Knust hjerte

Da jeg var i New York besøkte jeg Swarovski-butikken. Jeg fikk penger i bursdagsgave av mamma, så “vi” spleiset på noe som jeg hadde ønsket meg en stund, nemlig dette vakre hjertet:

Swarovski-krystall med nifty USB-minne

Okei, så var det kanskje litt harry, men jeg likte det utrolig godt som smykke, i tillegg til at det var hendig med en USB-pinne alltid tilgjengelig. Det var virkelig med meg over alt, og etter en overtidsmiddag på jobb skjedde ulykken. Jeg skulle reise meg fra bordet, hjertet hengte seg opp i bordkanten, krystalldelen falt av og ned på steingulvet – og knuste.

Nå leter jeg med lys og lykte på nettet etter et sted å kjøpe nytt. Det er tydeligvis utgått som produkt, så lett er det dessverre ikke. Jeg ønsker meg nytt hjerte. Sukk.

Ikke nå, men … NÅ

… er kanskje sommeren over? Jeg tror værmelderne prøver å melde trøndervær litt av gammel vane, og så er det fryktelig vanskelig når det bare fortsetter å være så mye bedre enn normalt. Jeg tenker av og til at det hadde vært like greit med åtte grader og regn, bare for å venne seg til det liksom. Men så tar jeg meg sammen – herregud! det er jo deilig med sol og varme, langt ut i høstmåneden.

Jeg er tilbake for fullt på jobb, og jeg frydet meg på første arbeidsdag over at jeg har masse å gjøre, at jeg mestrer det jeg gjør og at det er utfordringer i kø fremover. Jeg kjenner at jeg greier å stresse ned, og ser faktisk frem til litt jevn tralt uten spesielle ting på agendaen. Ingen reiser, ingen store besøk eller begivenheter.

På kveldsturen med Lukas oppdaget jeg at løvet faller fra trærne for alvor nå. Det praktisk talt regnet bjørkeløv over oss. Lukas hadde til tider sitt svare strev med å glefse etter dem og kontrollere hvert eneste lille blad – han måtte selvsagt gi opp, det ble for travelt. Vi hadde en fin tur frem til det ble mørkt. Skogen er ikke så grei å gå i når man ikke ser noe. Nå må jeg snart finne frem lykt.

Fortsatt sommerlig – enn så lenge

Korttidshukommelsestap

Jeg begynner visst å bli glemsk. Eller distré i alle fall. Kanskje jeg virkelig er i ferd med å gå ut på dato? Midt i pakking og rydding på hytta fant jeg ut at nå er jeg ferdig, så låste jeg og gikk. På hele bilturen hjem satt jeg med en følelse av at jeg hadde glemt noe. Jeg kom frem til at jeg hadde glemt å legge på plass putene i den ene sofaen. Ja, det måtte det være. Ikke mer å tenke på.

Vel hjemme var veska mi det første jeg så etter. Og den var selvsagt ikke med. For den står faktisk i den sofaen der jeg glemte putene. Veska inneholder alt småtteriet som skal huskes i siste liten, som dingser man skal ha med for pappa og sånt. Jeg måtte beskjemmet sende ham beskjed om at dingsen dessverre ikke var med hjem. Trøsten derfra var at det sikkert er arvelig. Så er det kanskje ikke bare alderen.

Lukas og jeg tok oss en lang tur i går kveld. Den ble litt lenger enn planlagt – vi (eller kanskje bare jeg) ville finne igjen en bestemt sti fra motsatt ende av der vi vanligvis går. Og da jeg trodde den var rundt neste sving, viste det seg at veien strekte seg nærmest endeløst fremover før en ny sving. Hjelpe meg, skal jeg gå meg bort også nå, tenkte jeg i det hukommelsesforvirrede hodet mitt. Jeg hadde selvsagt ikke engang tatt med meg telefonen sånn at jeg kunne ringe hjem for å bli hentet. Nå var jeg vel egentlig ikke så redd for å gå meg vill – det var mest det at det var veldig langt å gå tilbake igjen. Men etter en ganske lang sving til dukket stien vår opp. Lukas var også sliten, det så ut som han også var glad for å finne en kjent plass der han visste at det ikke var så langt hjem. Men nå vet vi veien til neste gang – vi skal helt sikkert ta den samme turen flere ganger!

Lukas ved tjønna på første del av turen

Tyskerne er her

Midt i sykdom og elendighet fikk vi besøk av våre gode venner fra Tyskland, Bernhard og Maria. I år er det utrolig lite sopp å finne i hele Trøndelag, det har også de konstatert. Derfor ville de forsøke seg på bærplukking i år. Jeg og Lukas guidet dem opp i skogen og etterlot dem der før vi stakk hjem til sofaen igjen. Lukas ville nok gjerne vært ute litt lenger, men det spørs om det hadde blitt noe bær på dem da?

Utstyrt med kurver og bærplukkere i marka

Lukas fikk i alle fall løpe litt i vannkanten, og det var nok mye mer spennende enn å ligge på beina mine og se på at jeg sover. Det var mye folk ved Stavsjøen, kajakkpadlerne var interessante, synes han.

Skulle gjerne plasket litt sammen dem...?

Bernhard er også hobbymusiker, han ble imponert over gitarsamlingen til gutta. En prøverunde med Olav sin kontrabass ble det også.

Bass-boogie

Været er fortsatt strålende. Over 20° i september må sies å være greit. Skulle bare ønske jeg kunne vært ute og kjent litt mer til det. Kanskje det holder seg til jeg er på beina igjen.

Juniorblogging

Tvillingene har mast om å få egne Facebook-profiler en stund, uten at vi har latt dem få lov. Det er litt tidlig når de er bare 11 år, og det er ikke så greit å lære dem alt på en gang når det gjelder lurt og ikke lurt på nett. De maste også like mye om MSN og Skype – men da de fikk slike brukere viste det seg at de ikke ble benyttet så veldig ofte.

Men blogging er blitt den nye familiesporten, og med mamma som administrator har vi kommet frem til at det er noenlunde greit å la dem prøve seg på det. Sondre har vært kjempeivrig en ukes tid, og det begynner virkelig å ta form på nettsiden hans.

Sondre sin nettside – med ham selv og gitaren, selvsagt

Tobias pusler fortsatt litt i bakgrunnen og vil gjerne ha alt på stell før han starter med å publisere noe.

Tobias sin nettside med utkast til header

Jeg er imponert over hvor kjapt de lærer ting, og ikke minst er jeg imponert over hva de kommer på å skrive om. Morsom lesing for alle, dette!

Super septembersøndag

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.

Wake me up when September ends

Neida, bare tulla. Men det er en fin sang, da. Med Green Day.

Det jeg egentlig skulle si var “tenk at det er september allerede” og “tiden går så fort” og alt det der. Og etterpå så tenkte jeg å si noe om at jeg faktisk synes at september også er en fin måned (som regel) fordi vi fortsatt kan ha en ettersmak av sommeren som har gått, og enda er det alt for langt til vinter. Så jeg vil faktisk ikke sove bort september i det hele tatt, jeg vil helst ha ettersommer og tidlighøst så lenge som mulig. Håper det blir en kort vinter!

Pingle eller GoreTex®

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Fancy greier

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser