Jubel og stas – det nye spisebordet er på plass! Det kom faktisk noen uker tidligere enn vi trodde, og det har jo ikke noe å si. Det var monstertungt å få i hus og montere, men nå er det her!
Spisebord og stoler er montert og satt på plass
Som seg hør og bør måtte vi innvie bordet, og etter en kjapp høring blant familiens yngste falt valg av første måltid på – trommevirvel – taco! Jaja, det var ganske godt det da. Og lite kjøkkenarbeid for mor. Nå venter jeg bare på gardinene, og så skal det opp litt stæsj på veggene. Da er stua ferdig, gitt.
Snapshot fra webkamera – spisestue og fyr i peisen
Jeg gleder meg til å dekke bordet til fest, med venner eller familie og med plass til alle. Kanskje jeg kjøper enda to stoler, så har vi plass til ti – på langsidene.
Peisen er en absolutt favoritt. Jeg simpelthen elsker lukten av et peisbål, og denne er helt åpen sånn at det blir på orntli’. Det ryker nok inn litt noen ganger, men jeg er ikke helt med på å lukke den med innsats og glassdører riktig ennå.
Koselig med skikkelig åpen peis, ikke sant?
Nå er det bare å komme på besøk. Om jeg ikke vet du kommer på forhånd, så har jeg i alle fall sitteplass og en kaffeskvett!
Et av serveringsfatene med lokk og et av sausnebbene
Olav sine besteforeldre feiret sølvbryllup i 1954, og da ble dette serviset kjøpt. Basisdelene i middagsserviset er produsert i 1953, så det er ærverdige gamle og gode ting vi har fått. Etter det jeg har greid å spore av historie om disse tingene, så er stempelet med steinøks og årstall en sikker datering.
Stempel fra 1953
Stempel fra 1968
Delene med skåler og mugger er stemplet FF Figgjo Flint. Dette stempelet ble brukt i starten etter sammenslåingen av Stavangerflint og Figgjo Flint, før navnet ble endret til Figgjo Fajanse og kun FF ble stemplet. Dermed kan disse tilleggsdelene til serviset dateres til omkring 1968.
Boller fra mini til maxi størrelse
Jeg kan tenke meg at det må ha vært artig å finne nye deler og å kunne supplere serviset såpass lang tid etterpå. Og for oss er det herlig å ha så mange deler til både middag, dessert, servering og pynt av festbord – vi kan servere både suppe og middag til 24!
Noen av middagstallerknene og en av muggene
Vi fikk serviset like etter at vi giftet oss, litt stykkevis og delt fordi det var fordelt hos flere av svigermors søsken. Jeg synes vi var knallheldige som fikk overta alt komplett til slutt. Nå er serviset i bruk (for det er jo ikke noe morsomt å bare gjemme det bort) og oppbevares synlig i skap med glassdører sånn at vi har glede av det hver dag.
Kaffeservise i samme design finnes også. Jeg funderer noen ganger på om jeg skal ønske meg det, prøve å skaffe det til veie gjennom brukthandel kanskje? Men så tenker jeg at jeg trenger egentlig ikke det – for mye av det gode vil kanskje ta noe av glansen fra det serviset jeg gleder meg sånn over. Jeg er ikke helt sikker på navnet på vårt servise, men fra litt søk på nett mener jeg at det må være Bygdøy. Det er en veldig variasjon av blomstermotiver, artig at alt er i samme form med forskjellig dekor. Den tynne gullkanten er intakt på alle deler – og altså ikke noe servise for bruk i mikrobølgeovn!
… designet av Thorbjørn Feyling (1907 – 1985). Han var Stavanger Fajanse sin kunstneriske leder fra 1946. Stavanger Fajanse ble Stavangerflint i 1952. Hans mest kjente former er modellene «Glatt», «Standard», «Skaugum» og «Bygdøy». Formene ble masseprodusert utover 50-tallet, og påført mange ulike dekorer. Noen dekorer ble malt på for hånd mens andre dekorer ble innkjøpt som silketrykkdekorer fra utlandet.
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
Omplanting av de bittesmå spireneDet spirer og gror hos meg!
Smått om senn kommer det på plass saker og ting hjemme. Å finne det rette bordet til sofaen var sannelig ikke enkelt, men med litt intensiv innsats (og en porsjon fantasi) ble det omsider. Vi kjøpte en tv-benk i svart pianolakkblank finish, og jeg måtte bare ha et tilsvarende bord. Etter mye leting fant jeg et på Ikea, men det var bare latterlige 31 cm høyt. I alle dager, tenker jeg – er det egnet til noe annet enn å legge beina på? Løse bein var umulig å finne i fornuftig høyde, så løsningen ble til slutt å kjøpe enda et bord. Det ene ble rett og slett montert og skrudd fast oppå det andre.
Sofabordet er endelig på plass!
Jeg synes i alle fall selv det ser ganske snyggt ut. Stuekroken er romslig og praktisk, lesekroken har full oversikt. Nå venter jeg spent på gardiner, og resten av møblene.
