Tag: stokkhaugen

Lykkelige Lukas

Det er litt morsomt at hunden furter når jeg er borte. Og at han løper forbi Olav og rett bort til meg når jeg kommer hjem. Liksom en bekreftelse på at man er savnet og elsket ♥️

Denne gangen hadde jeg til og med gave til Lukas etter reisen min; snilleste Eli har heklet teppe til ham. Det trengtes ikke særlig overtalelse for at han skulle ta det i bruk – i det øyeblikket jeg la det på  gulvet var det allerede godkjent 👍

Første snøfall


I år kom snøen litt vel tidlig synes jeg. Men den ble jo ikke liggende, allerede i dag er det plaskregn og nesten alt er borte.

I går var Lukas og jeg førster til å gå på snødekte fortau og stier, og jeg så for meg sånn skikkelig naaaaaaw-koselig bilde av fotsporene våre. Sånn minne for livet omtrent. Og så ser det ut som det er Charlie Chaplin som har gått der 😂

Jeg må jobbe litt med ganglaget mitt altså! Lukas var fornøyd i går, ikke sååå begeistret i dag. Vi får kompensere med litt ekstra klø-på-ryggen.

Hjemmetid og hjerterom

En sjelden sak dette året – hjemmehelg uten program! Da ble det endelig tid til å gjøre ingenting, det vil altså si kos ute i Hjerterommet! Etter at jeg fikk på plass garnhyller og ny sovesofa har det liksom ikke skjedd mer. Men nå har elektrikeren vært her og fiksa lys & strøm. Og jeg har fått ryddet alt garnet!

Jeg har også ryddet og sortert alle strikkepinnene mine, og jeg har kastet alle banderoler fra de siste tre årene – siste opptelling var i 2014!

Angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den papirhaugen, men det får stå sin prøve. Det ble opptelling da, og jeg endte på 1288 brukte nøster på tre år. Kanskje på tide å gjøre alvor av å bruke opp garnlageret snart? Nå er det hvertfall årstiden for å sette på varmen i Hjerterommet, for å sy ferdig påbegynte prosjekter og begynne å nyte utendørs grisevær til innendørs hygge. Gleder meg 😍

Fin søndag

Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …

En av oss er mest ivrig på å gå foran!

Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!

Alle andre har ferie …

… kjennes det ut som. Høstferie har liksom vært en ekstragreie jeg har bevilget meg fordi skolene har ferie. Det er lenge siden vi har reist noe sted i høstferien, som regel har jeg tatt fri og reist alene på hytta. I år er det bare én skoleelev i heimen. Og når han til og med bruker fridager til å jobbe (og jeg har brukt opp alle mine fridager) så ble det tomt for unnskyldninger.
Vi får nyte de siste solstrålene på ettermiddagsturer. Og glede oss til jul kanskje.

Fårikål – med komplikasjoner

Årets fårikålbonanza tok laust hos oss i helga. Til jubel fra noen og ikke fullt så voldsom begeistring fra andre. Lukas, for eksempel, var kjempeklar til å kaste seg over det der som lukta så innmari godt. Men fikk han noe? Neeeida. Hundemat. I dag igjen. Så når sistemann forlater matbordet og et fat med bein står igjen – hva er vel mer naturlig enn å klatre opp og grabbe ett?

De ubevoktede sekundene resulterte i en tur til dyrlegevakta, morfinsprøyte og tjue minutter konstant spying. Stakkars Lukas, svimmel og tom i magen ble han heldigvis friskmeldt. Heldigvis rakk vi å få tømt magen før beinbitene vandret lenger ned i systemet. Heldigvis oppdaget vi naskingen i tide. Nå ligger han litt småpjusk i sofaen og vil ikke engang se på meg. Enten er han litt skamfull, eller så er han bare fornærmet for at han ikke fikk mere fårikål …