Jeg har fått en skikkelig spennende adventskalender fra Bente, og i dag åpnet jeg den første pakken; det kunne ikke vært mer midt i blinken:
En skikkelig nusselig pingvin på en herlig praktisk te-kule – nå har jeg litt å kose meg med.
Og så har jeg laget adventskalender til Olav – syns han må få han også når jeg har 😀
Den første snøen har kommet, stjerner og lysestaker er på plass i vinduene, og jeg sitter stort sett i sofaen og stirrer på det nye kneet mitt. Neida; jeg både strikker, trener og koser meg – gleder meg til å ta stingene om en liten uke. Mer kne-oppdatering senere .
Nå har jeg fått meg nytt kne, gitt! Jeg skal ikke skryte av at alt har vært smertefritt, men jeg kan i alle fall vise frem at jeg er ved godt mot (om enn noe uskarp) …
Dagen etter operasjonen var det foto-sjut og den eminente svenske kirurgen var aldeles fornøyd med resultatet. Så da er nok alt i sin skjønneste orden.
Klar for hjemreise i morgen, utstyrt med adekvat dop! PS – ikke lenger bare titan i kroppen; dette er ekte stål!
For første gang siden ungene var små har jeg i år begynt å sette sammen en adventskalender. Jeg er så utrolig heldig å ha fått Bente som min kalendervenn, ei av jentene i strikke & skravlegruppa vår. Og jeg tror det er første gang jeg virkelig har kost meg med å plukke smågaver, for jeg har en liten formening om at Bente blir glad for de samme tingene som jeg ville likt å få; dermed pakker jeg på en måte inn smågleder til meg selv 🙂 På mandag skal jeg opereres i kneet, så jeg må skynde meg å pakke ferdig for å sende alt sammen før den tid sånn at alt er klappet og klart til 1. desember. For en gangs skyld gleder jeg meg til advent – og jeg er skikkelig barnslig kjempespent på kalenderen jeg får tilbake!
En dag her forleden var jeg skikkelig oppesen og erklærte at jeg var ferdig med alle mine pågående strikkeprosjekter. Sannelig var jeg tøff da altså! Etter den dagen teller jeg pr. nå 7-8 godt påbegynte arbeider, og det står stadig flere på ønskelista. Jammen fikk jeg den inspirasjonen jeg etterlyste. Og hva skjedde med å gjøre ferdig én og én ting, liksom? Jeg har en del saker som må bli ferdig. Og så har jeg noen jeg veldig gjerne skulle hatt tid til. Det er noe med den der jula som plutselig dukker opp; jeg mister antagelig noen dager eller uker når jeg skal skifte ut kneet mitt, så i år blir det virkelig julekvelden på kjerringa-syndrom for min del … Men jeg fryder meg over hver strikketime jeg, så egentlig er det ikke noe synd på meg 🙂
Dato for kneskifte er satt til 16. november. Det skal bli godt å kvitte seg med det vonde, så får jeg krysse fingre for at det nye blir både holdbart og smertefritt i lang-lang tid! Og sånn ser altså delene ut:
… og så håper jeg selvfølgelig at rekonvalesens=strikketid 😀
Helt fra glidelåsen (den sammenskrudde ryggen) og ned til fotsålen er det fortsatt mine bein hele veien. Men nå er jeg i gang med løpet for operasjon og utskifting av kneleddet.
Jeg er ekstremt spent på denne operasjonen, men kan ikke annet enn håpe på et smertefritt kne om en stund. Det er liksom målet; at det blir stivere og at jeg ikke blir noen idrettsstjerne får heller bare stå sin prøve.
Første omgang er en drøss med prøver og Pasientskole. Deretter får jeg dato for selve operasjonen. Jeg ønsker meg lykke til!
I føljetongen Grete strikker er vi nå kommet frem til vitenskapen. Ikke strikketeknisk, altså. Men helsemyndigheter og -forskere sine funn der strikking har vært under lupen. Det er lurt å strikke, faktisk. Det slås fast gjennom forskning at strikking er en helsefremmende aktivitet, og sånne påstander liker jeg å være ambassadør for.
