Jeg har skrevet tidligere om da jeg falt for genseren som heter Ingrid, og at jeg bestilte garn fra Amerika for å strikke denne. Og det angrer jeg virkelig ikke på!
Garnet er sååå nydelig å strikke med, og fargesjatteringene er skikkelig spennende i det håndfargede garnet. Nå er genseren på pinnene, og jeg kan omtrent ikke komme meg fort nok hjem fra jobb for å strikke. Hvis noen prøver å snakke fornuft til meg nå så må jeg nesten bare si “hysj, jeg er opptatt” 😍
Category: hobby
Publisert oppskrift: Ishav
Maria har regnet og kalkulert og testet og har nå omsider publisert oppskriften på Ishavsgenseren som jeg en gang startet på. Jeg må si jeg er litt fornøyd med å bli nevnt som opphav her, jeg tegnet det diagrammet som brukes og laget igrunnen design på både min Ishav #1 og #2 som jeg døpte Lagune. Artig. Håper riktig mange Ishavsgensere blir å se fremover!
Her er blogginnlegget mitt fra den gangen jeg mente jeg var i mål med prosjektet. Denne genseren bruker jeg fortsatt mye 🙂
Slumreteppe
Ettersom jeg var så godt i gang med lapper til Ull & omtanke ble jeg inspirert til å lage et teppe til meg selv også. For å holde disse prosjektene adskilt har jeg valgt å strikke mine lapper litt større. Og jeg prioriterer U&O slik at jeg strikker 3 lapper dit før én til meg selv. Restegarn har jeg masse av fortsatt, men det kan sannelig hende jeg virkelig får slanket garnlageret nå.
Jeg er ikke helt sikker (ennå) på hvordan jeg skal fordele lappene, men jeg har i alle fall begynt med strikkingen. Og enn så lenge har jeg reservert de varme fargene til teppet mitt, så holder jeg meg innenfor ett område liksom. Jeg satser på å få dette fullført mens det er vinter og størst behov for et godt pledd i sofaen, oppdatering kommer.
Prisen på strikketøy
Den svenske kunstneren og bloggeren Pia, Queen of Kammebornia, har skrevet et veldig bra stykke om prisen på et par vanter. Hun har virkelig satt ord på det jeg har tenkt lenge; hvorfor er vi strikkere så håpløse til å selge ting, og til en korrekt pris? Akkurat som hun skriver, så tenker jeg også at jeg nødig selger det jeg strikker. Dersom det skulle være betaling for arbeidet, så vil neppe jeg som mottar penger være særlig fornøyd med det som oftest ender i et kompromiss mellom en ellevill stykkpris for votter, eller en genser, og den prisen man for skams skyld syns man må betale.
Og for å gjenta meg selv (og bloggeren); jeg gir veldig gjerne bort gaver, jeg strikker minst like mye til andre som til meg selv. Jeg håper selvfølgelig de som mottar noe fra meg setter pris på det og verdsetter den jobben som faktisk ligger bak. Jeg vil også naturligvis at plagget brukes, ingenting ville gledet meg mer enn om noen kom tilbake med en oppbrukt genser og sa “denne har jeg brukt så mye at den er helt utslitt, kan du strikke en ny til meg?“.
Men altså; hvis du spør meg om jeg vil strikke noe for deg og “hvor mye skal du ha” så vil sannsynligvis svaret være nei – “jeg har ikke tid”, eller en annen dårlig unnskyldning. For jeg har problemer med å forklare deg at du virkelig ikke ønsker å betale det dette koster. Den svenske damen har regnet ut prisen til et par votter til 15 000 kroner (17 010 hvis de strikkes av en mann!). Hva om jeg reduserer timeprisen til bare 100 kroner, ville du da betalt 2 000 (eks. mva) for vottene?
Det har hendt at jeg har fullført en genser på under en uke, da har jeg gjerne hatt strikketid en hel helg i den perioden. Jeg vil uansett anslå arbeidstiden for et sånt ræserprosjekt til å være minst 50 timer. Er det verdt 100 kroner timen? Litt mer? Hva er en genser verdt?
Jeg håper dette forklarer litt hvorfor jeg ikke setter en pris på håndarbeidene mine. Er du snill og grei, og kanskje har bursdag eller noe, så kan jeg jo finne på å strikke noe til deg helt av egen vilje. Men jeg er vrien på bestillinger.
Sånn er det bare, sorry!