… enn fattig og syk. Ikke er jeg fattig, og ikke er jeg syk – sånn egentlig. Jeg har bare fryktelig vondt i ryggen. Og jeg er så innmari lei av det. Jeg trodde etter den langvarige vonde armen at jeg aldri mer skulle plages og klage, men det er i grunnen ikke noe bedre å ha vondt et annet sted. Jeg kastet inn håndkleet for en tid siden og er nå sykmeldt på heltid. Jeg har ringt sykehuset og gjort dem oppmerksom på at jeg er helt klar for MR og ny legetime anytime – så er det vel bare å fortsette ventingen.
Sorry for klagingen, måtte bare sutre litt.
Nå skal jeg lese litt i boka mi mens jeg venter på å bli trøtt nok til å sove. Jeg kan anbefale denne boka, forresten. Jeg leser den for andre gang nå – mest fordi jeg vet den er god, men også fordi den boka jeg egentlig leser for tiden ligger igjen på nattbordet på hytta – og ser frem til ny bok fra Jamie Ford.
Ny bok i kjømda, les den forrige hvis du ikke alt har gjort det!
Denne helgen har vi besøk av lille Ida, Fredrik og kjæresten hans. Margrete var også hjemme med kjæresten, så det var huset fullt her. Kjekt med to stuer, og riktig så trivelig med lyd og latter fra ungdomsrommet.
Ida Sofie trasker og går, undersøker det meste og prøver ut alt som prøves kan. Vannskåla til Lukas og bøkene til bestemor var bare to av målene for utforskingen.
Lukas kan bare konstatere at det blir lite drikkevann igjenIda hopper over barnebøkene og går rett på faglitteraturen
Vi må vente nesten to måneder på spisestua! Det er jo ikke til å holde ut. Og som om ikke det er nok – sovesofaen til ungdomsstua kommer kanskje ikke før om 12 uker. Sukk. Varmepumpa blir montert første uke etter skolestart, og rekene har vi spist 🙂
Noe fikk vi i det minste med oss fra handleturenDenne sofaen (med svart stoff) skal ungdommene få boltre seg iEn ekstra varmepumpe i andre enden av huset – gulvmodell
For første gang har jeg god plass til et skikkelig langbord. Og det ønsker jeg meg! Men jakten har vært vanskelig, gitt. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil ha, som med så mye annet så vet jeg det bare når jeg finner det rette. Jeg får vel fortsette å traske rundt på møbelbutikker og nettsider. Foreløpig er dette lederbordet:
Dette spisebordet kan kanskje være det rette for meg?
Sondre fylte en feriedag med vask og polering av sykkelen sin, han var veldig fornøyd med resultatet etterpå.
Her gjøres det skikkelig arbeid
Mens han snublet frem og tilbake for å finne polish og kluter og alt han trengte, humret jeg litt for meg selv. Sondre har nemlig en egen evne til å gjøre som han som ler tre ganger av en vits; når den blir fortalt, når han får den forklart og når han forstår den. Følgende samtale fant sted på en biltur for ikke lenge siden:
Olav: Vet du hvordan du kan se på en bil at den er fra Polen? Sondre: Neei… Olav: Du ser det po’lakken Sondre: Å, hahaha
Dette broderte bildet henger på soverommet mitt, det er mamma som har sydd det. Hun har kopiert et annet tilsvarende broderi, som henger på hytta deres. Jeg har alltid syntes dette var så koselig, og nå får det fortsette å henge der det har vært i mange år.
Broderi i glass og ramme – litt mye refleks i glasset her, men teksten kommer frem likevelEn liten detaljstudie, sjarmerende og omstendelig broderi dette!
En annen liten skatt jeg har er den lille Ole Lukøje. Figuren er skåret ut av en finérplate og malt. Den hang på en soveromsdør på gamle Solfang, hjemme hos farmor og farfar. Mange år etter at de var flyttet derfra, like før huset skulle rives, var jeg på en siste nysgjerrigvisitt. Og tenk – den lille Ole hang fortsatt på døren. Da tok jeg ham med meg, og har tatt vare på ham siden. Jeg vet ikke hvor gammel han er, men minst 50 år, antar jeg. Nå henger han over nattbordet mittt.
Lille Ole Lukøje er sliten i fargene, men har fortsatt paraply og sprøyte med drømmestøv
Hver kveld dukker den gamle sangen opp i hodet mitt, den som Bestemor (min oldemor) sang for meg:
Den lille Ole med paraplyen Tekst: Peter Lemche, 1873 Melodi: Ole Jacobsen, 1873
Den lille Ole med paraplyen,
ham kender alle småfolk i byen,
hver lille pige, hver lille dreng,
han lægger sødt i sin lille seng.
Så vil han ud paraplyen brede
og uskylds hygge om lejet sprede,
da vil i drømme den lille fyr
fortælle dejlige eventyr.
Han vil fortælle om stjerner klare,
og om den dejlige engleskare,
og om den yndige lille fe,
som alle børn vil så gerne se.
Og har om dagen de artig’ været,
og kærlig fader og moder æret,
da kan så glade til sengs de gå,
og drømme smukt om Guds engle små.
Og når om morgenen solen skinner,
da vågner de med små røde kinder,
og takke Gud for, hvad de har drømt,
og kysse fader og moder ømt.
Bestemor var gift i Danmark, så jeg antar hun har sangen derfra – jeg har aldri blitt vant med den norske teksten, men jeg synger nok den danske med norsk schwung. En nydelig liten melodi er det i alle fall, mon tro om ungene husker at jeg sang den for dem da de var små?
