Tag: vår

Tom i hodet

Jeg er aldeles tom i hodet. Eller – det er ikke helt sant. Jeg er visst mer tom i fingrene. Jeg mangler rett og slett skrivekløe. Det har ikke skjedd meg ofte. Jeg skulle skrevet om plantene som vokser i drivhuskassene eller om våren som er skikkelig i gang ute. Noen ord om operasjonen min som er over og hva jeg skal fylle rekonvalesensdagene med. Jeg skulle fortalt om hunden som er lykkelig når det er folk hjemme hele dagen og jeg skulle beskrevet lengselen til hytta der jeg håper å tilbringe litt tid. Men så er det liksom helt tomt. Jeg får skrive om alt dette senere når det begynner å krible i fingrene igjen.

Stille, men ikke helt tomt kanskje....

Nydelig vårsøndag

I dag var det for første gang skikkelig vårfølelse og helg samtidig, ikke dårlig! Det smakte ekstra godt etter at vi våknet til nysnø i går. Vi har gjort unna masse vår-greier, selv om vi ikke har rukket alt på én dag. En deilig avslutning på helga med lang-lang tur med Lukas nå i kveldssola. Han fikk løpt fra seg både med og uten pinne, nå synes sikkert han også det er greit å slappe av litt (selv om det skal være fotball på TV resten av kvelden).

Lukas returnerer pinnen til pappa – full fart!

Luktesesong

Når det minker med snø får man ty til andre favorittsysler – jeg ble litt lattermild da jeg igjen fikk se Lukas lukte på blomster. Akkurat som i fjor sommer var han svært omhyggelig i arbeidet, det skal luktes fra øverst til nederst. Midt i en stor samling med leirfivel tar det litt tid når man skal være så grundig 🙂 Joda, hunden liker vår og sommer også han.

Siste krampe?

Denne vinteren har absolutt ikke vært like kald som de to foregående, og det er ikke rart en stakkars trønder blir optimist når snøen forsvinner i slutten av februar. Da tåler vi til og med et par ekstra snøfall i mars. Nå har det regnet og regnet og regnet i lange tider, med flom og ras og trøbbel for både folk og fe. Men det begynte å grønnes, faktisk. Og med påske for døra trodde nok mange at nå – NÅ – er våren her! Så våknet vi opp til dette:

Snøen skal visst lave ned hele uka. Selv om meldingene ikke er de beste for Syden, så får vi vel ikke snø i det minste. God påske!

Der var fortauet

Sannelig våres det ja – nå ser vi deler av fortauene igjen her på Stokkhaugen! Fortsatt ligger isen tjukk mange steder med lassevis sand oppå, men det går i det minste an å bevege seg uten å være midt i kjørebanen over alt. Bra for meg. Og bra for hunden som ikke er så god på det der med å gå på riktig side og sånn.

Vår!

Snøsmelting, knallsol og småskoføre én dag. Snøstorm, trafikkaos og sparkføre den neste. Sånn var det i forrige uke og sånn kan det helt sikkert bli flere ganger. Den dagen det var snøstorm snublet jeg over noen klumpete små potter på dagligvarebutikken. Liljer 10 kroner, sto det. Billig, tenkte jeg. Det var riktignok bare noen sammenknøvlede løker med noen grønne tuster på, men de var så sjarmerende at jeg plukket med meg et par stykker. Og etter bare to dager var det vår på kjøpmannsdisken! Mars er mars, så jeg tar ingen ting for gitt utenfor husveggene. Men her inne ble det veldig vårlig. Sånn at jeg kjenner det kribler litt, faktisk 🙂

Bittesmå påskeliljer i krukke – litt lykkelig vårfølelse!

Familieidyll

Den lille meisefamilien på Vikan er ikke lenger så liten. Mor og far meis har fått ni små og dagene går med til å holde dem varme og mate dem. Det er fortsatt morsomt å følge med, å se de klassiske gapende nebbene – nesten synd det ikke er noen lyd å høre. Ekstra morsomt er det å se at paret holder trofast sammen og at også faren er innom jevnt og trutt.

En tilsynelatende stolt meisefar på barselvisitt
Mamma-meisen mater de gapende små
Seks av ungene i hylekoret

Skikkelig fengslende underholdning dette!

Vakkert våreventyr

Det er nytt liv på vei. Mamma og pappa har flere fuglekasser i trærne rundt Utsikten, og i én av dem er det montert et kamera. Det er alltid morsomt å høre om fuglene, kampen på boligmarkedet og hvem det er som til slutt vinner plass til sin lille familie. Denne gangen har en kjøttmeis flyttet inn i den overvåkede boligen, og det er hele ni egg som skal passes på, ruges og forhåpentligvis klekkes. Pappameisen er faktisk innom med mat til mor innmellom. Artig underholdning 🙂

En samvittighetsfull meisemor på reiret sitt
Med ni egg skulle det være mulighet for en bra søskenflokk
Olav kikker innom "Birdie TV"