Surpompen

Kritiker i Morgenbladet Espen Søbye publiserte for en tid siden sin kritikk av strikkefenomenet som vi er så heldige å være en del av, i form av anmeldelse av et utvalg strikkebøker som er i handelen.  Han mener at bøkene bidrar til å undertrykke kvinner, opprettholde et gammeldags kvinnesyn og at bøkene som hevder å gjøre kvinnene kreative, tvert imot gjør det stikk motsatte:

“Det er pussig – for hvor kreativt er det å følge en detaljert oppskrift? Det krever utvilsomt nøyaktighet og tålmodighet, men ligner det ikke mer på underkastelse og lydighet enn selvstendighet?”

TV2 skriver: Han mener at bøkene fremstiller kvinner som individer som «…liker å pynte seg og kle ut ungene».

“Barna blir nesten betraktet som dukker i disse bøkene. De fremstiller også strikkingen som noe naturlig og som kvinner har lært av sine mødre og bestemødre. De skaper et romantisk kvinnefellesskap som ikke finnes og som er undertrykkende”

strikkebokerMange av mine med-bloggere og med-strikkere har tatt opp tråden (haha!) og kommentert utspillene hans, for eksempel amylin og hobbyugla.  Og både VG (Strikking og dumskap) og Dagbladet (Tourettes og en vrang) har sine gode kronikker om temaet.

shaun-strikkerHva skal man si …? Jeg klarer ikke å reagere på annen måte enn med et helhjertet sukk og med å tenke stakkars fyr, så lite du forstår av den kreativiteten, delingskulturen og skapergleden vi strikkere gleder oss over hver eneste dag. Stakkars surpompen!

Islandsk fargefest

Jeg strikket ferdig en islandsgenser i romjula, og den forsvant ut døra så snart Margrete fikk prøve den på seg. Dermed måtte jeg jo bare lage meg en ny.
island-top-downDenne gangen strikker jeg den samme originale som for noen år siden, men med litt utradisjonell fargebruk. Jeg har også snudd oppskrifta på hodet og strikker ovenfra og ned – fordi det er mye lettere å tilpasse størrelse på den måten, og fordi det blir så uendelig mye mindre montering. Og så får jeg strikke mønsteret først og det mer kjedelige ensfargede til slutt …
prove-islandsgenser

Det hjalp selvsagt litt at det var salg på garn også denne uka da 😀

Kaldstart

Det har vært mye kaldt nå i januar, faktisk så kaldt at jeg har vært nødt å gå bort fra prinsippet åpent soveromsvindu, og det sier ikke lite!
kaldt-soverom
Heldigvis har kompis Lukas varmet meg i tillegg til den varme dyna. Jeg tror nemlig han også synes det kan bli i kjøligste laget noen ganger, så han finner veien opp i fotenden på senga når det står på som verst.lukas-ved-senga
Nå skal det visstnok bli slutt på barfrosten, det meldes snø til helga! Det blir litt triveligere da, tross alt.

Knekontroll

Jeg har vært på kontroll med kneet. Det var ikke bare oppløftende, faktisk nesten litt frustrerende. Jeg har en cyste i knehasen som hindrer meg i å bøye og strekke så mye som jeg burde. Det skulle man tro var en enkel sak å gjøre noe med, men det skal visst bare gå over av seg selv. Jeg får håpe det går over fort da. Det er nokså vondt, og da er det ikke så greit å presse gjennom treningen heller. Sykling er for eksempel litt begrenset foreløpig, jeg kommer ikke rundt …
trimsyklingSelv om jeg mangler noen grader på de riktige vinklene, så er i alle fall prognosene for både strekk og bøy ganske gode. Det er bare å fortsette å jobbe. Så da gjør jeg det – både hjemme og på orntli’jobben min!

Treg start …

Det kan nesten se ut som jeg helt har glemt bloggen i 2016, men neida! Jeg er her jeg sjø, har bare hatt en ekstremt treg start på året. Siden romjula har jeg vært forkjøla, og jeg har syntes skikkelig synd på meg selv – kan faktisk ikke huske å ha vært langvarig nedsnørra noen gang. Og så er det dette kneet da; det funker ikke helt som det skal ennå, og etter en ganske mislykket tur med Lukas i romjula der jeg ramla så lang (kort) jeg er, så har jeg igrunnen ikke vært noe særlig på tur heller. Men i dag klinka vi til, i stive minusgrader. Det ble ikke så lang tur, men en liten tripp i Kubakkan var fin trim for oss begge. Og årets første selfie ble tatt med skjelvende og iskalde fingre – vi får skylde på det …
forste-tur

Treets År – sist i strikkingens år

treets-ar-detaljTreets år – fra boken Islandsk Strikk – ble den aller siste genseren jeg laget i fjor (med siste finish i dag). Garnet er kjempetjukt og jeg måtte helt opp i pinne 8 for å få riktig strikkefasthet. Dermed gikk det ganske raskt unna og  jeg kan ta genseren i bruk. I alle fall er planen å bruke den når jeg skal besøke Svalbard igjen!
treets-ar-ferdig Jeg har aldri produsert mer strikketøy enn i 2015, så jeg tror jeg like godt kan kalle det strikkingens år. Jeg startet med den første skjærgårdsgenseren i januar og har nå strikket ti stykker av den. Foruten modellstrikking har jeg blant annet strikket:

  • Loppa (til Janicke)
  • Molly (til meg selv)
  • Fana (til søster)
  • Vikingjakke (til Olav)
  • Marygenser (til meg selv)
  • Vikingjakke (til Torbjørn)
  • Ungdomsgenser (til Mari)
  • Retrogenser (til pappa)
  • Retrogenser (til Fredrik)
  • Islender (til Mathias)
  • Fanajakke (til Margrete)
  • Bøvertun (til meg selv)

I tillegg har det blitt ganske mange luer, sjal, votter, kluter, dokkeklær og sokker. Det meste er å finne på Ravelry. Alt i alt må jeg vel si at det har vært ganske grei bruk av fritid og en brukbar fordeling til venner og familie – selv om noen gjenstår og ikke har fått noe særlig ennå. Nytt år – nye sjanser! Godt nyttår til alle mine kjente og kjære ♥