… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Enkelte steder i marka er det utrolig mye blåbær fortsatt. De vises kanskje bedre nå som løvet faller av buskene. I alle fall er det tydelig at ingen har plukket bær i disse områdene i år. Men Lukas vet å utnytte godene. Han ble etter hvert en kløpper til å pelle ett og ett bær, gnafse litt på det og enten spyttet han ut igjen, eller så spiste han jammen en del – ikke vet jeg. Det var uansett morsomt å se på, ivrig som han var.
Det ble en slags B-dag i dag. Ikke sånn å forstå at det var noe annenrangs med den, det var bare mange ting på B som preget dagen. Olav kom veldig godt i gang med snekring igjen, selv om det etter hvert ble masse regn. I Bøttevis.
Nå er hele ramma på plass, neste steg blir dragere og takstoler. Men først må vi vel flytte vinduet. Vi får se – en dag i gangen, det er jo ferie.
Vi var invitert til Utsikten på middag i dag, hele Balletten. Fredrik har Bursdag om et par uker, og vi fant ut at det passet godt å feire den nå som nesten alle er samlet på Vikan. Deilig lammestek til middag og verdens beste kake til dessert! Og selvsagt en god dose Babykos – Ida Sofie var ekstra smørblid etter å ha fått smake på kremen på kaka.
Jeg fikk malt mesteparten av panelet oppunder rafta på verandasiden, men regnet satte en stopper for resten etter en stund. Vi får visst regn så det holder de nærmeste dagene også, så det er bare å kle seg etter forholdene og Bygge likevel.
God lørdag alle sammen!
Lukas og jeg har vært på fjellet sammen med pappa. Skjønt – fjell og fjell; kaller man det dét når høyden er bare rundt 150 meter over havet? Det har i alle fall alltid vært fjellet for meg, her i barndommens rike. Oppfarten er ganske brå, opp Stiet[1] .
Turen går gjennom Styggdalen (en ufortjent navngiving, spør du meg) der vi kan skrive navnet vårt i en bok – alltid stas.
Deretter er det bare å traske nedover myrterrenget mot Svanavatnet der farmor og farfar hadde hytte. Det var vel oldemor og oldefar som en gang bygde hytta, men dem kjente jeg dessverre aldri. Men hytta på fjellet besøkte vi ofte i min barndom.
Hytta er forlengst tapt for vår bruk, men den er pusset opp og tatt vare på til en viss grad, selv om mye er sørgelig forfalt. Den står ganske unikt til helt i vannkanten. Men bekken som en gang sildret under hytta mellom pilarene er ledet bort nå. Det var vel det nærmeste man kom rennende vann der oppe i hine, hårde dager. Jeg husker køyesenga på kjøkkenet der jeg våknet av at mamma stekte egg og bacon om morgenen – fantastisk minne med lukt!
Lukas og jeg hadde en flott tur sammen med pappa. Solen skinte mesteparten av turen og Lukas fikk løpe i flere timer. Kanskje han er litt mer fornøyd med mamman sin og ferien nå. På hjemveien fant han et jorde der det har vært kubeite – gjett om det ble en grundig dusj etter hjemkomst!
Hvem har vel hørt om et sti? Vel, denne stien heter faktisk Stiet. Og om det har noe med kjønn å gjøre eller ikke – sånn er det og sånn blir det. Akkurat som Bestemor. Det er noe annet enn bestemor, faktisk. Bestemor med stor B er pappas bestemor, min oldemor, men hun het alltid Bestemor og alle visste (og vet) hvem vi mener når vi sier Bestemor. Det er litt vanskeligere å høre forskjell på Bestemor og bestemor enn på Stiet og stien. Men vi vet hva vi mener her på Vikan.
… er blant annet å skjemme bort. Oppdragelse og sånt er foreldrenes jobb. Vi ble invitert på middag på Utsikten i dag, det var full service der, gitt. Og så er Lukas 10 måneder i dag – da er det klart det må trakteres litt ekstra.
Jeg kjøpte meg en primstav for noen år siden. I dag er dagen for å snu den til vintersiden. Symbolet for dagen i dag er en vott. Selv om det er langt fra sommer lenger, så trenger jeg heldigvis ikke votter ennå. Men det er vel like før – i dag kom hagl sammen med regnet og det ble nesten hvitt ute. Lukas ville absolutt ikke ut i dette griseværet. Snart må jeg vel lære ham å gå på do inne…
Dette er siste dagen Lukas og jeg er alene på hytta i ferien. I morgen kommer hele bønsjen. Jeg gleder meg til det også jeg, vi skal jo være her enda en hel uke til ende.
Sondre har alltid tegnet masse. Nå for tiden spiller han mest gitar, så det er ikke like stor produksjon lenger. Jeg har ryddet litt i hyller og skuffer på hytta, og da fant jeg en serie tegninger som jeg synes er ganske morsomme – de skal jammen i glass og ramme!
Vi foretok et prøvetrykk på t-skjorte – dette kan jo bli en egen kolleksjon. Takk til pappa som har både spesialpapir, varmepresse og tålmodighet til å sette mine ideer (og Sondres fantasi) ut i livet!
