Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.
Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.
Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥
Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.
Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.
Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄
Tag: tur
Alene hjemme
Lukas og jeg holder hverandre med selskap når alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte på jobb og tvillingene raser rundt på diverse vennebesøk, trening og sånt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen såklart, hvertfall når hunden en sjelden gang får bestemme. Og det får han jo – noen ganger …
Den første sommersmaken
Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.
Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.
Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …
Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:
Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.
Burmadalen rundt
En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. Når våren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt å gå tur.
Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med både skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der. Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vært på villmarksutflukt 🐾
Morsomme mars …
Når vi får en smak av vår, så peker værgudene nese til oss i neste øyeblikk. Sånn er mars, og vi vet det jo så godt …
Rar vinter
En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse å snuse på for Lukas.
Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!
Tåkelagt Trøndelag
I dag var det en forunderlig tåkete dag – ikke at tåke er så uvanlig, men at den ligger så lenge er visst ikke helt normalt. Snedig stemning på ettermiddagens tur med hunden.
Hele byen er forsvunnet, mens det er fint og klart hos oss oppe på haugen.
Ganske uvant utsikt mot Tyholttårnet.
Vinter litt sånn av og på …
En dag er det hvit vinter. Og så kommer regnet igjen. Ingen tvil om at vinteren er finest med snø.
Lukas stortrives når det er nysnø, ikke fullt så ivrig i regnet …
Og jeg synes det er deilig å ha et svært skjerf å tulle meg inn i. Mulig jeg må vurdere lue også når det snør som verst. Og det beste med vinter: snart vinterferie!
Jula 2016
Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …
Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.
Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.
Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!
Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.
Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.
Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥
Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!
Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥
Litt misunnelig
Lukas er (ifølge naboer) den hunden på haugen som oftest får komme ut på luftetur. På noen av de faste rutene gatelangs ser vi stadig andre små og store artsfrender som stirrer lengselsfullt ut av vinduet og gjerne skulle vært med på litt snus & skvett.
Denne vesle sjarmøren heter Storm, og man kan vel ikke akkurat påstå at han og Lukas er perlevenner når de treffes. Men fin silhuett da – og Lukas kan nok en gang føle seg som vinner i turlotteriet.