… skal gå til Santorini. Vi har allerede begynt å glede oss. Vi prøver noe nytt – det som blir mest annerledes er kanskje den sorte stranden 🙂
… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… skal gå til Santorini. Vi har allerede begynt å glede oss. Vi prøver noe nytt – det som blir mest annerledes er kanskje den sorte stranden 🙂
Man kan like det eller ikke; høsten nærmer seg. Normalt er jeg mye lettere til sinns når sommeren er i anmarsj enn når den forlater oss. Allikevel har jeg med årene blitt litt mer tilpasningsdyktig, tror jeg. Selv om vi nå avslutter det ene og andre for sommeren, så gråter jeg ikke (så mye i alle fall). Vår hjemlige supergartner har kastet seg over et nytt prosjekt, nå skal jordbæråkeren fornyes. Pappa har berget unna stiklinger og forbereder jordstykket for neste års avling i hagen. Dette har vi tenkt på lenge, kjempebra at det blir gjort nå!
Jeg har byttet ut sommerblomstene med lyng i et par krukker. Jeg håper at jeg i løpet av noen år har greid å etablere flerårige lyngplanter i hagen. Enn så lenge er det jo trivelig med disse pottevariantene også da.
Værmelderne fikk rett da de sa at gårsdagen var den siste med sommervarme (så langt?), selv om det kan bli mange dager med gode temperaturer fortsatt. Litt regn og ganske tungt skydekke preger morgenen i dag. Men det ha’kke noe å si, vi har så mye å kose oss med også uten solvarmen 🙂
I det knallfine været i helgen fikk jeg endelig gjort ferdig oppussing av den store kista. Den andre av de kistene som svigerfar i gamle dager brukte til å lagre og transportere verktøy i, som har stått bortgjemt og lagret i mange år. Den forrige kista jeg pusset opp skal få bli med på hytta – jeg har vel bruk for litt mer garnlager her hjemme.
Kista var temmelig medtatt og jeg har ikke prøvd å gjøre den ny. Men alle jernbeslag har fått en omgang med svart Hammerite og de groveste hullene er sparklet. En skvett maling av ukjent opprinnelse ble brukt til slutt.
Innsiden kledde jeg med sterkt lerretsstoff, så slipper jeg at garnnøster hekter seg fast i grovt og flisete treverk. Lukas var som vanlig veldig hjelpsom når det dukker opp noe man kan legge seg på …
Nå mangler bare filtknotter under kista sånn at den ikke skraper opp parketten hjemme, så blir det innflytting! Og tenk så festlig at dette sammenfaller med kjempesalg på garn på Obs og oppstarten av julegaveproduksjonen 🙂
.. er det høst, vel. Selv om skolen har startet og selv om sommervarmen ser ut til å ha forlatt oss, så klamrer jeg meg til at august er en sommermåned. Kornet er ikke gult ennå, og dermed er det ikke høst. Riktig ennå.
Værmeldingen sier sommertemperaturer til helgen. Det tror jeg mer enn gjerne på 🙂
Ingen tvil om at sommeren er i ferd med å takke av. Det er mørkt om kveldene igjen. Sola varmer, men skyggene er kalde. Skolen starter igjen på mandag og ferien er ugjenkallelig over for i år. Sent lørdag kveld gikk Lukas og jeg en liten måneskinnstur på Vikan, det var så utrolig vakkert med den trekvart-fulle månen, nesten vindstille og aldeles klar himmel. Ingen andre steder er det så stille, samtidig som det er så mange lyder – klukking fra sjøen, gnissing av tau på båtene, sus i trærne i skogen bak oss, fugler som skvetter til når vi passerer. Nå gleder vi oss til høstferie – Lukas og jeg bruker jo å ha noen dager for oss selv når det er som mørkest. Rart med det – selv om jeg elsker sommer, sol, lys og varme, så syns jeg (som Åge sier) at høst’n kainn vær fin!
Det er ikke alltid så mye nettfart her på hytta, både kvotebegrenset og noe begrenset med tilgang for mange brukere. Men akkurat nå er det et lite oppsving og jeg kan benytte muligheten til en aldri så liten oppdatering her. Sommeren på Solfang har vært aldeles enestående bra. Både været, gjester, Vikanfestivalen og feriehverdagene har vært av aller beste merke. For lettvinthets skyld kommer også denne gangen en liten bildesmak av halvannen ukes aktiviteter;
Det ble en snartur innom legevakta med et kne som nektet å bære meg, men (bank i tre) heldigvis har det gått finfint over. Krykkene får vel stå her i beredskap tenker jeg.
Heldige meg som feiret bursdag en gang til – gjestene på Vikanfestivalen hadde med så mye fint! Katrine har malt et fantastisk bilde som nå henger på hedersplassen i stua. Hun og Johnny hadde også med en deilig vin. Trine & Tor hadde med et nydelig sølvarmbånd og en flott samling lys fra Lysstøperiet (som nå sørgelig nok er nedlagt). Jeg fikk gavekort av Trine & Torbjørn, og enda mer herlig vin både fra dem og fra Unni. Jeg gjentar igjen jeg; Det er kjempeartig å ha bursdag!
Vikanfestivalen var et høydepunkt. Midt i alt godværet kom det meldinger om både regn og kjølig vær, men nok en gang ble det trivelig lag gjennomført med stil – det regnet som kom holdt seg unna både mat- og kakeservering og utover natta hadde vi nok plass inne til å la skravla gå videre. Og temperaturen kan vi i alle fall ikke klage på, faktisk opp mot 30 grader!
Vi satser på enda noen dager med sommer her i sjøkanten. Det er jo alt for tidlig å tenke på høst 🙂
Sen feriestart i år, men jammen har det vært en fantastisk begynnelse. Masse aktiviteter rundt hyttene og ikke minst i og ved sjøen, akkurat sånn som vi drømmer om resten av året.
… ble jeg da hammocken min endelig var montert sammen på verandaen på hytta! Nå venter vi bare på oppholdsværet sånn at jeg kan legge på plass puter og sette meg ned i den med strikketøy eller ei bok. Juhu!
Det har regnet i ett hele denne uka. Da er det ekstra deilig å krype inn i pleddet med håndarbeid om ettermiddagene. Jeg holder fortsatt på med hekleprosjektkjolen, men jeg blir så innmari sår på fingertuppene av hekling. Det kalde været inspirerte til vinterstrikk igjen, og nå har jeg kastet meg over vmgenseren fra tidligere i år. Ganske fint mønster og deilig terapi for de såre fingrene. Jeg strikker den til meg selv, tror jeg. Og i litt tynnere garn med litt tynnere pinner enn vanlig – håper det skal bli bra. Planen var å finne noen spreke farger, men jammen endte jeg opp med beige og naturhvitt igjen …!
I drivhuset er det ganske så grønt nå. Jeg skulle jo ønske det begynte å bli for eksempel litt rødt, men det lar vente på seg. Etter den nydelige forsommeren har det nemlig vært beinkaldt i hele juni og juli, med unntak av et par dager. Ikke så greit å være tomatplante når man tror sommeren er kommet allerede i mai … Men det er da vel fortsatt håp for tomater med alle blomstene på plantene. I alle fall er det masse annet spiselig grønt, så nå gjenstår det bare å skjerpe grønnsakspisefrekvensen – den har nemlig fått seg en ferieknekk.
Squashplantene ble etter hvert så romstore at jeg flyttet dem utendørs. Det ser ikke ut til å ha skadet dem, for jeg teller minst 8 squash på dem! Tror jammen jeg skal lage en squash-sopp-løk-rømme-stuing en dag, det er jo en bra middag til mor 🙂
Og så er jordbærene modne – riktignok bare en fem-seks bær om gangen, men det går an å snavle litt!