Jeg kjøpte vinterjakke til Lukas i dag. Det er så kaldt at til og med han ser ut til å foretrekke korte tisseturer uten noe sprell og moro. Vi ble litt inspirert av bror Alfred sin nye vinterjakke også. Nå håper jeg bare at han ikke blir hentet av Tanja, det var nemlig en av de tingene hun sa da vi hentet lillegutt; at hun ikke ville ha noe av at vi stæsjet hunden med jålete klær. Det er ikke så spjåkete dette, vel? Jakken er fôret og dekker godt kroppen hans i kulden. Og så har den selvsagt refleks – vi går aldri tur i mørket uten!
Jeg er ganske tøff selv om jeg har rød jakke, vel?!
Tobias og Lukas måtte prøve isen på Stavsjøen da vi var på tur. Jeg er alltid skeptisk til is på tjern og vann, men med den kulden vi har og har hatt en stund så er det vel trygt nok. Det var mange skøyteløpere og familier med unger på kjelker og akebrett utpå også, så da er det vel bare jeg som får skumle bilder i hodet… Jeg tror Lukas syntes det var litt rart, i alle fall var det fryktelig glatt.
Lukas sjekker isen sammen med Tobias
Vi gikk også denne gangen forbi bergmonsteret, men nå plukket guttene med seg istappene, og jeg tror ikke Lukas syntes det var noe skummelt monster lenger.
Lukas pusser tenner med pappan sin hjelp. Jeg tror nok den velsmakende tannkremen (“poultry taste”) gjør sitt til at han viser sånn velvilje gjennom seansen.
På dyrebutikken hadde de en sjokkselger full av kosedyr, Lukas trampet rett bort til den og plukket sporenstreks ut denne lille beveren
Betjeningen kommenterte at han var ganske bevisst på å finne en som lignet på seg selv, og det er ikke så veldig stor forskjell på pelsfargen på disse to kompisene, eller hva?
Søndag fikk vi med oss hundetreffet på Midtsandtangen som jevnlig inviteres til gjennom både Facebookgruppen Med hund i Malvik og andre kanaler. Et oppslag i lokalavisen gjorde sitt til at oppmøtet ble uvanlig stort – hele 17 firbeinte med sine mennesker var å se i fri utfoldelse på det flotte friluftsområdet nede ved sjøen.
En snartur på strandenOg tilbake i snøen
Lukas er veldig frempå og masete (spesielt hos damehundene), og jeg ser at han nok bør få mer trening i å oppføre seg i sosialt samvær med andre hunder. Men morsomt var det, og vi tar helt sikkert den turen flere ganger. Til kvelds var i alle fall hunden nesten like sliten som meg (etter en tilleggsrunde både rundt tjønna og ned gjennom skogen).
En av ny-kompiseneTre cairn-gutter på én gang – artig!
Enda en tur til boka. Og enda en tur Sondre ble med oss på. Det var fint å gå til enden av Stavsjøen, med oppkjørt tursti og godt tråkka der det ikke var oppkjørt. Det mest spennende for Lukas var antagelig bergnabben med istapper på – det var et skikkelig skummelt bergmonster som han skulle ta! Men det varte ikke så lenge, hopp og sprett i snøen var mye morsommere. Så da gjorde han for det meste det.
Lukas og Sondre på vei til turboka ved Stavsjøen
Dette er løypa vår – markøren står på Abrahallen
Nå står lørdagsshopping for tur. Jeg venter spent på muligheten til å starte på oppussing av badet – tro om det skjer noe i dag? Vi ønsker alle god helg!
Jeg tror Lukas husker snøen som falt i fjor. I alle fall virker det som han er (genetisk sett) vinterhund, ettersom han er født i desember (og en meget kald sådan) og første halvdel av livet opplevde bare snø og kulde. Han elsker snøen som har kommet nå. Han hopper og spretter som en gærning, borer snuten langt inn i snøfonner, graver som en gal og løper som en tulling. Så snart vi har kommet inn fra tur går han mot vinduet og vil ut igjen. OG: han har begynt å prate! Han gauler når han vil ut. Til meg, da – ikke de andre i familien, liksom. Han vet at mamma virker. Nå skal vi snart ut igjen, på enda en vasse i djupsnø-tur med hodelykt og gjennom skogen, favoritten over alle.
Det finnes ikke noe morsommere enn å base i snøen!
Den dagen det var desidert finest i skogen hadde vi ikke kamera, bare mobil...
Gretes værfakta:
I 2010 har det vært snøfritt i juni, juli, august og september. Det betyr at 2/3 av årets måneder har kommet med snø i større eller mindre mengder (forutsatt at det kommer eller ligger snø i desember, og det vil jeg på en måte anta). Og det igjen betyr at vi ikke lenger kan snakke om sommerhalvåret, men bare sommertredelen av året. Og vinterhalvåret har blitt til vinter-to-tredelene. Hvis noen ønsker å bestride disse fakta, kan jeg stille med fotografisk bevis for snøfallene, med og uten hund.
Lukas fikk løpe på favorittjordet sitt i helgen. Der fant han også mange favorittpinner. En glad, lykkelig og ivrig voffse som fikk slite seg litt ut på dagtid og slappe av om kvelden på hytta. Og tenk å være så over måte glad for snø!
Ida Sofie er på bestemorvisitt, og denne gangen fikk vi det til å klaffe med en trilletur. Vi ruslet rundt på Vikan, frøkna sovnet og fikk en deilig lang lur på verandaen etter turen. Vi har dullet og dikket i hele dag, lille Ida-solstrålen har holdt hele familien i vigør, kan jeg vel trygt si. Spising har gått veldig bra, men soving er ikke like morsomt. Men jo lenger man er våken om kvelden, jo lenger sover man forhåpentligvis om morgenen?
Lukas og Ida koser seg på teppetUt på koselig trilletur i nysnøen. Sondre var fotograf
Store gutter har dyrt leketøy. Denne helgen (og noen dager fremover) får jeg låne denne lekkerbiskenen av pappa:
Canon EF 70-200mm 1:2.8 L IS II USM
Nå er det bare å komme seg ut og finne motiver, finne ut hvordan den virker og leke i vei mens jeg har sjansen! (Kameraet mitt ble fryktelig puslete og lite med dette monsteret på, men bare tanken på oppgradering gjør vondt langt inni lommeboka…)
