Tag: lukas

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!

Løpetur på gamle tomter

Vi tok en tur på stranda i Hommelvika i overskyet og vindfullt vær – da fikk vi være der alene. Olav hadde igjen med kamera og fikk knipsa noen fine bilder. Litt spennende å slippe Lukas så han fikk løpe fritt, han er ikke spesielt pålitelig på innkalling, dessverre. Men området er relativt oversiktlig og trygt. Dessuten har Lukas blitt mer og mer opptatt av å holde seg nært oss begge, så det gikk fint både med leik, pinnekasting og foto. Veldig fin avveksling fra de daglige turene i skogen, vi må gjøre mer av dette!

Mye sjø og mye vind
Lykkelig liten tass med nyfanget pinne

Kantarelltur

I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.

Skogens gull
Litt utfordrende å gå i terrenget, men hva gjør man ikke …
På hjemtur etter å ha tømt skogen for sopp
Disse er perfekte! Men vi fant litt mer enn dette altså!

Feriestart og trivelig lag

Tenk at vi fikk så deilig og varmt vær på lørdagskvelden! Da dro vi møbler ut på plena og fyrte opp i bålpanna. Lukas var førstemann til å ønske velkommen.Mathias og Margrete sikrer seg kveldssol Bålpanna ble brukt til grill før det ble til bål etterpå. Ypperlig egnet til begge deler.
Utpå kvelden kom også søster, og mamma og pappa kom med Jägermeister. Det ble en veldig trivelig familiefest og start på ferien for Olav og meg.

Tusletur med Ive

En uventet deilig soldag fikk vi besøk av Ive, Ingrid og Fredrik. I tillegg til både vaffelfest og stor samling av familie fikk vi også lurt inn en liten spasertur.
Den gamle traktoren er fortsatt en magnet på store og små barn, Fredrik og Ive måtte prøvekjøre, selvsagt.
Innimellom var det greit å få hjelp med transporten, ettersom Ive gjerne ville gå en helt annen retning enn oss andre …
Nede i sjøkanten var det hvertfall kjekt å være. Når pappa kaster pinne, så kan jo Ive gjøre det også!
Lukas ble tøffere etter hvert, men må lokkes litt før han går særlig langt uti sjøen.Og Ive gjør akkurat som pappa – vasser godt uti. Sko ingen hindring 😀

Sommerferien kan starte

Endelig har Olav kommet seg ut fra sykehuset og vi kan starte på ferien vår! Første gjøremål var å ta med Lukas på badetur, gradestokken passerte 31°C og det trengtes litt avkjøling.

Bra med advarsel om utrygg is …

Turen gikk til Stavsjøen, og det var godt for både hund og mor med litt plasking i deilig badevann.

Etterpå feiret vi feriestart med middag på Havfruen. Det var fantastisk god mat! Gutta spiste kveite og vågehval, mens jeg storkoste meg gjennom en anselig mengde blåskjell.

Strek i (ferie)regningen

Lukas lurer på hvor det ble av papsen …

Vi har gledet oss lenge til ferie i år, sent ute som vi er. Da ble oppkjøringen en smule annerledes enn vi tenkte da Olav ble syk i forrige uke, innlagt på sykehuset og operert sist helg.

Legenes tegninger skimtes såvidt, armen ble bare større og større

Sykehusrommet er ikke akkurat noen festsal, smitteisolat og temmelig nakent. Men Olav er en tålmodig skapning og har holdt seg lydig i ro mens behandlingen pågår.

Ikke bare å trampe inn her altså
Greit at alt er merket med hans eget navn

Vi venter fortsatt på “løslatelse” og friskmelding, og håper inderlig at det blir ferie i år også!

Den som venter på noe …

Det er lenge siden vi har hatt så sein sommerferie som i år, starter ikke før neste helg. Men nå har jo jeg vært delvis sykmeldt i lange tider, og har fått med meg mye av det deilige været så langt. Tidvis har det faktisk vær alt for varmt å være i sola, ikke hversommerkost for oss trøndere det. Da har vi gått tur i skogen – deilig svalt mellom trærne.

Mulig det var for avkjøling Lukas gravde seg reir og kledde seg i kamuflasje? Eller kanskje det bare var for å ta på seg godlukt …

I alle fall, for en som meg var det faktisk kjærkomment med litt regn. Og når regnet faller mens det er mangeogtjuegrader, da har det pinadø ikke noe å si at man blir blaut heller. Så kan jeg nesten si jeg har bada 🙂

Og NÅ har nedtelling til ferie begynt for alvor, bare ei uke igjen – jippi!

Minisommertur

Det ble en minitur til hytta i helga, Olav, Lukas, Sondre og jeg kjørte opp sent fredag. Vi fikk klipt litt gress, satt ut flere verandamøbler, hadde besøk av Fredrik og Ida og sendte Sondre på fest. Været var fint, men litt kaldt – varmen kom da vi dro hjem. Likevel var det deilig å få kjenne på sommerfølelsen på hytta, og snart kommer vi plutselig igjen!

Strandsnipa

Pappa har observert at ei strandsnipe, (Actitis hypoleucos), har reir med unger nede ved parkeringsplassen på hytta. Og der må Lukas og jeg passere når vi går tur. Snipa gjør sitt beste for å lokke oss unna reiret og viser oss hvor vi må gå. Her har hun plassert seg på taket på Solfang og signaliserer med heftige rop hvilken vei som er den smarte. Lure fuglen 🐦

Egentlig flaks for snipa at Lukas ikke er særlig til jakthund, han oppdager igrunnen ikke byttedyr medmindre de løper på ham … Strandsnipa står på norsk rødliste så vi skal nok gjøre vårt beste for at de 6-7 smånøstene får være i fred.