Mens noen nyter sommeren

… så reiser jeg hit:

flyplass-ny-alesund-20maiDette bildet er tatt 20. mai i år på flyplassen på Hamnerabben i Ny-Ålesund. Jeg har en mistanke om at det fortsatt er rikelig med vinterhvitt når jeg kommer dit i ettermiddag, men rullebanen er i alle fall snøfri nå.  Skulle du ha lyst å ta en titt på været der jeg tilbringer de neste dagene, så kan du se på webkameraet her.

Skuddredd strikker med flyskrekk

… søkes til trådknyting på 79° nord i 10 dager, inkludert den eneste langhelgen i juni.

Ja, omtrent sånn kunne teksten vært om den turen som står foran meg hadde vært utlyst med en annonse 😉 For høres ikke jeg ut som en opplagt person å ta med inn i isbjørnens rike med et bittelite fly som må lande på en gruslagt rullebane der dekket kanskje – og kanskje ikke – går i oppløsning? Jeg skal knyte en hel masse knuter, det er der strikkekunnskapen kommer inn. Det begynner å krible litt nå, må jeg innrømme.

kart-svalbard-avstandVi har til og med arbeidsantrekket klart, tror vi skal bli ganske så snasne der vi vandrer rundt i arktisk strøk. Uninett-logoen er trykt på klærne, regner med det kommer actionbilder etter hvert!

arbeidsklarÅkkesom; nå er billettene i hånden og kofferten er hentet ned fra loftet. Reisefølget har skytekunnskaper (så jeg slipper) og jeg er klar til å jobbe ræva av meg de neste par ukene! Jeg lover oppdatering av bloggen mens jeg er på tur, selv om det er radiotaushet på Ny-Ålesund og derfor ikke noen mobildekning (eller dekning for noe som helst trådløst utstyr). Det kan jo også bli en ny opplevelse – å være uten mobiltelefon i dagesvis.

billett-longyearbyen
Først går turen via Tromsø til Longyearbyen
billett-ny-alesund
Deretter kommer det morsomme – minifly til Ny-Ålesund!

Først venter en langhelg på hytta, gleder meg jo utrolig masse til det også selvsagt. Det blir eneste langhelg dette året, ettersom vi hadde konfirmasjon 1. mai-helga og pinsa altså skal tilbringes på verdens nordligste bosetting!

Planer for knuter og kabel

Nå er det under to uker igjen til avreise Svalbard. Flere og flere detaljer for arbeidet som skal gjøres dukker opp – prosjektlederen har et svært arsenal av overraskelser på lager. Jeg er klar som et egg, gleder meg til mye, tungt og spennende arbeid!

knuter-krok
Hvordan skal jeg knyte? Gamle speiderkunnskaper må bankes fri for rust før jeg føler meg sikker!

Det foreligger selvsagt en plan for plassering av fiberkabelen som vi skal flyte på plass i Ny-Ålesund. Jeg synes jobben ser overveldende ut på tegnebrettet, og regner med den ikke blir mindre overveldende on-site når paller med plastkanner og en kilometer tau skal håndteres sammen med 3000 meter tjukk og kraftig kabel.

kabelflyting-2
Den blå linjen viser retningen kabelen flytes i, den røde viser hvor kabelen skal graves ned i strandkanten

Trommelen på 8 tonn plasseres ved punkt A. Der skal flytekannene festes på kabelen før den tar turen utover sjøen. På punkt B er det en gammel kai, der må kabel (og kanner) føres over et tørt område under kaia via en profil som er tilpasset. Dette er de første 500 meterne av sjøstrekket.

kabelflyting-3
Ilandføringspunktet for kabelen er ikke slutten på reisen …

Etter ytterligere to kilometer over Kongsfjorden og Thiisbukta skal kabelen føres i land og deretter trekkes fem hundre meter opp til målet på Brandalpynten, til den nye VLBI-stasjonen som er under planlegging og vil stå ferdig i 2018.

Litt fakta på kjøpet:

VLBI-teknikken  tar utgangspunkt i fjerntliggende himmellegemer; kvasarer, som oppfattes som helt stabile punkter. Antennene tar imot signaler fra kvasarer, som er fjerntliggende himmellegemer opptil 13 milliarder lysår ut i verdensrommet. Dette gjør det mulig å kartlegge bevegelser i jordoverflaten, hvor fort jorden roterer og jordens nøyaktige plassering i verdensrommet. Kartleggingen er nødvendig for å beregne jordobservasjonssatellittenes bane. Presise satellittbaner er nødvendig for nøyaktig klimaovervåking. Det er rundt 30 slike antenner i et verdensomspennende nettverk.

Den eksisterende antennen og anlegget står på flyplassen på Hamnerabben.

ny-vlbi

God og varm genser

Den tjukke islandsgenseren ble ferdig her om dagen, etter den sedvanlige etterbestillingen av garn. Jeg skjønner ikke hvordan jeg gang på gang klarer å kjøpe for lite garn til prosjektene mine… Men nå kom jeg i alle fall godt i mål og har igjen barndommens knallgode storgenser å krype inn i når det er husji og kaldt.

islandsgenser-ferdigJeg valgte å fullføre mønsteret med motsatt brunt/hvitt hele veien men etter den hvite i originaloppskriften. Dermed ble det hvit hals og den ble litt annerledes men fortsatt helt etter oppskriften. Den er strikket i fritidsgarn på pinner 7 (oppskriften sa 5, men da ble det så hardt at jeg bare ga opp – kanskje fritidsgarn i dag er noe annet enn på 70-tallet? Det stemte også dårlig med oppgitt garnmengde – jeg brukte 400 gram brunt, mens oppskriften sa ‘6 hesper’, hva nå det antyder…)

Bildene er tatt i lampelys, så fargene er kanskje ikke helt riktige. Mon tro om noen tar et bilde av meg med genseren på i løpet av påska?

islandsgenser-selfie
En usedvanlig dårlig selfie men veldig deilig genser

Når sommerens reise til Svalbard går av stabelen tenker jeg denne vil være selvskreven i bagasjen – juni på 79° nord er nok ikke noen shorts & singlet-periode.

Ny-Ålesund, here I come!

ny-alesund

Jeg skal reise til 79° nord! Dette er bare helt utrolig kult, en drøm jeg har hatt i mange, mange år! I 2005 var jeg på Svalbard for første (og hittil eneste) gang, men da bare i Longyearbyen. Nå skal jeg reise sammen med gode kollegaer for å jobbe med den nye fastlandsfiberen som legges helt nord til Ny-Ålesund. Ikke bare det – jeg skal til og med være med på å legge ned deler av forbindelsen. Jeg har nesten ikke ord – bare gleder meg så usannsynlig mye til begynnelsen av juni. Tenk på den naturen da – og midnattsol og like lyst hele døgnet. Jeg tror ganske sikkert jeg kan love rapporter fra reisen, jobben og oppholdet 🙂

trase-fiberDette kartet viser traséene for de to parallelle fiberkablene mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund som skal legges med spesialskip senere i sommer. Prosjektet jeg skal være med på er mye mindre og foregår over ca. 3 km over ei bukt i Kongsfjorden. Der skal kabelen gå fra en trommel og flytes over ved hjelp av 600 25-liters plastkanner. Det går nok med en del tid til forberedelser med å sette opp rigg som trommelen skal stå i, knyte på tau på 600  kanner og ikke minst ta hensyn til vær og sjø. Å få jobbe fra båt og være på sjøen er ekstrabonus!  Du og du som jeg gleder meg!

Min Svalbardopplevelse

Jeg har vært på Svalbard én gang. Det er nå straks sju år siden, og denne tiden på året får meg til å huske denne reisen. Etter at mange dager med jobbing var over hadde vi én fridag før hjemreise. Den brukte vi på en fantastisk heldagstur på snøscooter inn gjennom Adventdalen, til VonPost-breen, over frosset sjø og over fjellformasjoner. Høydepunktet for dagen var utvilsomt synet av tre isbjørner! Først en mor med en unge, deretter en diger hannbjørn som gikk og været etter denne binna. Jeg har ikke lyst å tenke på hvordan det gikk med ungen når hannbjørnen nådde dem igjen…

Jeg fikk oppleve et skikkelig vinter-Svalbard, med stormer og kulde, ned mot 40 minusgrader. Men også gnistrende sol og endeløse, fantastiske formasjoner i naturen. Fjellene der er helt spesielle. Det er byen også, med god varme innendørs. Og værbitte mennesker som må like å leve litt spesielt. Her er noen bildeminner:

Isbjørn finnes over hele øyriket. Det er bare å ta skiltet på alvor!
Kollegaer på rekke og rad, scootertur i ødemarka
Isbjørnbarn og -mor – på trygg avstand
Rast på VonPost-breen

Jeg har tenkt mange ganger at det hadde vært fint å besøke Svalbard igjen. Men jeg er ikke så fryktelig glad i å reise. Og jeg har jo vært der. Jeg tror på en måte ikke at en ny tur kan toppe opplevelsen av denne første. Så kanskje jeg lar den bli min eneste.