Det er snart ikke til å unngå at det blir kveldsturer i mørket nå. Lukas har fått seg ny refleksvest, men jeg er ikke så sikker på at han liker å ha den på seg.
Lukas snuser og snuser – med ny refleksvest
Han er desto mer fornøyd med stadig lengre turer der han får renne fra seg litt skikkelig. I disse dager er han nesten ikke til å ha i hus, det er helt tydelig ungdomshormoner i sving i den lille kroppen. Han grynter og vandrer rastløs rundt i huset og vil helst ut og snuse – hele tiden! Da er det godt med en sprek 11-åring, en han kan løpe om kapp med i åkeren mens mutter’n bare går i sånn kjedelig gå-tempo.
Lukas har funnet Tobias som har gjemt seg mellom kornaksene
For et fantastisk vær vi har fått (igjen)! I natt hadde vi høstens første frostnatt, og sånt følger vel gjerne med det klare været som gir oss knallsol fra blå himmel om dagen og stjerneskinn om natten. Vi måtte selvsagt utnytte søndagen til en god tur med Lukas.
Frostrøyken lå over Stavsjøen ennå da vi startet på turen
Fortsatt frost i skyggene etter en kald septembernattOlav på vandring ved StavsjøenEn rast med kaffe til oss og godbit til LukasVerdens beste lille kompis – i alle fall når godteriet sitter løstLukas leder an
Det var (med skam å melde) første gang Olav og jeg gikk rundt Stavsjøen – tidligere har vi alltid gått et stykke innover, snudd og gått tilbake. Men i dag tok vi hele runden. Inkludert kafferasten brukte vi to timer på turen, det var ganske passe som søndagstur for oss. Så rakk vi hjem i god tid til middag og runde #2 med fårikål. Ikke så dumt å ha middagen ferdig for en gangs skyld 🙂
Google Maps sitt satellittbilde over Stavsjøen (nede til venstre)
… i alle fall ser det en del mørkere ut. Håret mitt, altså. Jeg har vært hos nyfrisøren på nysenteret og fått behandling verdig en dronning. Ikke at jeg tror jeg er noen slags dronning, men behandlingen var veldig flott. Jeg er i grunnen ganske fornøyd med å ha lyttet til frisør(innen)s råd, og stiller nå med mørkere hår enn jeg noen gang har hatt. Og kanskje (når jeg har vennet meg til det) vil det være løsningen for både bestemor- og kommunefarget hår.
Mørkere hår enn noen gang. Noen highlights måtte jeg ha likevel, da!
Vi som var så fornøyd med å ikke rykke opp. Så fornøyd med å være blant de beste i vår divisjon, og føle at vi mestret litt. Her har bedriftsidrettskretsen gjort et mesterstykke og flyttet opp tre lag likevel. Og vi er med. Jadda!
Våre motstandere utover høsten – jeg tipper vi ikke blir å se så mye lenger opp på tabellen...
Jeg håper å være tilbake i trening snart, og det trengs vel trening for å henge med i dette selskapet…
Lukas elsker å løpe, særlig hvis noen herjer litt med ham. Tobias ble med oss på ettermiddagstur en dag, og da tok vi turen innom åkeren. Vanligvis er det vel ikke så populært at man tråkker i en åker, men jeg tror ikke noe av kornet her skal brukes, for det var store hjulspor rundt omkring. Gutta koste seg i alle fall!
Da Margrete og Fredrik var små var de ofte med bestemor og bestefar på hytte- og sjøturer. En gang var de så heldige å få se nise på nært hold ved båten, og Margrete kom gledestrålende (og tannløs) hjem og fortalte at de hadde sett lisa. Siden den gang har nisa hett lisa for oss.
I helgen var det tidvis blikkstille sjø, og i bukta utenfor hytta fikk vi besøk av mange niser. De svømte og boltret seg lenge, både på lørdag og søndag. Det er ikke så lett å få tatt bilder, men det var uansett et trivelig syn.
Sondre har mange jern i ilden – alltid. En av de (mer og mindre) pussige innfallene han har brukt tid på er pisk. Å lage pisk. Å bruke pisk. Sånn som Indiana Jones har, vet du. Jeg tror det var de filmene som utløste piske-greia. Utallige materialer har vært testet ut – alt fra sykkelslanger til gaffa-tape har blitt flettet, tvunnet, knyttet og utprøvd. Vi hører lyden av piskesnert tidlig og sent. Hjemme og på hytta. Det er ting som tyder på at vi blir nødt å handle inn lærreimer. Eller kjøpe en pisk.
Lukas er minst like glad for å være på hytta som oss! Og han var veldig raskt ute med å lokalisere bøtta med godbiter som (også) ble glemt forrige helg. Han klatret til og med opp på sekken min for å bedre sjansene til å komme seg opp i hylla.
Rekker ikke opp – søren og...
Jeg gleder meg i alle fall til et par late dager her – og ønsker alle riktig god helg!
Det er kjempelenge siden vi har spilt biljard. I kveld møttes vi hos Vegard for noen runder igjen. Og pizza – namnam!
Spredning for nierball
Vi spilte nier hele kvelden (i alle fall til jeg dro hjem). Det er min favoritt – kanskje mest fordi man der kan spille litt på flaksen, og med mine (manglende) ferdigheter er det verdifullt. Jeg merket at det er lenge siden sist, men jeg greide å vinne et par ganger – bra for selvtilliten.
Vinnerstøtet – her går nierballen i midtenVegard kan en del flere triks enn oss andre
Endelig fikk vi treffe Alfred igjen, som vi ikke har sett siden valpene var bare små nøster med hengende ører, som tisset på gulvet, var tøffere enn toget og gjorde sine barskeste angrep mot sokker og skjerf.
Lukas og Alfred til venstre med sine søsken Emil og Lina (Kaisa)
I går fylte disse nøstene 9 måneder, og er på ingen måte små lenger. Lukas er fortsatt en del større enn Alfred, men etter at han ble nappet helt ned i dag ser han nokså puslete og stakkarslig ut. Ikke den løveungen han har vært, liksom.
Vi tok en tur i Malvikmarka, langs Stavsjøen sammen med Alfred, Karin og Jon. Det har regnet i strie strømmer i hele dag, så det ble en våt fornøyelse. Men det var skikkelig trivelig likevel. Jeg setter SÅ stor pris på å endelig ha truffet Karin og vi skal helt sikkert treffes igjen snart, ikke sant vel?
Alfred og Lukas finner raskt tonen i regnværetVilter lek i lyngenTo glade gutter
Det var så mye regn at jeg turde ikke ta kameraet ut av vanntett-posen. Været var akkurat så nitrist som det ser ut på bildene. Jeg er sikker på Karins bilder er mye flottere og gleder meg til å se dem. Men det var i alle fall én stor fordel med så dårlig vær – vi fikk boltre oss nesten helt alene i skogen, og hundene løp uten bånd så lenge ingen andre var i nærheten. Det er første gang Lukas har gjort det i marka her hjemme, og det gikk helt fint.
Tobias fotograferte oss – Karin og samboer Jon, meg og Sondre – og Lukas og Alfred
Tidligere i dag traff vi en annen (hunde)venn og gikk en lang tur i Bymarka. Vi var våte til skinnet da også, rakk bare så vidt hjemom for å skifte før neste runde. Lukas er i alle fall storfornøyd med dagens utskeielser. Sliten og fornøyd 🙂