Ull & omtanke
Jeg har så smått kommet i gang med å strikke lapper til Ull & omtanke-prosjektet. Dette går kort og godt ut på å bidra med små strikkelapper som sys sammen til vakre pledd. Pleddene sendes til noen som trenger ekstra omtanke i en vanskelig tid når de gjennomgår tøff behandling mot kreft. Bildene under er lånt fra Oslo-gruppa
Prosjektet startet i Fredrikstad i 2012. Etter den tid har det kommet til lokale prosjekter i omtrent hele landet, organisert som grupper på Facebook. Søk etter ull & omtanke og hiv deg med på en lokal gruppe!
Selv har jeg forsøkt å engasjere mine strikkende kollegaer og har en boks stående på jobb der man kan legge lapper som er ferdige. I mars skal jeg være med på strikketreff, der en del av overskuddet går nettopp til dette prosjektet, i tillegg til Kreftforeningen. Dit blir alle lappene fra jobb-boksen med, og jeg tenker også det blir strikket mange nye lapper den helgen.
Garn fra Amerika
Når jeg faller for noe så er det ikke håp for meg. Sånn er det bare. Og jeg falt for garnet som heter All American Sport Weight Rambouillet, 100% ren ull, spunnet og håndfarget i Maine, USA. Dette måtte jeg bare ha!
Håndfargingen gjør hvert enkelt parti helt unikt, se bare på den herlige orange Poppy her! Fargespillet i garnet fant jeg ikke maken til hos noen andre i nære nettbutikker, så jeg endte med å bestille garnet fra Swans Island Company – et lite foretak som setter kvaliteten i høysetet for sine organiske produkter. Med personlig og rask service fra andre siden av dammen er jeg lett å få som lojal kunde! Nå skal jeg strikke en ny genser med dette garnet, en genser jeg håper skal bli en fin vår-favoritt. Venter veldig på pakke, kjenner jeg!
Lesekråke
Jeg kjøpte et par nydelige kråker, tegnet av Tanja Vean, i femtiårsgave til meg selv. Jeg digger de kråkene altså! Og her om dagen fikk jeg se et lite bilde som jeg falt fullstendig for, så da kjøpte jeg like godt det også jeg:
Nå skal denne lille skatten også opp på veggen, jeg må bare tenke ut hvor – det bør jo være i nærheten av biblioteket 🙂
Et lite prinse(sse)teppe
Jeg har strikket et babyteppe, faktisk det første jeg noen gang har laget.
Inspirasjonen kom fra det danske kronprinsparets svøp rundt tvillingene:
Surpompen
Kritiker i Morgenbladet Espen Søbye publiserte for en tid siden sin kritikk av strikkefenomenet som vi er så heldige å være en del av, i form av anmeldelse av et utvalg strikkebøker som er i handelen. Han mener at bøkene bidrar til å undertrykke kvinner, opprettholde et gammeldags kvinnesyn og at bøkene som hevder å gjøre kvinnene kreative, tvert imot gjør det stikk motsatte:
“Det er pussig – for hvor kreativt er det å følge en detaljert oppskrift? Det krever utvilsomt nøyaktighet og tålmodighet, men ligner det ikke mer på underkastelse og lydighet enn selvstendighet?”
TV2 skriver: Han mener at bøkene fremstiller kvinner som individer som «…liker å pynte seg og kle ut ungene».
“Barna blir nesten betraktet som dukker i disse bøkene. De fremstiller også strikkingen som noe naturlig og som kvinner har lært av sine mødre og bestemødre. De skaper et romantisk kvinnefellesskap som ikke finnes og som er undertrykkende”
Mange av mine med-bloggere og med-strikkere har tatt opp tråden (haha!) og kommentert utspillene hans, for eksempel amylin og hobbyugla. Og både VG (Strikking og dumskap) og Dagbladet (Tourettes og en vrang) har sine gode kronikker om temaet.
Hva skal man si …? Jeg klarer ikke å reagere på annen måte enn med et helhjertet sukk og med å tenke stakkars fyr, så lite du forstår av den kreativiteten, delingskulturen og skapergleden vi strikkere gleder oss over hver eneste dag. Stakkars surpompen!
Islandsk fargefest
Jeg strikket ferdig en islandsgenser i romjula, og den forsvant ut døra så snart Margrete fikk prøve den på seg. Dermed måtte jeg jo bare lage meg en ny.
Denne gangen strikker jeg den samme originale som for noen år siden, men med litt utradisjonell fargebruk. Jeg har også snudd oppskrifta på hodet og strikker ovenfra og ned – fordi det er mye lettere å tilpasse størrelse på den måten, og fordi det blir så uendelig mye mindre montering. Og så får jeg strikke mønsteret først og det mer kjedelige ensfargede til slutt …
Det hjalp selvsagt litt at det var salg på garn også denne uka da 😀