort sett på plass

Jeg fant en lampe på Ikea som jeg falt pladask for. Ettersom det var et praktisk plassert strømuttak på den veggen var ikke veien lang fra impuls til handling. Det morsomme med denne lampen er at jeg kan skifte ut frontpanelet hvis jeg skulle bli lei av det. Men foreløpig synes jeg det er en snasen lampe. Og så kan vi sjekke synet til alle som kommer på besøk 🙂

Enda et lyspunkt i den tidligere mørke gangen

Og så fant jeg et bilde på nettet som jeg likte godt. Det er printet og satt i ramme, og henger som en glad velkomst ved inngangsdøra vår. Sammen med halsbåndene til Lukas.

En koselig liten påminnelse om at det bor en hund i huset

Ett rom (nesten) unnagjort (jeg skal lage litt flere bilder tror jeg), da er det bare å bevege seg videre innover i huset…

Lukas kan snakke

Lukas er overlykkelig hver gang vi kommer inn døra. Da logrer han med hele kroppen – bokstavelig talt. Eller hver gang han får løpe ute – han er aldri langt unna oss, sjekker stadig at vi kommer etter.  Og hvis vi sitter i ro for lenge, ja da vet han å si fra. Mest til meg da – han har forlengst konkludert med at det er bare jeg som virker. Han bestiller tur, eller han bestiller mat. Jeg tror ikke det er så lenge før han sier “mamma” 😀

(beklager mørk video – sånn blir det på kveldstid i lampelys med min lille Ixus – noen som har en enkel metode for å lysjustere den opp litt kanskje, jeg er blank på videoredigering…)

Vind, vind, vind

Det blåser og blåser. Det er slitsomt med vind, den ødelegger liksom alt av utendørs trivsel. Det er desto koseligere å sitte inne og høre vinden ule rundt hushjørnene. Men nå må jeg jo ut jevnt og trutt uansett, så det blir antrekk deretter – store skjerf, hette og vindjakke – og ikke akkurat siste mote, må jeg innrømme. Heldigvis gir skogen en del ly for vinden, deilig å komme seg inn mellom trærne.

Jeg trekker på meg hetta, Lukas stuper i snøen

Jeg setter pris på mild temperatur altså, men kunne jeg byttet noen få sekundmeter mot grader for en stund, vær så snill?

Skogformørkelse

Det er mørkt når jeg står opp. Mørkt når jeg drar til jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Og det er selvsagt mørkt hver eneste tur Lukas og jeg tar i skogen. Sånn går no dagan.

En mørk Lukas med refleksvest i den mørke skogen som slutter ved motorveiens gatelys

Det blir ikke så mange fotomuligheter heller av sånt. Kanskje jeg skulle tatt med stativ en kveld og prøvd meg på litt nightshoots i skogen? Det blir litt tragisk kvalitet av et blitzløst snapshot med hodelykt og gatelys som eneste lyskilder. Vi koser oss jo uansett der vi trasker (jeg) og snuser (Lukas) så jeg skal ikke mase for mye om det der med lysere tider ennå – men jeg skal utnytte helgene!

Musejakt

På en av turene våre i går fikk vi øye på ei lita mus. Lukas var ellevill av glede og fornøyd med at han så ut til å mestre jaktkunsten – se mamma, jeg får tak i den altså! Og desto mer fornærmet ble han på meg da han ikke fikk lov å fange musa. Den stakkars lille prøvde å komme seg over autovernet, men trillet ned igjen fordi autovern er laget litt museuvennlig… Til slutt plukket jeg opp musa fra bakken og la den forsiktig på skogssiden av hindringen. Et kjapt lite pip – og vekk var den. Jeg håper den fant lykken blant trærne ved tjønna. Jeg har kanskje gjort opp litt for tidligere uhell? Og Lukas får vente med musejakt til han har en fristund i en skog uten meg.

Lukas ville så gjerne jakte på den lille musa

På gjensnødde stier

Deilig med en lang og lat dag hjemme. Det har kommet mye snø, så vi blir liksom henvist til å traske på tur i boligfeltet (hvis vi ikke kjører bil til starten på lysløypa da). Det syntes Lukas og jeg vi måtte gjøre noe med, så vi lånte farmors truger og tok en runde i nærskogen. Planen er å tråkke sti rundt tjønna til kvelden. Tungt å gå, vi får ta litt i gangen. Det er jammen kjekt å ha stier å gå på for oss skogtroll.

Lukas synes det er snåle sko...

Ganske dyp snø å lage sti i
Jippi! Vi kan være i skogen igjen

Avslutning

Det ble ikke siste snømåking i går. På ingen måte. Nå har liksom snøen bestemt seg for å komme i fullt monn. Det er kanskje en slags siste hilsen fra værgudene, for i morgen skal visstnok regnet komme. Vi har hatt en lang utedag i snømassene, og kunstner Sondre klinket til med en herlig snø-cairn:

Sondre lager cairn-skulptur
Siste hånd på verket – en nysgjerrig liten cairn på gårdsplassen

Tobias og jeg ville også lage snømann, fant vi ut. Vi laget en svær haug med snø som skulle bli underkroppen, men det tok ikke så lang tid før vi fikk hjelp av Lukas – han ville veldig gjerne være med på moroa:

Tobias får hjelp til å lage snømann av Lukas
Kom igjen da, lag mere snødunge så jeg kan grave...!
Nå blir det fint ja, snart helt til bunns

Vi lånte Ida en stund også, hun stortrives i vogna si og var med på trilletur i snøkavet. Det var litt utfordrende å trille i så mye snø, men vi var like blid!

Ida Solstråle på nyttårstrilletur med bestemor

Men er det vel årets siste av det meste. Middagen står snart på bordet og kveldens godsaker og fyrverkeri står klart. Kanskje vi får et glimt med oppholdsvær såpass at vi kan fotografere kvelden ute også, men jeg vet ikke om jeg ville vedde på det…

GODT NYTTÅR TIL ALLE!