… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg måtte ha noe spennende å strikke på treff og valget falt på Maude Tee. Etter å ha plundra litt med strikkefasthet (prøvelapp, hva er det?) ble tredje forsøk helt innafor, og jeg kunne glad og fornøyd følge oppskriften til denne artige genseren. Jeg valgte å strikke nesten lange ermer, syns ikke jeg har bruk for t-skjorte i såpass tykt garn.
Pesto er noe av det beste jeg vet – som tilbehør til god mat. Derfor sår jeg alltid mest basilikum når det nærmer seg vår og sommer. Høstingen foregår ganske fortløpende, og nesten alt brukes i pesto som lages jevnlig så snart det finnes blader på plantene. Nå har jeg plukket rene de siste småbuskene, og det ble en ekstra dose til å putte i fryseren. Gleder meg til neste festmåltid. Og neste vår med nye planter!
Sååå trivelig å endelig få treffe noen få likesinnede på strikkefronten igjen! Strikkeweekend på Røros skulle liksom bli årets happening, og på ett vis ble det jo også det. Men det var jo noen skjær i sjøen. Deltakerantallet var ganske beskjedent, bare 45 stykker. Dette skyldtes nok både smittevern og at mange ikke tok sjansen på å reise. I tillegg var selve arrangementet litt annerledes enn jeg er vant med (bortskjemt med?) og utenom kurs/foredrag var man stort sett overlatt til seg selv.
Likevel – det var veldig kjekt å treffe igjen mange av de jeg kjente fra før, og like kjekt å bli kjent med noen nye.
Årets dille var kanskje pannebånd med tvist som Inger smittet oss med. Og så var vi mange som strikket på Maude Tee.
Røros var like vakker som alltid, men hotellet kunne med hell fått en ansiktsløftning …
… så kan man strikke småstrikk.
Nå i september har jeg fått ferdig et prinseteppe og to par sokker, i deilig alpakka-ull-garn.
Jeg er ennå ikke i mål med å bruke opp det svarte garnet, men det nærmer seg. Strikk med svart er nemlig fryktelig vanskelig nå som det blir mørkt om kveldene og synet er så begredelig som det er. Men så langt har jeg hvertfall fått unna noen nøster.
I år har jeg vasket, kardet og (så vidt) spunnet garn av nydelig trøndersau-ull. Jeg er på ingen måte i mål ennå, jeg trenger både nye(re) karder og en rokk som virker litt bedre. Men jeg er i gang, og det er skikkelig morsomt.
Nok et reste/lagergarnprosjekt er fullført. Det holdt akkurat til en bitteliten bygenser med det deilige alpakka-ullgarnet i lys grå og rødt. Eller bitteliten – den passer nok til ei småfrøken på to-tre år tenker jeg.
Dette ble en skikkelig tjukk og varm ullgenser, og jeg er veldig usikker på hvem som vil ha den! Men restegarn av Ístex Léttlopi er kraftig redusert, og noen setter sikkert pris på den etter hvert.
Onkel likte de forrige sokkene han fikk, så da strikket jeg enda et par og sendte til ham!
Jeg trengte et kjapt prosjekt igjen, og valget falt på votter med mønster fra Rauma, design no.5. Her ble det ikke det helt store innhogget i garnlageret, votteparet veier 51 gram. Men de ble ålreit, og passer ypperlig til den orange anorakken min som trolig blir brukt like mye kommende høst og vinter som tidligere år.
I sommer har jeg kost meg med å strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg på knitalong’en som Renate satte i gang.
Det er skikkelig spreke farger på denne genseren, helt i mottakerens ånd. Nå er jeg selvsagt mest av alt spent på om den passer, det er ikke helt enkelt å strikke til noen du treffer så sjelden …
