… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det ble sannelig sushikveld i år igjen. Gode kollegaer fra nettavdelingen m/venner samlet seg rundt benker og bord, og vi snekra sammen et glimrende sosialt lag.
Årets dessert var sjokoladekake, den med syndig tjukk krem, som er så populær i heimen. Tror den falt i smak her også.
Og selvsagt hadde vi Kahoot! Selv uten Frode Kahootmaster så gikk det ganske bra, så jeg skal jammen lure meg til å lage flere slike 👍
Ikke verdens rundeste tall, men så lenge har jeg jobbet i Uninett. Den aller første arbeidsstasjonen jeg hadde så omtrent sånn ut:
Mye har forandret seg; størrelsen og farten på skjermer, laptoper, telefoner, kommunikasjon, nett og informasjon. Jeg har nok også forandret meg, men farten min går mest nedover 😂
Utseende på alt fra skjermbilder, maskiner og logoer er i stadig utvikling. En gang jobbet jeg med informasjonsmateriell, både på nett og papir. Logoen til firmaet har fått flere overhalinger gjennom årene:
Nå jobber jeg i nettavdelingen og det er jeg faktisk ganske stolt over! Jeg krysser av for året som er passert, og satser på ett til.
Dette var tittelen på en kronikk i Adresseavisen i mars i år. Det var nemlig selve jubileumsdatoen for .no og artikkelen beskriver godt den tretti år lange historien til dette fenomenet. I riktig gamle dager, da .no var yngre enn ti år, jobbet jeg med dette. Og fordi jeg har vært en del av historien ble jeg også invitert til feiring av 30-åringen. Norid arrangerte et glimrende seminar i Oslo, der vi fikk både historiske og fremtidsrettede presentasjoner. Seminaret ble åpnet av samferdselsministeren.
Vi fikk også delta i en flott middag på Det norske Videskaps-Akademi, en opplevelse i seg selv. Også her var det festlig underholdning og mange flotte taler. Minneverdig og en glede å ha fått lov å være med på.
En ganske så delikat meny
Og ganske så staselige lokaler
Festkaka var også noe for seg selv
Og her er jeg og Håvard på balkongen med utsikt over Frognerkilen. Vi jobbet sammen den gang da, og vi jobber sannelig sammen den dag i dag.
For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.
Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.
Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger
Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.
Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.
Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.
Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜
Med novembermørke og vinter i anmarsj finnes det nesten ikke noe bedre enn god, varm suppe. Og siden jeg er så heldig å ha oppskrift på verdens beste fiskesuppe tenkte jeg det var en passe anledning til å muntre opp gutta på jobben. Denne gangen inviterte vi like godt hele etasjen, i tillegg til våre nærmeste samarbeidende kollegaer i andre avdelinger, så det ble dekket måltid til 28 personer.
Som alltid når vi lager mat sammen, så var også hjelpsomheten stor denne gangen. Kurosh var røremester mens den gode krafta putret i kjelen.
Morten og Helga sto for “juksa litt” og kokte opp vann i vannkokeren for å få ting til å gå litt raskere. Lurt, faktisk.
Det gikk helt fint å dekke bord til så mange i spisearealet vårt, alle fikk sitte ved samme bord.
Maten smakte aldeles utmerket, og det ble nok – det er jo det viktigste.
Og praten gikk lett rundt bordet også i kveld, artig når det faller i smak det som serveres. Avslutningen på måltidet var sjokolademousse, jeg tror det også smakte.
Etter opprydding trasket vi inn til sentrum for et par omganger bowling – jeg nøyde meg med å se på, men artig det og 🙂
Ja, så sannelig. Fotball-EM nå igjen. Som vanlig kjøres det knallhard tippekonkurranse på jobb, og som vanlig har jeg slått meg med – man har da overlevelsesinstinkt. Jeg har i tillegg meldt meg på Mesterskapstrikk på Facebook, så det blir liksom en grunn til å holde et øye med fotballkampene den neste måneden.
Nå skal det også nevnes – i all beskjedenhet – at jeg gikk hen og vant hele tippekonkurransen for fire år siden, sist det var EM. Jeg har kanskje ikke helt trua i år, men jeg skal i alle fall komme i mål med strikkeprosjektet. Og overleve 51 fotballkamper på TV ⚽️
Vi klinka til i år igjen vi. Årets grillaften gikk av stabelen i går kveld, med hele 24 deltakere. Som alltid stilte mannskapet villig opp og kokkelerte i høyt gir. Det ble laget fantastisk gode marinader, salater, dressinger og sauser, en STOR takk til engasjerte gourmet’er.
Det bugnet av lekker mat på bordene. Årets konsept var BYOF – Build Your Own Food – noe som så ut til å slå an. 
Både grillspyd og et rikt utvalg av godt tilbehør ble ferdig noenlunde samtidig, sånn at vi kunne benke oss og spise sammen. Vi valgte å sitte inne mens vi spiste, det er best plass der.
I tillegg til all den gode maten var det også et bra utvalg drikke. Og som alltid på våre fester stiller hjemmebryggerne opp med edle dråper – veldig populært, en like STOR takk til dere!
