… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Min lille gode Xperia vil ikke lenger snakke med noen. I alle fall ikke på noe operatørnett som mobiltelefoner helst bør snakke med. Så nå sitter jeg her da, helt uten telefon. Jeg får friske opp ønskelista og finne en eller annen apparatur som jeg kan bruke. Men det blir ikke i dag …
Selv om Lukas ikke skal på utstilling, så trenger pelsen hans ofte stell. Litt vel ofte, egentlig, for det er helt utrolig hva slags vekstvilkår den karen tilbyr for pelsen sin. Normalt trenger en cairn napping tre-fire ganger i året, fikk vi høre. Hittil i år har vi vært hos frisør fem ganger. Og jeg tror neppe det er slutt for året ennå, jeg gjetter at det blir en ny runde både i oktober og desember. Vel – vi får se an hvor kaldt det blir, kanskje hunden setter pris på litt varme når det blir vinter.
OL var fint. Med så mye stillesitting foran tven ble det tid til å strikke litt, og jeg fikk realisert min første strikkekjole. Til meg selv! Morsomt arbeid, og så inspirerende at jeg har skumle planer om å kaste meg ut i enda et stor-strikkeprosjekt. Kjolen ble på ingen måte perfekt, men jeg er ganske fornøyd likevel. Jeg kommer nok alltid til å tenke på den som OL-kjolen. Eller kjOLen, liksom 🙂
Lukas poserte helt fint frem til bildet ble tatt, altså. Han er bittelitt furten i dag etter en omgang med napping. Men litt glad i mora si likevel, tror jeg. De siste (veldig varme) dagene har jeg brukt til å montere kjolen, ikke fritt for at det har blitt litt svette i strikketøyet. Men alt i alt – jeg er fornøyd!
På jobb har vi i mange år hatt et fantastisk frynsegode; vi får lov å trene i arbeidstiden med lønn. Dette tilbudet skal selvsagt stimulere til økt fysisk aktivitet, og jeg tror det har en viss effekt. Det er begrenset til én time i uka, og vi kan delta i omtrent hva som helst av aktiviteter. For meg har det vært inngangsbilletten til volleyball og det har vært mange – utrolig mange – morsomme treninger, kamper og lekestunder med ball. I går kastet vi oss ut i det nydelige været og inntok sandvolleybanen som ligger så fristende rett ved jobben. Ikke overraskende er kondisen min helt på bånn, litt mer overrasket var jeg over at all kraft i armene også er borte. Uffameg, nesten to år uten rørelse, trim og ball har sannelig gjort sitt. Nå må jeg skjerpe meg, altså!
Jeg er egentlig ikke noen kakemons, men serveres Pavlova er jeg solgt! Sist helg laget jeg en slik selv for aller første gang, og den var knallgod. Ikke helt forenlig med en sukkerfri diett, men noen ganger må man bare tøye reglene litt…
Oppskriften jeg brukte kommer her:
Ingredienser
Marengsbunn:
- 4 eggehviter
- ¼ ts salt
- 250 g sukker
- 2 ts maisstivelse (maizena)
- 1 ts bringebæreddik
Fyll:
- 1 pk ferdig vaniljekrem
- 3 dl kremfløte
- 2 ss sukker
- friske eller frosne bær etter sesong
Slik gjør du
- Forvarm stekeovnen, stekes med over/undervarme på 160 °C i ca 1 time.
- Ha romtempererte eggehviter i en ren, tørr bolle av glass eller rustfritt stål. Pisk dem sakte sammen med litt salt til de danner et mykt skum. Skru opp hastigheten til boblene i skummet er små og jevne. Når skummet danner stive topper, tilsett sukker, litt av gangen. Pisk til blandingen er myk og blank og alt sukkeret er oppløst. Ikke visp for lenge, da blir blandingen kornete.
- Vend inn siktet maizena og eddik med en skje. Legg bakepapir på et stekebrett, tegn en sirkel etter en kakeform, ca 22-24 cm. Ha blandingen i sirkelen, form det til en kake, ca. 2,5 cm høy.
- Stek kaken ca. 1 time til bunnen er sprø på yttersiden, og lyst kremfarget. Skru av ovnen og la kakebunnen stå i stekeovnen til den er avkjølt. Ta den ut, snu den forsiktig og legg den på et fat.
- Fordel vaniljekrem utover bunnen, pisk fløte og sukker til en myk krem og ha over. Pynt med frukt og bær.
Dette må vel kunne kalles sommerlig turfølge? Den vakre lille sommerfuglen satte seg ned på hundebåndet et lite øyeblikk. Kameraet lå i lomma – noen ganger skal man ha litt flaks for å få fanget varme øyeblikk.
Det har nå gått en uke siden mitt langtidsprosjekt startet, og som alle gode prosjektledere vet; det er viktig å komme godt i gang. Hva kan vel være mer motiverende enn litt shopping? Denne smekre lille saken skal være min følgesvenn og sparringpartner de kommende ukene. Den er i hvert fall tynn 🙂
Fristelsene har merkelig nok ikke stått i kø, selv om jeg må innrømme at de finnes. Men i min motivasjonsstatistikk har jeg også et bilde av penger spart. For jeg kan jo ikke fortsette med alle godsakene hver eneste dag og da sier det seg selv at jeg heller ikke kjøper sånt. Kanskje pengene kan gå i sparekassen til ny peis?
Den viktigste rettesnora er likevel den røde streken. Skal dette holde helt til mål, så bør jeg ikke komme over den på noe tidspunkt. At det hopper litt jojo på undersiden må jeg vel regne med.
Et av prosjektmålene er at jeg skal komme inn i bunaden min til neste 17. mai. Klarer jeg det, så må jeg vel ha på meg bunad om vi så er på hytta. Vi kan vel si det sånn at jeg skal ha på meg bunad om det ryk eller fyk!
En herlig middag for to i dag, gutta stakk av på Burger King. Og stakkars dem som gikk glipp av bestemors fantastisk gode lyr-fiskekaker. De var så gode at vi tok frem høna attåt. Beskjed til bestefar: fisk mere lyr!
Så fint med turkamerater, særlig når det er knallfint i skogen og den selvpålagte daglige trimmen skal gjennomføres! Et par av gutta mine ble med, i alle fall.
… tenker Lukas. Det er mer kylling igjen på bordet. Hvis jeg sitter riktig pent, kanskje jeg også får smake? Eller hvis jeg venter til det blir helt stille, så kan jeg liste meg opp på bordet og hente den selv, kanskje…