Sondre strikker pannebånd som åtteåring
Strikking brukes som terapi. Det er et kraftig distraherende virkemiddel, som kan hjelpe mennesker å takle smerte. For de som er deprimert kan strikking motivere til kontakt med verden. Det er en samtalestarter, og åpner for høflig interaksjon uten øyekontakt. Det bygger tillit og selvtillit.
Strikking er svært avslappende, noe som er ekstremt viktig for å redusere stress og angst. Strikking sammenlignes med meditasjon som kan redusere puls, muskelspennninger og blodtrykk.
Margrete er en ræser til å strikke – votter produseres på løpende bånd
Strikking knytter folk sammen. Ved å delta i strikkegrupper gjøres strikking om fra en enslig aktivitet til en sosial. Strikking i gruppe fører til større oppfattelse av lykke, forbedret sosial kontakt og kommunikasjon med andre.
Strikking øker konsentrasjonen og kan gi utløp for overskuddenergi. Et forsøk med strikkeklubb for 7-8-årige gutter var en knakende suksess der overaktive barn fikk fokusere på arbeid med hendene og dermed fikk hjelp til å mestre og fullføre en oppgave.
Den skal tidlig få strikkepinner – eller hva det nå heter …
Strikking kan redusere risiko for demens. En studie med mer enn 2000 eldre (over 65 år) fant at regelmessig deltakelse i sosiale fritidsaktiviteter som blant annet strikking hadde en signifikant sammenheng med lavere andel påfølgende demens i denne gruppen.
Strikking er en pause fra travle timeplaner og et forfriskende avbrekk fra en teknologimettet verden. Det gir mange av oss en sjelden mulighet til å være alene med tankene våre.
Strikking gjør folk glade, både de som strikker og de som mottar strikkede gaver – og også de som ser strikking i sine omgivelser. Strikking og garn forbindes med varme og farger.
Fortsett å strikke, fortsett å strikke, fortsett å strikke …. (fritt etter Dory)
Jeg deltar i en gruppe på Facebook som heter Mesterskapstrikk. Der lages det store og små events når det foregår ett eller annet idrettsarrangement som er verd å få med seg. For eksempel deltok jeg i strikkemaraton under Håndball-VM rett før jul – da ble julekjolen min til. Og nå starter OL i Sotsji – målet mitt er å strikke en bukse (av alle ting!).
Utrolig deilig garn og artig plagg – tror jeg skal kose meg i den!
Greia er bare at jeg må få ferdig nordlandskoftene til gutta også (innen mars, riktignok) så det spørs om jeg lander alle prosjektene innen tidsfristen denne gangen.
Så langt har jeg kommet på genserne, snart blir det ermer på pinnene
Og så hadde jeg ikke tenkt å si noe om det, men den tennisalbuen jeg slet med for noen år siden har begynt å bråke igjen… Vel – hvis den ikke gir seg, så vet jeg om en veldig flink doktor som hjalp meg den gangen og som sikkert kan bistå igjen!
Stakkars farmor ramla og slo seg fryktelig for noen dager siden. Nå får hun til å strikke hvertfall, og jammen er hun like blid! Vi ønsker god bedring ♥
Jeg har bestemt meg for å begynne å trene litt mer målrettet. Ikke at jeg ikke rører meg, men det er visst noe med det å få opp pulsen i blant. Doktoren min var svært fornøyd med prøveresultater ved siste ti-punktsjekk – både kolesterol, jernlager og whatnot var helt knall. Kosthold og trening hørtes ut til å være omtrent som anbefalt, men skulle han gi noe tips måtte det bli på treningssiden. Opp med pulsen, sa han. Og jeg vet jo det sånn egentlig. Jeg vet også at det er bare å bestemme seg. Som så ofte før har shopping blitt en del av motivasjonen. For å holde litt styr på denne pulsen har jeg gått til innkjøp av en pulsklokke. Skikkelig fancy greier. Jeg får prøve å rapportere når jeg har definert makspuls, vise frem litt av treningsmål og -resultater kanskje. PUH!
Legg merke til de fine blomstene på klokka – dette er en feminin edition, må vite …