Tenk, så har jeg vært på Svalbard én gang til! Denne gangen ble det et ganske kompakt besøk der jeg sammen med prosjektleder Helge har presentert fiberkabelprosjektet for styret i Uninett.
Det startet så bra med flytur via Bodø til Tromsø (riktignok litt forsinket, men pyttsann …) og en veldig grei etappe fra Tromsø til Longyearbyen. Der sjekket vi inn bagasje og ble krysset av på passasjerlista for miniflyet til Ny-Ålesund. Men så kom det melding om kansellering sammen med et forrykende snøføykvær.
Dermed ble vi værfaste i Longyearbyen frem til grytidlig tirsdag morgen.
Denne dagen var været atskillig bedre, det var til og med utsikt under innflyving til Ny-Ålesund. På vår første befaring ute på Brandalsletta traff vi denne flokken med rein:
En snartur ned på gammelkaia ble det også tid til, der kunne vi se protectorshell-dekket kabel sno seg utover. I bakgrunnen er Kvadehuken og Brandalsletta til venstre, og Kapp Mitra omtrent midt på bildet.
Vi fikk installert oss på Nordpolhotellet og gjorde noen enkle ommøbleringer som forberedelse til kveldens presentasjoner. Med besøk både fra Kings Bay-ledelsen og fra Kartverket fikk styret en grundig og god innføring både i stedets historie, dagligliv og ikke minst de tekniske utfordringene som nå er mangfoldig forbedret gjennom fiberkabelen.
Under frokosten onsdag morgen fikk vi besøk av denne vesle sjarmøren. Han møter etter sigende trofast opp utenfor Servicebygget hver morgen, trolig i håp om litt tillegsfôr – det kan vel være snaut med føde her i vinterhalvåret! Det er forresten Amundsenmasta vi ser til høyre i bildet.
Deretter var det tid for utendørs befaringer og et gjensyn med den tag’a kabeltrommelen vi brukte som bord da vi kappet tau i 2014. Vind og snøføyk hadde moderert seg i løpet av natta og vi fikk tidvis nydelig solvær. Men med minusgrader ned mot 17-18 grader og vind i kuling-sjiktet var det en ganske kjølig opplevelse å rusle rundt Marinlaben, Havnelageret og gammelkaia.
En pitstop med varm sjokolade løsnet litt på stemningen, sammen med en visitt i Glassvattbua – det har neppe vært 11 personer der inne på én gang før.
Etter lunsj fikk vi skyss ut til Brandal og en omvisning i det nye bygget som skal huse Kartverkets nye Geodesistasjon. Her snakker vi utsikt fra driftsenteret! Lykta, lagunen og Tre Kroner fyller (deler av) synsfeltet gjennom de svære panoramavinduene. Til og med månen kan skimtes.
Vi kom oss faktisk helt ned til landtakspunktene på stranda – hvem skulle trodd det på forhånd? – og de besøkende fikk et enda bedre inntrykk av dimensjoner og omgivelser i prosjektet.
Selv satte jeg ubeskrivelig stor pris på å kunne gå helt til enden av Brandalpynten og lykta. Det nye ankring forbudt-skiltet ser vi også der ute nå.
Og så fornøyd er en ishavsturist når Lagunen er bånnspekt og det er flatt og fint å spasere der. I det hele tatt var disse øyeblikkene verdt all verdens venting, knetrening og spente forberedelser til å presentere noe. Nærmere verdens ende kommer jeg ikke!
PS – Etter retur til Longyearbyen fikk vi være med på en fantastisk femretters på Huset. Der har jeg ikke vært før, det var faktisk en opplevelse! De har blant annet Nord-Europas største vinkjeller, så ta en tur dit om du får muligheten.
Den andre tradisjonelle sushikvelden med gjengen på jobb gikk av stabelen i går kveld.
Gutta var godt konsentret om oppgavene med oppskjæring og mekking av den lekreste nigiri, maki og sashimi, og ulike dip og sauser som skulle fylle bordet og etter hvert sultne mager.
Som vanlig hadde vi rikelig med mat, og både hjemmebryggere og polfarere stilte med ypperlig drikkefølge til måltidet.
Spennende smaksvarianter for de som foretrekker øl. Vi kjøpte også en vin på anbefaling; Kung Fu Girl – jeg synes i alle fall den var veldig god.
Nytt av året var en dugelig dessert, og med tilhørende dessertvin. Overraskelsen var stor da vi ikke fant vinåpner, men med huset fullt av ingeniører løste også det seg på beste måte:
En annen nyhet som bør innlemmes i tradisjonen var en Kahoot som ble gjennomført med stort engasjement – en höjdare! Nå er det bare å glede seg til etterjulsvinteren neste år, for da skal vi gjenta dette 🙂
I dag har jeg min 21-årsdag på jobb. I riktig gamle dager var 21 år myndighetsalderen i Norge; i 100 år fra 1869 til 1969. Uansett, jeg har vært her en stund og blir nok litt til. Jeg liker meg her jeg 🙂
Noen dager på jobb er mer spennende enn andre, dette bildet er fra august 2014 der kontorstol og kjole var byttet ut med båt og overlevelsesdress. Ikke et dårlig bytte, må jeg si!