Det ble en shoppingtur sammen med mamma i dag. Vi hadde god tid til å rusle rundt uten å ha det travelt – en fin avveksling til vanlig handlestress. Jeg har kjøpt litt babygarn og har et par strikkeprosjekter i ministørrelse som jeg håper å komme i gang med snarest.
Lukas måtte en tur til dyrlegen, han verker i et øye og har nå fått salve. Han ser ikke ut til å bry seg så mye om det heldigvis. Stort sett nyter han bare ferien foran peisen. Og med klar sikt mot ytterdøra – i tilfelle vi får besøk.
Det har blitt litt sying også. Jeg kjenner at jeg er veldig lite mottakelig for motbør, så ved den minste antydning til prakk blir sømprosjektet lagt til side litt (positivt for strikkeprosjektet). Men det går da fremover og snart er det bare staffasje og finjusteringer igjen.
Dag #2 alene på hytta har snart gått. Jeg har ikke fått gjort halvparten av hva jeg trodde jeg skulle få tid til. Men du og du som jeg koser meg! Og ennå er det mange-mange-lange-lange dager ferie igjen.
I to dager har jeg plukket det jeg har i skapet (ting man lett kan kjøpe og ha stående lenge før det går ut på dato) og laget middag til bare meg selv. Den moderne betegnelsen er kanskje wok, men jeg har ikke wokpanne og jeg har ikke noe navn på “man-tager-hva-man-haver” (eller “hva-man-har-lyst-på”)-maten min. I dag ble det:
1/4 løk
1 gulrot
1 båtskive kålrot
2-3 blomkålbuketter
1 brokkolibukett
3 restebiter av svinefilet (men de var ikke helt nødvendige – hunden fikk litt av dem)
2-3 spiseskjeer rømme
salt og pepper (evt. favorittkrydder)
Alt ble surret sammen i stekepanne med litt smør (du kan helt klart bruke olje om du vil) og rømmeklatten ble tilsatt sist. Hvor lenge det får surre avhenger av hvor sprø eller møre du ønsker grønnsakene (og hvor store eller små biter du har laget). Den ferdige retten kan for eksempel fordeles i en tortilla og brettes til en smakfull wrap. Alt etter hva slags grønnsaker man bruker, så blir det mer eller mindre husmannskostsmak på maten. Hvis du ønsker en litt mer suppeaktig rett, så kan det godt tilsettes litt væske mot slutten, det blir raskt god kraft av dette. Jeg gjorde det i dag og spiste det as is med et glass rødvin attåt. Du kan også prøve med brød eller flatbrød attåt. Eller pasta.
Lynrask middag, sunt og godt! Jeg forstår egentlig ikke de som klager over trøbbelet med å lage mat til bare én person, det finnes ikke noe enklere enn det. Jeg er veldig lite begeistret for pose- og boksmat, og kanskje jeg er heldig som er så glad i grønnsaker – ikke vet jeg. Men det er i alle fall mye man kan kombinere og lage i enmannsporsjoner med et lite, praktisk utvalg råvarer i kjøleskapet og bittelittegrann fantasi.
Lukas og jeg sov lenge i dag. Og da vi først tuslet oss opp var det ikke noe hastverk med å komme seg i sving. Vi fyrte i peisen og ventet til det verste regnet gikk over før vi tok morgenturen. Men oppholdsværet varte ikke lenge. Selv om sola kikket frem så øste det ned etter en kort stund. Og da kom disse flotte regnbuene frem.
Vi ble skikkelig våte også, så det var godt å komme inn i varmen igjen. Hva synes du om den nye sofaputa mi? 🙂
Vi syr og sover (jeg syr, Lukas sover), spiser (jeg), leker (Lukas) og går små turer innimellom (begge to). Koser oss, ja!
Ferien er i gang. Helgen har vært full av aktivitet, mesteparten innendørs. Olav, Sondre, Tobias og Margrete dro hjem i dag, de kommer tilbake for sin høstferie neste helg.
På fredag kom Ida Sofie til bestemor på Solfang og overnattet alene for første gang. Det gikk over all forventning, hun er fortsatt den mest enestående blide babyen jeg vet om. Vi fikk kose oss nesten et helt døgn med henne før Fredrik og Nathalie kom på besøk på lørdag og hentet henne.
Jeg må innrømme at jeg er litt rusten på mating av baby, så det ble litt gjett-og-test med melk og grøt. Det var i grunnen ganske morsomt å gjenoppleve tidlig stadium av fast føde da Ida skulle få grøt. Aller helst ville hun spise selv.
Olav har støpt ned stolpesko som skal støtte opp taket på uthuset. Han har lagt reima og fått opp reisverket på én vegg, så nå er det klart for fortsettelse i høstferien.Været snudde igjen i helga, vi har det både vått, vindete og kaldt selv om det er solgløtt innimellom. Vi får håpe på byggevær om noen dager.
Mamma og pappa har passet en liten hund en stund – lille Tinka – som nå skal hjem til sin matmor. Hun ble med Olav og gjengen i bilen. Men før avreise var det tid for litt tørrfisk-godbit. Se så fint de sitter og venter på snacks!
Det ble ganske stille da alle dro. Mamma og pappa er på Utsikten, så litt selskap kan vi skaffe oss innimellom. Men nå er Lukas og jeg alene. Og det er i grunnen helt okei akkurat nå!