… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse. Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.
Nå i kveld oppdaget jeg noe av grunnen til at jeg liker denne årstiden (tross alt). Det blir så vakkert ute når skogen og sjøen er trolsk, de små lyskildene fra hus og hytter blir som gullskatter. Følelser og stemning er vanskelig å fange med kamera, men utsikten fra Knausen mot Solfang ble ikke så verst.
Det er utrolig tilfredsstillende å tenke på at dette har vi laget selv!
Nå er sjøligge over for i år for Rappen. Olav og pappa foretok årets siste reis på kveldsfloa. Nå gjenstår litt puss og vask, så kommer teltet på plass.
Hytta er sjeleterapi, det kjennes så riktig å gå inn døra her. Og i dag kom regnet tilbake – plutselig var det ikke 20-vis av grader. Blygrå himmel og evighetsdrypp er vel det vi skal få fremover kanskje? Men det er vel mer normalt det, mer enn den tropevarmen vi har hatt en stund.
Jeg funderer litt på hvor webkameraet skal plasseres. Den siste uken har det fungert utmerket med script, dump av snapshot og greier. Men jeg har egentlig lyst å se litt mer – se meg litt rundt liksom. Men da må vi finne et sted ute som har strøm, utsikt til hytta og som er tørt og fint. Jeg håper vi får til det før vinteren.
Nå skal jeg synke ned i sofaen og kjenne hvor godt det er å være her. Sola titter faktisk frem og lager gull på sjøen. Fantastisk.
I går var det skikkelig varmt. Jeg fikk en time å slå ihjel mens jeg ventet på fysioterapi, og tok en tur i nabolaget. På fotballanlegget sto vannsprederne på. Det så utrolig fristende ut å bare løpe ned dit og bli klissvåt. Og det var akkurat det ungene gjorde, de som spilte fotball. Heldige dem! Den som var 11 igjen….
Forøvrig ble jeg veldig oppmuntret av fysioterapeutbesøket. Han mener det er arret og tilgroingen som er smertefull og at han skal greie å myke opp dette. Det kan ta en del uker, kanskje noen måneder. Jeg kommer til å spille volleyball igjen!
<klaging>Jeg er ikke bra i armen min. Etter nesten to uker på jobb er det mye mer vondt enn de fire foregående ukene etter operasjonen. Det hadde antagelig noe for seg med sykmelding likevel. I dag har jeg bestilt time til fysioterapeut som får følgende beskjed på henvisningen:
Løsnet festet før EDL og ECRB slik at det flytter seg ca. 1/2-1 cm distalt. Meget degenerativ leddkapsel med ruptur som ved en type 3 epicondylitt, fjernet osteofytter[1] på lateral epicondyl med meisel.
Ikke at jeg vet hva EDL og ECRB er (det betyr visst henholdsvis extensor digitorum longus og extensor carpi radialis brevis – min anatomikunnskap strekker seg ikke dit), men kanskje fysioterapeuten vet råd? Jeg har kjøpt en “strømpe” som jeg har på albuen, og har en gelépute som jeg legger armen på når jeg sitter ved pulten. Nå mangler jeg bare en mulighet til å hekte av armen helt, for eksempel om natta så jeg kan sove uforstyrret. Det hadde vært noe det! </klaging>
Ellers skinner solen fortsatt, det er bare å nyte det som trolig er siste rest av sommer. Se så fint det er på hytta, dit skal jeg i morgen! Jippi!
osteofytt, sporeformet tagg av benvev som vokser ut fra benhinnen, forekommer i kanten av leddflater ved artrose
Cairn Terrier Property Laws
- If I like it, it’s mine
- If it’s in my mouth, it’s mine
- If I had it a little while ago, it’s mine
- If i can take it from you, it’s mine
- If it’s mine, it must never appear to be yours
- If it just looks like mine, it’s mine
- If I saw it first, it’s mine
- If it’s edible, it’s mine
- If you have something & put it down, it’s mine
- If I chew something up, all the pieces are mine
- If I get tired of it, it’s yours
- If I want it back, it’s mine
Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.
Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?
Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.
Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?
“Næææh, skal du få tvillinger? Det blir jo dobbelt så moro!” Ja, ikke sant? Forsåvidt et sant utsagn. Men den doble gleden er nok dobbel jobb også. Og på denne tiden er det akkurat like merkbart hvert eneste år. Det er dobbelt så mange skolebøker som skal ha trekk. Hvem sin jobb det er? Gjett da…
“Én er som ingen, to er som ti” har jeg også hørt. Hør-hør, alle ettbarnsforeldre – det er noe i det!
Tjuvrikset for en mamma uten spesiell interesse for å dandere papir rundt bøker i timevis er selvsagt å spre jobben over flere dager. Nå er jeg omtrent halvveis.Men hva gjør man ikke for sine håpefulle? Det kjennes veldig greit når jobben er gjort, guttene er glade og det påkrevde krysset kan settes på ukens gjøre hjemme-plan.
Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.
Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.
Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!
