Lang vei til hytta

I natt gikk det ras på fylkesveien mellom Steinkjer og Namsos. Det blir dermed en heftig omvei hvis vi skal komme oss til hytta – vi må kjøre helt til Grong for å snu sør/vestover igjen. Raset har gått på FV 17 i Bangsundsvingene. Helt fra jeg var bittelita har jeg hatt den nesa som stikker ut i sjøen som landemerke – derfra er det ikke så langt igjen! Det bygges for tiden ny vei utenfor nesa, så landemerket mitt blir vel ikke synlig i fremtiden. Jeg håper likevel de fikser kjørevei snart. Én ting er oss hyttefolk, men det er mye pendling på dette strekket. Flaks at ingen er skadet, i alle fall.

ras-ved-nesa
Veien forsvinner

Egotrippen

En skikkelig husmorferie burde alle få en gang i blant. Jeg føler meg så utrolig heldig som får til dette år etter år. Nå setter jeg meg på bussen for høstens absolutte høydepunkt, en uke alene på hytta med Lukas! Bagasjen er beskjeden, håndbagasjen består av nøster og pinner. Forventningene er derimot skyhøye og jeg storgleder meg til å krysse av min femte egotripp til Solfang. Ja, for det er jo bittelitt egoistisk egentlig, selv om jeg synes jeg fortjener det 😉

buss-strikketoy
Kosestrikketøyet som skal bli til en luftig kosegenser til meg selv

(Litt gratisreklame for fantastisk deilig garn, sørgelig at det ikke er å få tak i så mange plasser – jeg handlet på Quiltegården, en supertrivelig liten skattekiste av en butikk i Trondheim sentrum med super service! Og Rowan-garn kommer i masse forskjellige kvaliteter, jeg skal nok prøve flere av dem.)

Sushivenner

Vi inviterte oss selv hjem til Trine & Tor på sushi vi. Medbragt fisk, ris og hjemmesylta ingefær, litt remedier og masse pågangsmot. Trine stilte med grønnsaker, mange skarpe kniver, mengder med serveringsfat og læringsiver. Det ble en veldig trivelig tilberedningsseanse og et kjempegodt måltid på oss alle sju (inklusive gutta boys).

sushi-trine
Trine preparerer sin første maki-rull
sushi-hos-trine
Jeg fikk også leke med maten
sushi-ute
Sushi for sju, det ble rikelig!

Namsosmartnan 2013

Vi måtte jo innom martnan når vi fortsatt har ferie, såklart. Martna er martna, det kan vi nok kjapt slå fast. Guttene fikk kjøre så mye karuseller de orket på tivoliet – én ble kvalm og den andre hadde billetter til overs etter et par timer. Jeg trasket rundt og kikket for det meste. Litt snadder ble med hjem; Arnoldpølse, andre spekepølser, litt rognebærgelé (jeg orker ikke å lage selv i år) og badsturøkt elg som smakte aldeles vidunderlig. Shoppingen forøvrig foretok jeg på ordinære butikker, der var det nemlig ikke så mye folk så det var romslig nok å gå rundt der i stedet 🙂 Men martna er morsomt og fargerikt, vi kommer nok tilbake.

Lukas er turist

Vi hadde et par timer å slå ihjel mens gutta badet i Oasen, dermed gikk turen til Klompen. Man burde ta slike turer oftere. Der oppe var det i alle fall blitt veldig fint siden sist jeg var der, med nye benker og grill og greier.

Lukas studerer Namsos fra en ny vinkel

Ganske utrolig å tenke på hvordan det så ut her i krigsårene. På minnetavla oppe på Klompen er det bilder fra ulike tidsperioder, men det regnet sånn da vi var der at det var vanskelig å få noe fornuftig ut av bildene…

Namsos slik byen så ut etter bombing i 1940

Gla’ i by’n min

Noen ganger kommer det som en bølge over meg – jeg er trondhjemmer. Noen ganger er jeg så innmari kry av denne byen, selv om jeg også kan irritere meg over ting (sånt som hører hjemme i valgkamp og blant folk som er engasjerte og jobber for endringer, forbedring eller bevaring). Og noen ganger slår det meg hvor glad jeg er for at vi har flyttet hit. At jeg er tilbake. Og når Åge kan lage en sånn kjærlighetserklæring til min by, så kjennes det greit å ha den andre delen av hjertet mitt i hans by, Namsos.

Den store barnedåpen

I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var

Nydøpt Ida og oldemor i kirka

Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:

Nydelig Ida-portrett på kjempegod marsipankake

Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.

Elefanten min

Jeg synes den ble ganske snasen i bokhylla. Men oppdaget etter hjemkomst at vi ikke har fått med støttenner! Nå er martnan slutt, og selgerne har reist videre… Jeg jobber med saken, for støttenner skal jo en stolt afrikansk elefant ha – selv om han står i bokhylla mi.

Når støttennene er på plass skal det komme et bedre bilde...

Jeg synes det er litt trivelig å tenke på at tvillingelefanten befinner seg i Trines bokhylle. Vi er litt tvillinger vi også 🙂

Røverkjøp

Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.

Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.

Mer utenfor enn inni, ikke akkurat mye ball igjen

Martna i Namsos

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider
Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider
Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker