Tag: stokkhaugen

Stol på stol på stol

Sjeldne, men endelig i hus! Vi kjøpte bare åtte stoler til spisestuen da vi flyttet inn. Jeg ble derfor nokså lang i maska da jeg fant ut at de var gått ut av produksjon når jeg omsider bestemte meg for å anskaffe noen flere. Denne gangen fikk jeg eksepsjonelt god service ved henvendelse til møbelbutikken. En tjenestevillig dame kontaktet fabrikken i Tyskland for meg, og greide å trylle frem fire stoler. Nå er disse i hus, og vi kan plassere 12 personer langs dette bordet. Jippi! Til daglig står ti fremme, de er ganske tunge å drasse ut av gjesterommet, disse stolene …

God plass til ti, mulighet for flere. Nå er jeg fornøyd :)
God plass til ti, mulighet for flere. Nå er jeg fornøyd 🙂

Nightshot

Jeg skulle ønske jeg kunne få til bilder som viser akkurat det jeg ser noen ganger. Kveldsturene rundt haugen er ganske vakre, til tross for mangfoldige minusgrader og barfrost. Et håndholdt nattbilde ble kanskje ikke så aller verst likevel. Med litt godvilje kan man skimte Orions belte på stjernehimmelen der oppe til høyre.

Dette er hjemme.
Dette er hjemme.

Peisplaner og kuldeperiode

Vi hadde en skikkelig kald periode før jul, men nyåret har stort sett vært vått og mildt hittil. Nå kom kulda tilbake igjen og fyr i peisen er bortimot det beste jeg vet når gradestokken kryper langt ned på det blå feltet. Det er fantastisk å ha nok ved, i alle fall. Arbeid med ved er morsomt, og sikkert litt nyttig trening også. Nå gjelder det bare å sørge for at veden kommer inn fra garasjen og inn i peisen for trivelig fyring.

vedarbeid
Fra høstens trefelling i hagen hjemme – pappa sager, jeg kløyver, Olav fotograferer

Det er nesten litt pinlig å si det, men den nye peisen står fortsatt i garasjen. Å bygge peis (det vil si: rive den gamle!) er ikke gjort i en håndvending. Med alle høstens og vinterens gjøremål var vi rett og slett nødt å nedprioritere. Nå spøker det antagelig for ferdigmontering i løpet av vinteren, men pyttsann – peis skal det bli og ingen får lov å klage på bålfølelse i stua mens vi venter 🙂

Hverdagsmåltid

Ja, nå er hverdagen kommet. Striskjorta og havrelefsa, liksom. Vi klinte til og debuterte på hjemmelaget sushi-scenen i dag vi. Det ble ikke så aller verst, gitt. Fire mette mennesker og en hund som fikk mange godbiter. Jeg tror vi kan legge til sushi på lista over godsaker vi kan finne på å spise en lørdagskveld.

mandagssushi
Nam, dette ble sannelig snadder selv om det var aller første forsøk!

Nyttårsforsett 2013

Godt nyttår! Antagelig ikke så lurt å annonsere løfter, men samtidig er det et ekstra dytt for å jobbe med gjennomføringen. Jejeh, here comes:

  • Trening
  • minst 20 push-ups daglig
  • minst 10 sit-ups daglig
  • minst 10 minutter med den lille rosa
  • minst 1 time tur med hunden daglig
  • minst 20 lave knebøy hver dusj (mens balsam får virke i håret)

    kettlebell
    Den lille rosa 2,5 kg tunge kettlebell’en min
  • Mat
  • ingen poteter, ris, pasta eller brød midt i uka
  • ingen sjokolade
  • ingen øl, cider eller vin midt i uka
  • kosedag er fredag og lørdag, over nevnte forbud kan brytes med måte
  • Heimen
  • skifte på senger hver uke
  • vaske til helg hver torsdag, senest fredag
  • lage middag til gutta boys minst fire ganger i uka (minst ett fiskemåltid)
  • Jobb
  • ta buss hver dag (senest 07:15)
  • kjøre fullt tempo uten å gi opp
  • ta skikkelig fri når det er fri

Julestormen

Det virker som værgudene har innført sin egen juletradisjon for oss Midt-Norge-beboere – minst én storm i løpet av jula. Årets storm ble varslet til i dag. Foreløpig ser det ikke så ille ut, selv om det snør og blåser. Men skal vi tro aviser og værmeldere, så har vi litt i vente:

julestorm
Adresseavisens værprognose for dagen i dag
hjemme-julestorm
Julehuset vårt i romjulsnø – ikke så stormete foreløpig
brygga-julestorm
Ganske ruskete på brygga på Vikan
solfang-vinterstorm
Solfang så ensom og forlatt denne jula, masse nysnø!

Julefreden senker seg

Selv om vi (les: jeg!) ikke har stresset til jul, så kjennes det godt når julefreden senker seg i heimen. Altså; når juletreet er pynta, siste tur på butikken (kanskje?) er unnagjort, ribba står nykrydret i kjøleskapet, veden er på plass foran peisen, ungene er hjemme, hunden er mett og vi tar et glass vin eller en konjakk med god samvittighet – omtrent da synker vi sammen og vet at det blir jul i år også.

juleugla
Den fineste pynten på juletreet er denne lille, kloke ugla

Vi måtte benytte dagens søndagsåpne butikker, selv om det egentlig ikke var noen krise. Men et par siste liten-julekort, knapper til den kjolen jeg holder på å strikke, ekstra dopapir og tyggebein til hunden var viktig nok til at vi trosset vær, vind og bilkø. Men så ble det juletrepynting.

juletreet-2012
Juletreet anno 2012 er DIGERT

Lukas var bare sånn passe fornøyd med treet – det har nemlig så diger stamme at han ikke greier å drikke vann fra juletrefoten. Vi får satse på at han finner en metode når gavene er borte, sånn at vi slipper unna tissing på juletreet i år også!

lukas-kan-ikke-drikke-av-juletreet
Hvordan skal man få tak i vannet her da…?

God jul, til alle mine kjære! ♥

Så gjør vi så før jul

Når resten av verden freser omkring i stress og kav for å slite seg ut til jul, da tar vi imot bursdagsgjester hos oss. Margrete har bursdag på samme dag hvert år, og da må det kaker og feiring til. I dag fikk vi litt flere gjester enn tidligere år og kakene fra fjern og nær gikk ned på høykant. Det var kjempekjekt med så mye besøk, nesten hele Mathias sin familie dukket opp! Sammen med bestemor, bestefar, farmor og oss tror jeg vi endte med 29 kakepisere til slutt..

Margrete med ny genser fra mor og de obligatoriske Kremtoppene fra bestemor!
Margrete med ny genser fra mor og de obligatoriske Kremtoppene fra bestemor!

Og så kan vi fortsette med å la være å stresse – hvorfor i alle dager skulle jeg finne på å tømme alle skap og hyller for å vaske nå før jul? Jeg tror på trivsel og kos med helt ordinært renholdt hus, faktisk. Og så litt ekstra god mat og fritid sammen hverandre!

Namnam Pavlova!Og en hel masse andre nydelige kaker ...
Namnam Pavlova!Og en hel masse andre nydelige kaker …

Dagslysturglede

Den mørkeste årstiden er her for fullt – mørkt når man drar til jobb og mørkt når man kommer hjem. Da er det ikke så rart at vi setter ekstra pris på de turene vi rekker i dagslys i løpet av helgen. Lukas og jeg vandret de faste rundene også denne helgen. Det er litt nostalgisk-morsomt å gå langs gangstiene på Stokkhaugen. Tenk at dette en gang i tiden var hovedveien vår. Og skoleveien min for førti år siden. Tiden flyr når man har det gøy, gitt!

Den gamle hovedveien som nå er gangvei
Fint på toppen av gangveien, ikkeno å si på utsikten!
En lykkelig snøbader